LUP vil løfte innovative anskaffelser med ny lov i ryggen

 Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) mener den nye norske anskaffelsesloven vil gi offentlig sektor sterkere insentiver til å bruke innovative anskaffelser som verktøy for å utvikle bedre tjenester og mer effektive løsninger, sier daglig leder Ingebjørg Harto.

Torbjørn Leidal

LUP er selve inkarnasjonen av OPS – eid av KS og NHO. Vi har derfor invitert LUPs daglige leder Ingebjørg Harto til et dybdeintervju, hvor vi setter søkelyset på hva de er mest opptatte av i dag.

– Nå handler det om å sørge for at innovative anskaffelser fortsatt løftes frem av offentlig sektor –kommuner og fylkeskommuner og staten. Vi må ta i bruk den innkjøpsmakten som ligger der, svarer Harto. Hun peker på at den kommende anskaffelsesloven tydelig fremhever innovasjon som et viktig virkemiddel.

LUP arbeider i dag tett med flere av landets største offentlige innkjøpere for å øke forståelsen for metodikken bak innovative anskaffelser.

– Vi prøver å mobilisere internt hos innkjøperne, få frem metodikken og mulighetsrommet. Eksemplets makt er det viktigste. Derfor ønsker vi å løfte frem gode prosjekter både for partnerne våre og for andre aktører som trenger mer kunnskap om innovative anskaffelser, sier hun.

Slik fungerer LUP-modellen

LUP-modellen bygger på en strukturert prosess for markedsdialog og innovasjon i offentlige anskaffelser.

Først må virksomheten definere behovet som skal løses, fremfor å beskrive et ferdig produkt. Deretter gjennomføres markedsdialog gjennom blant annet veiledende kunngjøringer i Doffin, dialogkonferanser og én-til-én-møter med leverandører.

Basert på innsikten fra markedet utformes konkurransegrunnlaget med funksjonskrav fremfor detaljerte spesifikasjoner. Det åpnes ofte for forhandlinger og utviklingsløp, der innovasjon, kvalitet og livssykluskostnader vektlegges sterkere enn laveste pris alene.

I siste fase kan løsninger testes gjennom piloter eller prototyper før det endelige kjøpet gjennomføres.

LUP mener denne arbeidsformen gjør det mulig for offentlig sektor å få tilgang til løsninger som ennå ikke finnes i markedet – samtidig som næringslivet får mulighet til å utvikle nye produkter og tjenester med et offentlig marked som første kunde.

Behov fremfor ferdige løsninger

Metodikken vil ikke endres vesentlig som følge av den nye norske anskaffelsesloven. Tvert imot mener Harto at loven bygger opp under måten innovative anskaffelser allerede gjennomføres på.

– Den nye loven gir et sterkere insentiv til å tenke behov fremfor løsning, og til å gjennomføre felles anskaffelser fremfor enkeltstående anskaffelser. Samtidig handler det om å bruke markedet som en utløsende faktor for nye og bedre løsninger, sier Ingebjørg Harto.

Hun peker på at målet er mer  kostnadseffektivitet  og bedre løsninger til lavere kostnader.

Norge ligger langt fremme i Europa

Samtidig som Norge innfører ny anskaffelseslov 1.juli, arbeider også EU Kommisjonen med nytt regelverk på området. Lovforslaget skal etter planen innarbeides i Norge og EU i løpet av 2027.

LUP har vært i dialog med EU-kommisjonen om utviklingen, og mener Norge allerede er blant de ledende landene i Europa på innovative anskaffelser.

– EU Kommisjonen ønsker i enda større grad å legge til rette for behovsdrevne anskaffelser som normal praksis for å løfte europeisk konkurransekraft. Det ser vi veldig positivt på, sier Harto.

Hun  viser også til at EU også jobber med en  en egen innovasjonsregulering (Innovation Act) .

– Det at innovative anskaffelser løftes tydelig frem i regelverket, er noe EU legger opp til, og det ser vi frem til, sier Ingbjørg Harto.

Flest innovasjonspartnerskap i Europa

Et av områdene hvor Norge trekkes frem som foregangsland, er bruk av innovasjonspartnerskap – en anskaffelsesprosedyre som ble introdusert av EU i 2016–2017.

– Norge er det landet som har gjennomført flest innovasjonspartnerskap i Europa. Det skyldes blant annet samarbeidet mellom LUP, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Innovasjon Norge, sier hun.

LUP deltar også i et europeisk konsortium som har søkt om midler gjennom Horizon Europe. Målet er å videreutvikle lignende innovasjonshuber for anskaffelser som LUP i flere europeiske land.

Svar på søknaden ventes i juni.

Vedvarende utfordring

I LUPs program for nye strategi «LUP mot 2030» peker Harto på en vedvarende utfordring: Mange offentlige innkjøpere velger fortsatt de tryggeste løsningene fremfor å utfordre markedet.

LUP ble etablert i 2010 for å hjelpe kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser. Programmet fungerer som en kobling mellom offentlige behov og private leverandører, med mål om å utvikle nye og mer bærekraftige løsninger.

Ifølge årsrapporten har LUP så langt bidratt til rundt 500 innovative anskaffelser. Flere av prosjektene skal ha gitt samfunnsgevinster i milliardklassen gjennom nye løsninger, og  tjenester og raskere og billigere klimaomstilling.

Vil bruke innkjøpsmakten mer offensivt

LUP peker i sin strategi på at offentlige anskaffelser i større grad må brukes som et strategisk verktøy for innovasjon. Programmet mener mange offentlige virksomheter fortsatt spesifiserer ferdige løsninger i stedet for å beskrive hvilke behov som skal løses.

Dermed risikerer oppdragsgivere å gå glipp av ny teknologi og nye arbeidsmetoder som allerede finnes i markedet.

– Offentlig sektor har stor innkjøpsmakt og er en viktig drivkraft for innovasjon og grønn omstilling når virksomhetene utfordrer markedet tidligere i prosessen, sier Ingebjørg Harto.

 Offentlige anskaffelser som driver av eksport

En god posisjon på hjemmemarkedet har stor betydning for bedriftenes mulighet for eksport. Både når det gjelder helseinnovasjon og  og grønne maritime anskaffelser, jobber LUP dedikert med at offentlige anskaffelser bygger oppunder dette. Både i helseforetakene og i kommunal sektor, er potensialet stort I sistnevnte  pågår flere store anskaffelser om fremtidens elektroniske pasientjournal, som vi har skrevet om i intervjuet med anskaffelsessjefen i Kristiansand kommune.

For maritim sektor har LUP-programmet samlet offentlige innkjøpere, rederier og leverandørmiljøer på nasjonale arenaer for å få fart på utrulling av nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter. Målet er å bidra til raskere innfasing av utslippsfrie fartøy og samtidig styrke norsk leverandørindustri innen grønn maritim teknologi, sier Harto.

Tettere samarbeid om digitalisering

LUP har også vært i dialog med Digitaliseringsrådet om hvordan innovative anskaffelsesmetoder kan integreres sterkere i statlige IT- og digitaliseringsprosjekter.

Programmet mener store offentlige digitaliseringsprosjekter ofte har for liten markedsdialog i tidlig fase, noe som kan føre til mindre fleksible løsninger og svakere innovasjon, avslutter Ingebjørg Harto, daglig leder i LUP.