Kristiansand kommune rigger seg for milliard-anskaffelser og ny lovgivning

Kristiansand kjøper varer og tjenester for nærmere tre milliarder kroner hvert år. Nå står kommunen midt i flere omfattende anskaffelsesprosesser samtidig som nye lovkrav, økt fokus på bærekraft og kunstig intelligens endrer innkjøpsarbeidet i offentlig sektor.

Torbjørn Leidal

Blant de største prosjektene som pågår er arbeidet med nytt felles pasientjournalsystem for alle kommunene i Agder. I tillegg er flere store byggeprosjekter under utvikling, blant annet to nye skoleprosjekter der ansatte fra Anskaffelsesavdelingen vil involveres i prosessene i løpet av andre halvår. Den samlede prosjektkostnaden for de to prosjektene er ventet å nærme seg 900 millioner kroner eksklusive merverdiavgift.

– Dette er store og komplekse anskaffelser som krever betydelige ressurser og tett oppfølging, sier anskaffelsessjef Øyvind Stenvik Andersen i Kristiansand kommune. Vi er nysgjerrig på hvordan det er å være anskaffelsessjef i den største kommunen sør i landet, og blid sørlending som han er, får vi kjapt svar på spørsmålene som opptar han.

Størrelse gir fagmiljø og robusthet

Mens mange mindre kommuner opplever offentlige anskaffelser som krevende, mener Kristiansand kommune at størrelsen gir klare fordeler.

– Som større kommune har vi flere dedikerte ressurser som jobber konkret med anskaffelsesfaget. Det gjør det mulig å bygge et sterkere fagmiljø enn det som ofte er mulig i mindre kommuner, sier Andersen.

Han peker også på at større organisasjoner blir mindre sårbare ved turnover og sykefravær fordi kompetansen er fordelt på flere ansatte.

Klima og miljø gir nye utfordringer

Kommunen opplever mange av de samme utfordringene som andre offentlige innkjøpere i Norge. Arbeidet handler både om å sikre gode avtaler og å sørge for høy avtaledekning som møter kommunens behov.

Samtidig trekkes klima- og miljøkrav frem som et område i rask utvikling.

– Vi jobber kontinuerlig med hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas i offentlige anskaffelser. Her er markedet i stadig endring, og det krever at vi utvikler oss fortløpende, sier Andersen.

Revisjoner avdekket forbedringspunkter

Kristiansand kommune har, som mange andre store kommuner, vært gjennom flere revisjoner knyttet til anskaffelser og investeringsprosjekter.

I 2024 gjennomførte kommunerevisjonen et forvaltningsrevisjonsprosjekt av investeringsprosjekter i kommunen. Revisjonen avdekket blant annet forbedringspotensial innen dokumentasjon og arkivering.

Det ble også gjennomført en forenklet etterlevelseskontroll innenfor del I av anskaffelsesregelverket samme år. Her ble det avdekket manglende dokumentasjon og manglende anskaffelsesprotokoller i enkelte anskaffelser som var håndtert ute i linjeorganisasjonen.

Kommunen har i etterkant styrket opplæringen og utviklet nye maler som er lagt inn i kvalitetssystemet til hjelp for kommunens ansatte.

– Å bli kikket i kortene av kommunerevisjonen er nyttig. Vi tar alltid med oss læringspunkter som brukes til forbedringer videre, sier Andersen.

Jobber med ny strategi før lovendringer

Stortinget vedtok 5. februar 2026 endringer i anskaffelsesloven som trer i kraft 1. juli 2026. Samtidig varsler EU Kommisjonen forslag til nytt europeisk anskaffelsesregelverk samme dato.

Kristiansand kommune erkjenner at arbeidet med å tilpasse seg den nye lovgivningen har tatt tid.

– Vi er litt på etterskudd, men skal ha på plass en revidert strategi innen sommeren som ivaretar føringene i det nye lovforslaget, sier Andersen.

Strategien skal publiseres på kommunens nettsider i tråd med de nye lovkravene.

Åpen for nasjonal strategi

Andersen ser både fordeler og utfordringer ved en mulig nasjonal anskaffelsesstrategi etter modell fra Sverige og Finland.

Han mener en nasjonal strategi kan gi en tydeligere felles retning og bidra til økt profesjonalisering og bedre strategisk styring av offentlige innkjøp.

Samtidig peker han på at økte krav kan gjøre regelverket mer komplisert og føre til større forskjeller mellom kommunene.

– Det vil kunne gi høyere krav til kompetanse og strategisk forståelse, og det kan bli store forskjeller i hvordan kommunene klarer å følge dette opp i praksis, sier han.

Etterlyser enklere regelverk

Når det gjelder de kommende endringene i både norsk og europeisk anskaffelsesregelverk, håper Andersen særlig på forenklinger.

– Det er jo en grunn til at EU-kommisjonen ønsker endringer. Man har sett at dagens regelverk ikke har levert godt nok når det gjelder konkurranse, kompleksitet og bærekraft, sier han.

Han håper lovendringen vil medføre mindre byråkrati og større fokus på resultater fremfor omfattende formalitetskrav fremover.

Satser på kunstig intelligens

Kunstig intelligens er også på vei inn i anskaffelsesarbeidet i Kristiansand kommune.

Anskaffelsesavdelingen har etablert et eget punkt i  egen virksomhetsplan som omhandler trygg og hensiktsmessig bruk av KI. Det er opprettet en intern arbeidsgruppe i avdelingen som skal jobbe konkret med temaet gjennom året.

Samtidig ser kommunen nye muligheter i kommende KGV- og KAV-systemer som inkluderer KI-funksjonalitet.

– Vi ser økte muligheter for bruk av KI i nye KGV-systemer som kommer på markedet, og kommunen vil trolig gjennomføre en ny konkurranse på området i løpet av neste år, avslutter anskaffelsessjef Øyvind Stenvik Andersen i Kristiansand kommune.

(KGV = konkurransegjennomføringsverktøy)