Anskaffelser kan redusere Hurtigbåtutslippene

Kombinasjonen av brenselceller og batterier er den beste løsningen, viser forskningsprosjekt fra NTNU. SV foreslår anbudskrav som Stortinget behandler 12.mai.

jens egil heftøy

Det er omkring 200 hurtiggående passasjerbåter i rute langs den norske kysten. Regjeringen har bestemt at det skal stilles krav om nullutslipp på disse rutene, men fordi teknologien henger etter har anbudskravet stadig blitt utsatt. 12. mai behandler Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité et forslag fra SV om å innføre anbudskravet.

– Hurtigbåter er krevende å elektrifisere. Batterier og hydrogenløsninger er dessuten betydelig tyngre enn tradisjonelle dieselmotorer. Mer vekt gir økt motstand, som igjen krever mer energi. En klassisk ond sirkel, sier forsker Samieh Najjaran ved NTNU.

Under arbeidet med sin doktograd utviklet hun en ny beregningsmetode for å finne ut hvilke hurtigbåtruter som kan gjøres utslippsfrie. Najjaran la den 220 kilometer lange strekningen Bodø-Sandnessjøen på Helgelandskysten til grunn for beregningene.

– Kan denne strekningen gjøres utslippsfri, så betyr det at så å si alle andre ruter har samme potensial. Dette er en av de mest utfordrende strekningene med mange stopp og lite tid for lading, sier Najjaran til Forskning.no.

Støtter plan om nullutslipp

Bare ti kan elektrifiseres

I beregningene som NTNU-forskerne har lagt til grunn har de vurdert flere alternativer for dagens hurtigbåtruter. Det ene alternativet er å kjøre på ren batteridrift. Det andre er en kombinasjon av batterier og hydrogendrevne brenselceller, mens det i siste er det lagt til grunn en plug-in-hybrid der batteriene lades i havn.

Forskerne har konkludert med at det bare er ti av dagens ruter som er egnet for ren batteridrift med havnelading eller batteribytte. For de andre må det benyttes en kombinasjon av løsninger. Og det er her brenselcellene kommer inn.

– Brenselceller drevet for eksempel med hydrogen, kombinert med ladbare eller utbyttbare batterier, er en god måte å gjøre hurtigbåter utslippsfrie. Men fartøyene må optimaliseres i design, både med tanke på skroglengde og hydrodynamisk motstand, sier Najjaran.

De to teknologiene utfyller hverandre og kompenserer hverandres svakheter. Der hydrogen i dag er kostbart, sliter batterier med tyngde. Samtidig gir en kombinasjon også den beste effektløsningen.

På tide med en nullutslippsløsning for Nordlands­ekspressen?

Utfyller hverandre

– Energien må fordeles mellom batteri og brenselcelle. Brenselceller fungerer mest effektivt når de kjøres jevnt, nær sitt best mulige operasjonspunkt, mens batteriene håndterer raske svingninger i effektbehov bedre, sier Najjaran.

En slik kombinasjon krever også at det bygges ut lagerkapasitet for hydrogen i havnene. Kostnaden er derimot usikker.

– Det må fylker og rederier se på for de aktuelle rutene, sier Najjaran.