Revidert budsjett gir nye signaler til offentlige innkjøpere

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 sender flere viktige signaler til offentlige innkjøpere og leverandørmarkedet. Strammere økonomisk styring, økte energikostnader og fortsatt høy prisvekst vil prege både offentlige anskaffelser og kontraktsmarkedet det kommende året.

Lederkommentar

I revidert budsjett  understreker regjeringen at budsjettet skal bidra til «trygg økonomisk styring» i en tid med betydelig internasjonal uro, høy inflasjon og økte renter. Samtidig peker regjeringen på at offentlige ressurser må brukes «best mulig» i møte med knapphet på arbeidskraft, økte omsorgsbehov og klimautfordringer.

For offentlige innkjøpere betyr dette økt press på kostnadskontroll, prioriteringer og mer effektive anskaffelser.

Strammere økonomi kan gi tøffere konkurranser

Regjeringen foreslår en forbedring av budsjettbalansen på 4,9 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet som ble vedtatt før jul. Samtidig reduseres bruken av oljepenger fra 2,8 til 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland.

Signalet er tydelig: offentlig sektor skal ikke bruke mer penger enn nødvendig i en periode med fortsatt høy inflasjon og renteoppgang.

Dette kan få direkte konsekvenser for offentlige anskaffelser:

• sterkere fokus på pris og totaløkonomi
• færre store investeringer som ikke er kritiske
• økt behov for gevinstrealisering og dokumentasjon
• større krav til standardisering og effektivisering

Samtidig ventes offentlig etterspørsel fortsatt å vokse med 1,7 prosent i år og 2,2 prosent neste år. Det betyr at staten og kommunene fortsatt vil være store innkjøpere, men med sterkere krav til kontroll og prioritering.

Økte energipriser vil påvirke kontrakter

Revidert budsjett er sterkt preget av krigen i Midtøsten og kraftig økte priser på olje, gass og råvarer. Regjeringen beskriver hvordan stengningen av Hormuzstredet har skapt store forstyrrelser i verdenshandelen og økt prisene på energi, kunstgjødsel, metaller og industriråvarer.

For offentlige anskaffelser kan dette få store utslag i kontrakter innen:

• bygg og anlegg
• transport
• energi
• mat og beredskap
• tekniske installasjoner
• IKT-utstyr og elektronikk

Regjeringen anslår nå en oljepris på 91 dollar fatet i 2026, betydelig høyere enn tidligere anslag. Samtidig ventes høyere gasspriser og fortsatt uro i energimarkedene.

Dette øker risikoen for nye prisjusteringer og krav om reforhandling i offentlige kontrakter.

Inflasjon og renter gir press på leverandørene

Prisveksten er nå anslått til 3,5 prosent i 2026, betydelig høyere enn tidligere forventet. Norges Bank har samtidig hevet styringsrenten til 4,25 prosent og varsler mulige nye renteøkninger.

Dette rammer særlig kapitalintensive næringer som bygg, anlegg og eiendom – områder der det offentlige er en dominerende kunde.

Mange leverandører vil derfor møte:

• høyere finansieringskostnader
• dyrere innsatsfaktorer
• økte lønnskostnader
• svakere marginer

Regjeringen peker selv på at høyere renter og svakere boligmarked vil dempe aktiviteten i byggenæringen.

Det kan føre til større risiko for konkurser, færre tilbydere og høyere priser i offentlige konkurranser.

Beredskap og forsyningssikkerhet blir viktigere

Revidert budsjett peker også på økende geopolitisk risiko og større usikkerhet i internasjonal handel. USA varsler nye tollsatser og mer proteksjonisme, noe som kan ramme norske eksport- og industribedrifter.

For offentlige innkjøpere aktualiserer dette spørsmål om:

• forsyningssikkerhet
• lagerhold
• alternative leverandørkjeder
• nasjonal beredskap
• strategiske innkjøp

Særlig innen helse, energi, forsvar og kritisk infrastruktur kan offentlige virksomheter bli nødt til å stille strengere krav til robusthet og leveringssikkerhet.

Kommunene kan få et krevende år

Selv om offentlig etterspørsel fortsatt skal vokse, varsler regjeringen samtidig økte utgifter til blant annet strømstøtte og folketrygd.

Mange kommuner opplever allerede pressede budsjetter, og kombinasjonen av høy rente, dyrere energi og økte lønnskostnader kan føre til at flere anskaffelser utsettes eller nedskaleres.

Det kan særlig ramme:

• byggeprosjekter
• vedlikehold
• digitale investeringer
• grønne omstillingsprosjekter

Samtidig vil kommunene fortsatt være avhengige av innovative og effektive anskaffelser for å håndtere knapphet på arbeidskraft og økende tjenestebehov.

Kan gi sterkere fokus på innovative anskaffelser

Paradoksalt nok kan den økonomiske usikkerheten også føre til økt interesse for smartere innkjøp og innovasjon.

Regjeringen peker på behovet for å bruke ressursene bedre og håndtere store omstillinger knyttet til klima, teknologi og arbeidskraft.

Det kan gi økt aktualitet for:

• innovative anskaffelser
• livssykluskostnader
• sirkulære løsninger
• digitalisering
• automatisering
• energieffektive bygg og tjenester

Presset økonomi kan dermed bli en driver for mer strategiske anskaffelser – ikke bare billigere innkjøp.

Et mer krevende marked fremover

Revidert nasjonalbudsjett tegner et bilde av en offentlig sektor som fortsatt skal investere og kjøpe varer og tjenester, men under langt mer krevende økonomiske forhold enn tidligere.

For offentlige oppdragsgivere betyr det økt behov for profesjonelle anskaffelser, god kontraktsstyring og bedre risikovurderinger. For leverandørene betyr det et marked med fortsatt store muligheter – men også tøffere konkurranse, høyere kostnader og større usikkerhet.