Når kontrakten blir et verktøy – ikke et problem

Offentlige bygg- og anleggsprosjekter er blant samfunnets viktigste investeringer. Likevel preges mange prosjekter av konflikter, omkamper og unødvendig friksjon.

Av Tore Wiggen, konsulent Dynabyte Consulting AS

Det er lett å peke på kontrakten som problemet. Vår erfaring er sjelden kontrakten i seg selv – men hvordan den brukes.

De beste prosjektene viser at det er fullt mulig å få til noe annet: bedre samspill, høyere måloppnåelse og mer effektiv gjennomføring. Forskjellen ligger ikke først og fremst i kontraktstype eller teknologi, men i hvordan vi organiserer kompetanse, ansvar og eierskap gjennom hele prosjektets livsløp.

I mange prosjekter arbeider man fortsatt etter en «stafettpinne-modell», der ansvar overføres fra fase til fase. Da forsvinner ofte viktig innsikt om risiko, intensjon og gjennomføringsevne underveis.

De mest velfungerende prosjektene gjør det motsatte. De sikrer kontinuitet – og involverer de som skal gjennomføre kontrakten, også i utformingen av den. Kontrakten blir et felles styringsverktøy, ikke et dokument som «tilhører» én fagdisiplin.

Når kontrakten fungerer i praksis

En god kontrakt er ikke bare juridisk korrekt – den fungerer i praksis.

I komplekse prosjekter, er det avgjørende at kontrakten gjenspeiler hvordan arbeidet faktisk skal utføres. Det krever innsikt fra de som kjenner produksjonen, ikke bare fra de som utformer konkurransegrunnlaget.

I et større samferdselsprosjekt vi var involvert i, ble sentrale grensesnitt og risikoforhold konkretisert i tett samarbeid mellom tekniske fag og kontraktsressurser før utlysning. Resultatet var færre uklarheter i gjennomføringen og betydelig lavere konfliktnivå enn tilsvarende prosjekter.

Når dette lykkes, skjer noe viktig: Kontrakten blir ikke en kilde til diskusjon, men et felles referansepunkt. Den gir forutsigbarhet og struktur – og et grunnlag for å håndtere det uforutsette på en konstruktiv måte.

Anskaffelsen legger premissene

Anskaffelsesfasen er ikke bare en konkurranse om pris – den er startpunktet for samarbeidet.

Oppdragsgivere som lykkes, bruker anskaffelsen aktivt til å identifisere leverandører med reell gjennomføringsevne og vilje til samspill. Det krever mer enn tradisjonelle beskrivelser og CV-er.

Scenariobaserte evalueringer og dialogbaserte elementer kan, når de brukes riktig, gi langt bedre innsikt i hvordan leverandøren faktisk vil håndtere konkrete utfordringer i prosjektet. Dette er fullt mulig innenfor regelverket – men forutsetter at kriteriene er tydelig definert og etterprøvbare.

Når anskaffelsen brukes på denne måten, etableres ikke bare en kontrakt – men også felles forventninger til samarbeid og problemløsning.

Kontraktsoppfølging som lagarbeid

I prosjekter med høy måloppnåelse er ikke kontrakten noe man henter frem ved uenighet. Den er en integrert del av den daglige styringen.

Ledelse, tekniske fag og juridisk kompetanse jobber tett sammen om å tolke og bruke kontrakten aktivt. Fokus er ikke bare hva kontrakten sier, men hvordan den kan bidra til fremdrift og gode løsninger.

Enkle grep, som faste gjennomganger av risiko og grensesnitt, gir bedre forutsigbarhet og færre konflikter. Samtidig styrkes arbeidsmiljøet: færre overraskelser, tydeligere ansvar og større opplevelse av kontroll.

Når kontrakten brukes aktivt, flyttes energien fra posisjonering til problemløsning.

Når fag jobber sammen – ikke ved siden av hverandre

Store prosjekter lykkes ikke fordi én disiplin er best, men fordi flere fag jobber godt sammen.

Når ingeniører, jurister og økonomer utvikler en felles forståelse av prosjektets mål og risiko, blir beslutningene bedre og mer robuste. Risiko håndteres tidligere, og løsningene blir mer gjennomførbare.

Dette handler ikke om å viske ut faggrenser, men om å koble dem tettere sammen. Juristen må forstå produksjonen. Ingeniøren må forstå kontraktens konsekvenser. Økonomen må se helheten.

Da går man fra å optimalisere hver sin del – til å optimalisere prosjektet som helhet.

Et bevisst valg

Offentlige prosjekter kan levere bedre – på kostnad, kvalitet, fremdrift og samarbeid.

Men det krever bevisste valg i hvordan anskaffelser gjennomføres og kontrakter brukes. Det innebærer å gå bort fra fragmenterte arbeidsformer, og i større grad legge til rette for kontinuitet, felles eierskap og tverrfaglig samarbeid.

Spørsmålet er ikke om kontrakten er ferdigforhandlet. Spørsmålet er om den fungerer for de som skal bruke den.

Oppdragsgivere står overfor et valg: Fortsette med anskaffelser som fragmenterer ansvar – eller bruke anskaffelsen aktivt til å etablere team som tar felles eierskap til risiko og mål.

Kontrakten er ikke problemet. Men den kan bli en del av løsningen – hvis vi bruker den riktig.

Om forfatteren:

Tore Magler Wiggen er konsulent hos Dynabyte Consulting AS; spesialister innenfor offentlige anskaffelser, kontrakter, prosjektledelse, byggeledelse, logistikk og risikostyring.