Stranda kommune gikk for langt i å rette feil i opprinnelig evaluering

KOFA sak 2026/0603 av 29 mai 2026

Torbjørn Leidal

Klager: Mesta AS

Innklaget: Stranda kommune

Kort om saken

Stranda kommune kunngjorde en åpen tilbudskonkurranse for opparbeiding av teknisk anlegg for 2. byggesteg av byggefelt Berget i Geiranger. Tre leverandører leverte tilbud: Mesta AS, Opshaug AS og Stranda Anleggsservice AS.

Tildelingskriteriene var fastpris (50 %), klima- og miljøkriterium (30 %) og kvalitet/gjennomføringsevne (20 %). Kontrakten ble opprinnelig tildelt Stranda Anleggsservice AS.

Etter klage og midlertidig forføyning fra Sunnmøre tingrett erkjente kommunen at den hadde gjort feil i evalueringen, og gjennomførte derfor en ny tilbudsevaluering. Den nye evalueringen opprettholdt det samme konkurranseutfallet – og det var nettopp den nye evalueringen som ble gjenstand for KOFAs prøving.

Hva var tvisten?

Kjernen i saken var om kommunens «feilretting» av den opprinnelige tilbudsevalueringen var lovlig.

Kommunen hadde i avklaringsmøtet stilt et absolutt krav om at lastebiler og anleggsmaskiner skulle bruke biodiesel. Fordi dette var et absolutt krav, var det i strid med regelverket å la det inngå som et konkurransefortrinn i tilbudsevalueringen. Kommunen erkjente feilen og gjennomførte ny evaluering – men oppjusterte Mesta AS med bare ett poeng for biodiesel-feilen, til tross for at biodiesel i den opprinnelige begrunnelsen var trukket frem som et «spesielt» relevant moment for et samlet trekk på syv poeng.

Mesta anførte at ett poeng ikke var en reell korreksjon av feilen, men en etterfølgende tilpasning av skjønnet for å beholde det ønskede konkurranseutfallet.

I tillegg hadde kommunen i den nye evalueringen oppjustert valgte leverandørs tilbud (Stranda Anleggsservice AS) med ett poeng, under henvisning til at det hadde vært feil å trekke for manglende ISO 14001-sertifisering. Mesta bestred at dette var tilstrekkelig dokumentert.

KOFAs resultat

KOFA ga Mesta AS medhold.

Nemnda konkluderte med at Stranda kommune hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å omgjøre tilbudsevalueringen basert på endret skjønnsutøvelse – ikke en ren korreksjon av feilen.

Nemndas begrunnelse i korthet:

• Biodiesel ble i den opprinnelige begrunnelsen fremhevet som ett av to «spesielt» relevante forhold for et trekk på syv poeng. Det er lite troverdig at biodiesel kun utgjorde ett av de syv poengene.
• De to negative forholdene ble omtalt på samme måte i begrunnelsen, og det ble ikke forklart at de skulle ha hatt ulik poengmessig vekt.
• Kommunen hadde ikke konkretisert hva som begrunnet de resterende fire-fem poengene i trekket.
• Når det er tvil om den opprinnelige skjønnsutøvelsen er endret i etterkant, er det oppdragsgiver som bærer tvilsrisikoen.

Derimot hadde nemnda ingen innvendinger mot oppjusteringen av valgte leverandørs tilbud med ett poeng for ISO-feilen, da det var tilstrekkelig sannsynliggjort at tilbudet hadde blitt trukket for manglende ISO 14001.

Klagegebyret ble tilbakebetalt til Mesta AS.

Hvorfor er avgjørelsen interessant?

Denne avgjørelsen er interessant fordi det er en av de tilfellene der KOFA overprøver innkjøpsfaglig skjønn ved poengsetting. Her er de viktigste læringspunktene:

1. Oppdragsgiver kan ikke «omvurdere» under dekke av feilretting

Regelverket gir oppdragsgiver rett – og plikt – til å korrigere ulovlige evalueringer. Men rettingen må være avgrenset til selve feilen. Denne saken viser at KOFA vil se nøye på om en «korreksjon» i realiteten er en ny skjønnsmessig vurdering som er tilpasset for å beholde det opprinnelige utfallet, og om ny poengsetting er forsvarlig.

2. Begrunnelsen låser handlingsrommet

Kommunen hadde i sin begrunnelse trukket særskilt frem biodiesel som en sentral årsak til poengtrekket. Da kan man ikke i ettertid hevde at det bare utgjorde en liten del av trekket. En uklar eller ufullstendig begrunnelse rammer oppdragsgiver – ikke leverandøren.

3. Absolutte krav kan ikke brukes som tildelingskriterier

Dette er et klassisk, men stadig aktuelt, problem: krav som stilles som absolutte vilkår i konkurransegrunnlaget, kan ikke samtidig gi konkurransefortrinn i evalueringen. Her hadde kommunen selv stilt krav om biodiesel som absolutt i et avklaringsmøte, noe tingretten og KOFA begge la til grunn.

4. ISO-sertifisering som tildelingskriterium krever klar forankring

Nemnda bekrefter at miljøstyringssystemer som ISO 14001 i utgangspunktet knytter seg til leverandøren – ikke til ytelsen. Slike systemer kan brukes som tildelingskriterium, men bare dersom det i konkurransegrunnlaget er gitt tilstrekkelig klare opplysninger om hvordan det påvirker ytelsen og evalueringen. Det var ikke gjort her.

5. Tvilsrisikoen ligger hos oppdragsgiver

Ved skjønnsmessige tildelingskriterier og små poengforskjeller har oppdragsgiver en særlig plikt til å sikre etterprøvbarhet. Klarer man ikke å dokumentere at feilrettingen er avgrenset og konsistent, er det oppdragsgiver som må bære risikoen.