Vil profesjonalisere offentlige innkjøp
– offentlige anskaffelser bør utvikles som et eget fagområde, sier førsteamanuensis Marius Langseth ved Høyskolen Kristiania og senterleder i Anskaffelsesakademiet.
Offentlige innkjøpere forvalter noen av de største pengestrømmene i norsk økonomi. DFØ anslår at rundt 5000 personer arbeider med offentlige anskaffelser i Norge. Det innebærer at hver innkjøper i gjennomsnitt håndterer anskaffelser for om lag 167 millioner kroner i året.
Samtidig har offentlige anskaffelser fått en stadig viktigere rolle innen bærekraft, innovasjon, sikkerhet og beredskap. Likevel finnes det fortsatt få formelle krav til utdanning for mange av dem som arbeider med offentlige innkjøp. Førsteamanuensis Marius Langseth ved Høyskolen Kristiania og senterleder i Anskaffelsesakademiet mener at dette er en av de største utfordringene for fagområdets videre profesjonalisering.
Anskaffelsesakademiet er et nasjonalt samarbeid mellom akademiske institusjoner og sentrale aktører innen offentlige anskaffelser. Partnerne inkluderer NTNU, Norges Handelshøyskole (NHH), Universitetet i Bergen, Nord universitet, Høgskolen i Molde og Kristiania samt DFØ, LO, NHO, Virke og Sykehusinnkjøp. Akademiet arbeider for å styrke forskning, utdanning og kunnskapsdeling innen offentlige anskaffelser.
Manglende krav gir svak etterspørsel
Langseth peker på at det er krevende å bygge opp helhetlige utdanningstilbud når det i liten grad stilles krav til formell innkjøpskompetanse i stillingsutlysninger og ansettelsesprosesser.
– Så lenge det ikke finnes tydelige krav eller forventninger til utdanning innen offentlige anskaffelser, blir det også vanskelig å bygge opp større og mer langsiktige utdanningsløp. Utdanning utvikles normalt i samspill med etterspørselen fra arbeidslivet, sier han.
Han understreker samtidig at det allerede finnes mange dyktige innkjøpere i offentlig sektor, men mener rollen har blitt langt bredere og mer kompleks de siste årene.
– Offentlige innkjøpere skal ikke bare følge regelverket. De må også håndtere spørsmål knyttet til blant annet bærekraft, sikkerhet, digitalisering, innovasjon, markedsdialog og leverandøroppfølging. Det øker behovet for mer systematisk kompetanseutvikling, sier Langseth.
Ønsker å utvikle et eget fagområde
Langseth mener offentlige anskaffelser i større grad bør forstås som et eget tverrfaglig fagområde.
– Offentlige anskaffelser handler ikke bare om juss eller administrasjon. Fagområdet kombinerer elementer fra økonomi, jus, ledelse, logistikk, psykologi/sosiologi, teknologi, bærekraft, strategi og offentlig forvaltning. Derfor bør offentlige anskaffelser i større grad utvikles som et eget tverrfaglig fagområde, sier han.
Han mener dette også er nødvendig for å utvikle en tydeligere profesjonsforståelse, sterkere fagmiljøer og mer helhetlige utdanningsløp over tid.
Internasjonal utvikling
Ifølge Langseth er profesjonalisering av offentlige innkjøp ikke bare en norsk diskusjon. Både OECD og EU har de siste årene løftet frem behovet for sterkere kompetanse, kompetansemodeller og mer systematisk profesjonalisering av offentlige innkjøp.
EU-kommisjonen vedtok i 2017 en anbefaling om profesjonalisering av offentlige innkjøpere og har senere utviklet kompetanserammeverket ProcurComp. OECD peker samtidig på at offentlige anskaffelser i økende grad ses på som en strategisk funksjon, ikke bare en administrativ oppgave.
– Utviklingen internasjonalt viser at offentlige anskaffelser i økende grad behandles som et strategisk kompetanseområde på linje med andre etablerte profesjoner i offentlig sektor, sier Langseth.
Han peker samtidig på at Norge allerede har sterke fagmiljøer og mye praktisk kompetanse, men mangler et mer samlet utdanningsløp og en tydeligere nasjonal kompetansestruktur.
Langseth trekker også frem Sverige som et eksempel på et land der det arbeides systematisk med å etablere offentlige anskaffelser som et eget fagområde. Blant annet har Umeå universitet etablert en mastergrad i offentlige anskaffelser.
Sveriges første mastergrad i offentlig innkjøp – hva betyr det for norske innkjøpere?
Ønsker å bygge kunnskapsgrunnlag
Anskaffelsesakademiet arbeider nå med å styrke både forskning og fagutvikling på området. Akademiet har blant annet etablert bokserien Public Procurement Pathways. Den første utgaven handlet om bærekraft, mens kommende utgaver skal handle om sikkerhet og beredskap, og senere digitalisering og innovasjon.
– Målet er å bidra til et sterkere faglig fundament som på sikt kan brukes til å utvikle mer helhetlige utdanningstilbud og en tydeligere kompetansestruktur for fagområdet, sier han.
I dag finnes det enkelte studiepoenggivende kurs og videreutdanningstilbud ved de ulike utdanningsinstitusjonene, men ingen samlet profesjonsutdanning innen offentlige anskaffelser i Norge.
Kan komme tydeligere kompetansekrav
Langseth mener det på sikt kan bli naturlig med tydeligere kompetansekrav i sektoren, men understreker at dette må utvikles gradvis i samspill mellom akademia, arbeidsgivere og myndigheter.
– Hvis offentlige anskaffelser skal utvikles videre som profesjon, må vi først bli enige om hvilken kompetanse som forventes. Parallelt kan det utvikles utdanningstilbud som bygger denne kompetansen, sier han.
Han tror også at tydeligere faglige forventninger kan bidra til å styrke statusen til anskaffelsesfeltet og gjøre det lettere å bygge langsiktige fagmiljøer.
Samler forskning og praksis
Anskaffelsesakademiet planlegger også en forsknings- og utdanningsdag i november, der forskere, offentlige virksomheter, leverandører og myndighetsaktører skal diskutere utviklingen i anskaffelsesfeltet. Årets tema er digitalisering og innovasjon.
– Vi ønsker å samle både akademia og praksisfeltet. Skal offentlige anskaffelser utvikles videre som et strategisk og kunnskapsbasert fagområde, må forskning, utdanning og praksis utvikles tettere sammen i årene som kommer, sier Langseth.
Kilde:
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!