Smutthull i sykehjemskontrakt i Bergen?

Harald Alfsen Advokat partner, Stiegler Advokatfirma AS

Lederartikkelen på anskaffelser.24 den 26 mai 2026 henviser til politikere i Bergen. Som har varslet at de vil bruke «alle nødvendige politiske, juridiske og økonomiske virkemidler» for å avslutte sykehjemsavtaler med private dersom makten skifter.

Offentlige anskaffelser er ikke valgkampsak

Hvilke juridiske regler gjelder for avtalen? Utgangspunktet ved alle offentlige anskaffelser er at anskaffelsesreglene gjelder frem til signering av kontrakten. Deretter gjelder kontrakten.

Når det gjelder anskaffelsesreglene i denne kontrakten gjelder, ifølge konkurransegrunnlaget, Lov om offentlige anskaffelser og Forskrift om offentlige anskaffelser Kapittel IV: Helse- og sosialtjenester. Hverken loven eller denne forskriften har regler for maksimal lengde av denne type kontrakt. Men på et tidspunkt vil for lang lengde kunne være problematisk i forhold til lovens konkurranseprinsipp. I denne saken er det dog forståelig at lengden er på 8 år, pluss mulighet for 2 års forlengelse. Leverandører trenger en viss tid for å komme i god drift. Og både leverandør, kommunen, og ikke minst beboere og deres pårørende er avhengig av kontinuitet. Varigheten kan neppe politikerne gjøre noe med.

Kontrakten i dette tilfelle er i utgangspunktet en normal tjenestekontrakt. Med omfattende krav til ytelsene, og konsekvenser ved kontraktsbrudd. Kommunen kan som hovedregel bare heve kontrakten ved vesentlig kontraktsbrudd, slik gjeldende rett tilsier.

Men kontrakten har et par unntak, som kan være et smutthull for politikere som ønsker å utfordre kontrakten.

For det første har kommunen en ensidig rett til å kreve endringer av oppdraget. Og leverandøren har plikt til å gjennomføre endringen, selv om det ikke er avklart hvilken virkning endringen vil ha. En «endring» er normalt både tillegg og fradrag. Det betyr at kommunen kan redusere kontrakten på egen hånd, og leverandøren har det man kaller «hoppeplikt». Hvor stor reduksjon leverandøren må tåle er vanskelig å si. I kapittel IV i forskriften er det ingen begrensning for dette. Derfor er det først når endringen er i strid med lovens krav til forutberegnelighet og forholdsmessighet man kanskje kan si at endringen er ulovlig. Kommunen kan altså redusere kontrakten betydelig.

For det andre har kommunen etablert en kreativ hjemmel for noe de kaller «Midlertidig stansing». De kan, uten å begrunne det eller uten å angi varighet, stanse kontrakten. Og da kun erstatte leverandørens dokumenterte kostnader til omdisponering av personell, i tillegg til andre direkte kostnader. Det blir en slags frys av kontrakten, der leverandøren ikke har rett til å få dekket sitt fortjenestetap for gjenstående del av kontrakten. I praksis kan kontrakten stanses til den utgår, og ligner en oppsigelse. Denne bestemmelsen er også uvanlig, og hensikten med den burde ha fremkommet klarere. Også her vil utøvelsen av denne ensidige hjemmelen kunne være i strid med lovens krav til forutberegnelighet og forholdsmessighet.

Politikere i Bergen som er motstander av konkurranseutsetting av sykehjem har tilsynelatende gode kort på hånden. Men det er ikke problemfritt å skulle benytte seg av mulighet til å endre eller stanse kontrakten.