«Illustrerende» merkevarer i prisskjema holdt ikke

Saksnr.: 2026/0453

KOFA 2026/0453 av 30. april 2026

Kort om saken

Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for kjøp av digitale tavler til skole/undervisning. Anskaffelsen hadde en estimert verdi på 11,2 MNOK ekskl. mva. og var lagt opp som rammeavtale med 2+2 års varighet.

Klagen gjaldt i hovedsak hvordan oppdragsgiver hadde bygget opp prisskjemaet, der flere linjer viste til konkrete merker/modeller (med «eller tilsvarende») som referanse.

Hva var tvisten?

Kan oppdragsgiver bruke konkrete merkevarer/modeller som «illustrerende referansepunkter» i prisskjemaet – eller blir det i realiteten en ulovlig merkespesifikasjon?

Oppdragsgiver gjorde gjeldende at henvisningene ikke var ment som absolutte krav, men som eksempler som skulle gi leverandørene en pekepinn på ønsket funksjon/kvalitet («illustrerende referansepunkter»).

Klager anførte på sin side at dette likevel fremstod som en styring mot bestemte produkter og at «eller tilsvarende» ikke avhjelper når oppdragsgiver ikke samtidig beskriver behovet presist nok i funksjonelle/ytelsesbaserte termer.

KOFAs resultat

KOFA kom til at oppdragsgiver brøt regelverket ved å utforme prisskjemaet i strid med forbudet mot ulovlige merkevarehenvisninger.

Nemnda tok ikke endelig stilling til om forholdet utløste avlysningsplikt, men la til grunn (for gebyrspørsmålet) at feilen kunne ha hatt innvirkning og klagegebyret skulle derfor tilbakebetales.

Hvorfor er avgjørelsen interessant?

Avgjørelsen er praktisk viktig fordi den treffer en typisk «hverdagsfelle» i vareanskaffelser: prisskjema og varelinjer blir ofte brukt til å beskrive behovet, og da blir de i realiteten en del av kravspesifikasjonen.

1) «Vi mente det bare som eksempler» hjelper ikke hvis dokumentene objektivt sett peker mot et bestemt produkt

Et sentralt poeng (som ofte går igjen i denne typen saker) er at vurderingen ikke tar utgangspunkt i hva oppdragsgiver subjektivt hadde til hensikt, men i hvordan kravene fremstår for en rimelig leverandør.

Når oppdragsgiver forklarer at merkehenvisningene var «illustrerende», er det typisk et forsøk på å vise at kravene var funksjonelle og at alternative løsninger kunne tilbys. Men KOFA ser etter om det faktisk er en reell åpning for alternativer, eller om henvisningene skaper en skjult preferanse.

2) «Eller tilsvarende» er ikke et standard-sikkerhetsnett

«Eller tilsvarende» kan være lovlig – men forutsetter at oppdragsgiver enten:

• kan beskrive behovet tilstrekkelig presist på annen måte, eller
• i det minste gjør det klart hvilke egenskaper/ytelser som gjør et produkt «tilsvarende».

Hvis leverandørene i praksis må gjette seg til egenskaper ved å slå opp en bestemt modell, er man i faresonen for at konkurransen oppleves som styrt.

3) Avlysningsspørsmålet: KOFA kan stoppe ved bevis og «innvirkning»

Selv om KOFA konkluderer med regelbrudd, betyr ikke det automatisk at nemnda tar standpunkt til avlysningsplikt. I saker som dette blir det ofte avgjørende om feilen kan knyttes til konkurransens utfall – og det kan kreve mer konkret «innvirkningsmateriale» enn det KOFA har i saken.

Dette bør oppdragsgivere gjøre

• Unngå merke/modell i prisskjema med mindre unntaksvilkårene faktisk er oppfylt.
• Hvis du likevel bruker «eller tilsvarende»: beskriv hva som er «tilsvarende» (funksjon/ytelse/krav).
• Husk at prisskjemaet ofte leses som en del av kravspesifikasjonen.
• Kvalitetssikre konkurransegrunnlaget med en «utenforstående leverandør-test»: Hvordan vil dette objektivt sett forstås?

KOFA 2026/0453 er en nyttig påminnelse: Merkevarehenvisninger lar seg ikke «kurere» ved å kalle dem illustrasjoner. Det avgjørende er hvordan konkurransegrunnlaget faktisk fremstår, og om leverandørene reelt sett får en åpen og etterprøvbar mulighet til å tilby alternative produkter.