Svensk rapport:  Peker spesielt på offentlige anskaffelser som en strategisk sårbarhet

En ny svensk rapport på forskning om organisert kriminalitet tegner et alvorlig bilde av hvordan kriminelle nettverk har fått omfattende kontaktflater mot både næringsliv, arbeidsliv, velferdssystemer og offentlige innkjøp. Rapporten peker på at kriminaliteten ikke lenger kan forstås som et isolert fenomen utenfor samfunnet – men som tett sammenvevd med lovlige strukturer og økonomiske systemer.

Torbjørn Leidal

Den 123 sider lange rapporten «Samhällsgemensam lägesbild över organiserad brottslighet» er utarbeidet av det svenske samarbeidet Sverige mot organisert kriminalitet (SMOB). Analysen bygger på samkjørte registerdata fra rundt 110 registre og omfatter opplysninger om 17 millioner personer, 2,6 millioner virksomheter og over 12,8 millioner registrerte lovbruddsmistanker.

224.000 personer knyttet til miljøene

Forskerne har identifisert en «indre kjerne» på 50.165 personer som ifølge svensk politi og analyseselskapet Acta Publica vurderes å tilhøre organisert kriminalitet. Når personer med tilknytning gjennom kriminalsaker og selskapsstyrer inkluderes, vokser nettverket til hele 224.390 individer.

Rapporten konkluderer med at denne utvidede kjernen kan kobles til rundt 40 prosent av alle registrerte lovbruddsmistanker i Sverige i perioden 1995–2023. Den indre kjernen alene knyttes til omtrent 23 prosent av alle lovbruddsmistanker det siste analyserte året.

Kriminaliteten spenner fra narkotika- og voldsforbrytelser til økonomisk kriminalitet, bedragerier og våpenlovbrudd. Men rapportens hovedpoeng er at kriminaliteten også har en dyp økonomisk og institusjonell forankring som ikke nødvendigvis fanges opp av tradisjonell strafferettslig statistikk.

Tette koblinger til selskaper og offentlig økonomi

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er koblingen til det lovlige næringslivet. Ifølge rapporten har 18 prosent av personene i studiegruppen hatt roller i selskaper mellom 2015 og 2023. Totalt kan gruppen kobles til mer enn 20.000 selskaper.

Forskerne understreker at det ikke er ulovlig i seg selv å eie eller drive selskaper. Problemet oppstår når selskapsstrukturer brukes til å skaffe legitimitet, offentlige kontrakter, arbeidskraft, økonomiske transaksjoner eller skjule økonomiske verdier.

Rapporten viser samtidig at personer i og rundt de organiserte miljøene mottok store summer gjennom offentlige ordninger. Den indre kjernen mottok registrerte bidrag og ytelser tilsvarende rundt 27 milliarder svenske kroner i perioden 2015–2024. Når den utvidede kjernen tas med, stiger beløpet til rundt 178 milliarder svenske kroner.

Forskerne presiserer at tallene ikke betyr at pengene er ulovlig utbetalt, men at miljøene har omfattende kontaktflater mot arbeidsmarkedet, skattesystemet og velferdsordningene.

Offentlige anskaffelser trekkes fram som sårbart område

Rapporten peker spesielt på offentlige anskaffelser som en strategisk sårbarhet. Organisasjoner med koblinger til kriminelle miljøer forekommer både som leverandører og som oppdragsgivere i offentlige innkjøpsdata.

Ifølge forskerne ligger risikoen i at offentlige kontrakter kan bli møteplasser mellom offentlige penger, kompliserte selskapsstrukturer, underleverandører og kriminelle nettverk – særlig når kontrollen med eiere, reelle rettighetshavere og underleverandører er mangelfull.

Rapporten trekker også fram samfunnskritiske yrker som en mulig sårbarhet. Personer i de organiserte miljøene finnes blant annet innen omsorg, sikkerhet, helsevesen, finans, regnskap og offentlig administrasjon.

Forskerne understreker at dette ikke betyr at disse sektorene er infiltrert generelt, men at enkelte roller kan gi tilgang til informasjon, systemer og beslutningsprosesser som kan utnyttes av kriminelle aktører.

Advarer mot fragmentert informasjonsdeling

Et gjennomgående tema i rapporten er at organisert kriminalitet utnytter svakheter mellom ulike offentlige systemer. Når politi, velferdsdata, selskapsinformasjon og anskaffelsesdata analyseres hver for seg, risikerer myndighetene å overse viktige sammenhenger.

Forskerne mener derfor at kampen mot organisert kriminalitet må handle om mer enn politiaksjoner og straffeforfølgelse. Samfunnet må også redusere de strukturelle sårbarhetene som gjør kriminaliteten mulig over tid.

Rapportens hovedkonklusjon er at organisert kriminalitet får størst strategisk betydning når kriminell kapasitet kombineres med økonomisk og institusjonell kapasitet – altså tilgang til selskaper, offentlige systemer, politiske nettverk og legitime samfunnsstrukturer.