Ny NOU varsler større rolle for innovative anskaffelser i kommunal velferd

Kommunenes innkjøpsmakt må brukes langt mer strategisk dersom Norge skal klare å møte framtidens velferdsutfordringer. Det er ett av hovedbudskapene i NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen», som ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet denne uken.

Torbjørn Leidal

Utredningen peker på at kommunesektoren står foran et dramatisk press fra flere kanter samtidig: flere eldre, knapphet på arbeidskraft, svakere økonomisk handlingsrom og økende behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig mener utvalget at offentlige anskaffelser kan bli et langt viktigere virkemiddel for innovasjon, skalering og utvikling av nye løsninger enn det de er i dag.

Vil samle kommunenes innkjøpskraft

Utvalget foreslår blant annet å utrede en nasjonal felles innkjøpstjeneste for kommunene. Målet er å styrke kommunenes evne til både ordinære anskaffelser og mer komplekse innovative anskaffelser.

I rapporten pekes det på at dagens kommunale innovasjonsarbeid ofte stopper i pilotfasen. Mange gode løsninger utvikles lokalt, men blir sjelden implementert i større skala eller delt systematisk mellom kommuner. Utvalget omtaler dette som en form for «pilotsyke».

For å motvirke dette foreslås et nasjonalt skaleringsfond på én milliard kroner årlig over ti år. Fondet skal bidra til at vellykkede løsninger kan videreutvikles, standardiseres og tas i bruk av flere kommuner.

Anskaffelser trekkes fram som innovasjonsmotor

Utvalget mener kommunene må opptre mer samlet overfor leverandørmarkedet. Ifølge NOU-en kan sterkere koordinering gi tydeligere signaler til næringslivet, redusere investeringsrisiko og gjøre det enklere å utvikle løsninger som kan skaleres nasjonalt.

Særlig trekkes teknologi, helseteknologi og KI-baserte løsninger fram som områder hvor offentlige anskaffelser kan få stor betydning. Samtidig understrekes det at kunstig intelligens må tas i bruk på en måte som styrker tillit, faglighet og menneskelig nærhet i tjenestene.

Utvalget peker også på at dagens virkemiddelapparat er fragmentert, med mange små støtteordninger og manglende koordinering mellom sektorer og nivåer. Dette gjør det vanskelig for kommunene å arbeide langsiktig med innovasjon og omstilling.

Etterlyser mer praksisnær innovasjon

Et sentralt forslag er etableringen av et nytt praksisnært innovasjonsprogram for kommunesektoren, med en foreslått ramme på minst to milliarder kroner. Programmet skal støtte utvikling av nye arbeidsformer, forebyggende tiltak, digitale løsninger og nye samarbeidsmodeller mellom offentlig sektor, næringsliv og frivillighet.

Utvalget mener framtidens velferd ikke kan løses av offentlig sektor alene, men krever tettere samskaping mellom kommuner, leverandører, frivillighet, forskningsmiljøer og innbyggere.

For leverandørmarkedet kan NOU-en varsle en tydeligere dreining mot større standardisering, mer samordnede anskaffelser og økt etterspørsel etter dokumenterbare gevinster og skalerbare løsninger.

Kan få stor betydning for anskaffelsesmarkedet

Forslagene kan få betydelige konsekvenser for både kommunal innkjøpsorganisering og leverandørmarkedet de kommende årene. Dersom regjeringen følger opp anbefalingene, kan innovative anskaffelser få en langt mer sentral rolle i utviklingen av framtidens helse- og velferdstjenester.

Utvalget understreker samtidig at tiden for nye utredninger alene er over.

– Dette er ikke tiden for flere utredninger alene, men for beslutninger som sikrer bærekraftige tjenester, styrker fellesskapet og gir kommunene handlingskraft til å møte framtida med trygghet og kvalitet, heter det i NOU-en.

Du kan lese hele rapporten her.