Kanskje kommer….EU Kommisjonens nye forslag til anskaffelseslov i juli, august eller september

 

EU varsler omfattende reform av offentlige anskaffelser: Digitalisering, europeiske preferanser og innovasjon i sentrum, sa svenske Ellen Haussel Heldahl, jurist og ekspert på offentlige anskaffelser i EU-kommisjonen Stakeholder expert group for public procurement hos NHO`s Anskaffelseskonferanse tirsdag.

Torbjørn Leidal

EU-kommisjonen forbereder nå det som kan bli den største reformen av regelverket for offentlige anskaffelser på over et tiår. Målet er å bruke Europas samlede offentlige innkjøpsmakt på rundt 2,5 billioner euro årlig til å styrke europeisk konkurransekraft, fremme innovasjon og redusere avhengigheten av aktører utenfor Europa.

Det kom frem under Ellen Haussel Heldahl, jurist og ekspert på offentlige anskaffelser. EU-kommisjonen Stakeholder expert group for public procurement sin gjennomgang av arbeidet med revisjonen av anskaffelsesregelverket, der digitalisering, innovasjon og såkalt «European Preference» trekkes frem som sentrale elementer.

Vil erstatte dagens system med digitale løsninger

Et av hovedgrepene som diskuteres er en omfattende digitalisering av offentlige anskaffelser i Europa. Dagens systemer beskrives som fragmenterte og lite egnet til å utnytte data.

I dag er store deler av informasjonen begrenset til kunngjøringsdata, mens transaksjonsdata og kontraktsoppfølging i liten grad er tilgjengelig på europeisk nivå.

EU arbeider derfor med å etablere et felles europeisk datarom for offentlige anskaffelser. Målet er å skape standardiserte løsninger som gjør det mulig å følge en anskaffelse gjennom hele livsløpet – fra planlegging til siste faktura.

Forslaget innebærer blant annet:

• Felles europeiske standarder for anskaffelsesdata.
• Unike anskaffelses-ID-er som følger kontrakten gjennom hele prosessen.
• Bedre integrasjon mellom offentlige registre og innkjøpssystemer.
• Økt bruk av API-er og interoperable løsninger.

Bakgrunnen er blant annet behovet for bedre kontroll med offentlige midler, bekjempelse av korrupsjon og mer effektiv bruk av kunstig intelligens.

AI krever bedre data

EU ser samtidig et betydelig potensial for kunstig intelligens i offentlige anskaffelser.

Forutsetningen er imidlertid tilgang på strukturert og pålitelig data.

– Gode AI-løsninger krever gode data. Uten transaksjonsdata og standardiserte datasett vil potensialet være begrenset, ble det understreket.

Tanken er at framtidens regelverk skal være tilpasset utviklingen gjennom 2030-tallet og legge grunnlaget for nye digitale tjenester og analyser.

Innovasjon skal løftes fram

Innovasjon blir også et sentralt tema i revisjonen.

EU-kommisjonen har gjennomført forskning på immaterielle rettigheter i offentlige anskaffelser. Foreløpige funn viser at om lag 80 prosent av europeiske virksomheter opplever at offentlige oppdragsgivere krever eierskap til innovasjoner og immaterielle rettigheter som utvikles gjennom kontrakter.

Ifølge forskerne kan dette svekke bedriftenes vilje til å investere i innovasjon.

Samtidig trekkes Norge fram som et foregangsland innen innovative anskaffelser og bruk av innovasjonspartnerskap – et virkemiddel som fortsatt brukes i begrenset grad i store deler av Europa.

EU ønsker også økt bruk av funksjonskrav fremfor detaljerte spesifikasjoner for å stimulere til nye løsninger.

«European Preference» skaper debatt

Det mest politisk omstridte elementet i reformen er innføringen av såkalte europeiske preferanser i offentlige innkjøp.

EU-kommisjonen har allerede varslet obligatoriske krav om europeiske preferanser innen utvalgte strategiske sektorer.

Dette gjelder blant annet:

• Stål
• Sement og betong
• Aluminium
• Batterier
• Solcellepaneler
• Varmepumper
• Vindkraftkomponenter
• Kjøretøy og kjøretøykomponenter

Målet er å styrke europeisk industri og sikre tilgang på kritiske varer og teknologier.

For leverandører med globale forsyningskjeder kan dette få store konsekvenser. Virksomhetene må i langt større grad dokumentere opprinnelse og innhold i produkter og materialer.

Det diskuteres også om europeiske IT-løsninger i større grad skal prioriteres fremfor amerikanske teknologigiganter som Microsoft og Google.

Miljø og sosiale krav videreføres

Kommisjonen signaliserer samtidig at grønne og sosiale hensyn fortsatt vil stå sentralt i regelverket.

Blant temaene som vurderes er:

• Klimakrav og utslippsreduksjoner.
• Energieffektivitet.
• Sirkulær økonomi.
• Lønns- og arbeidsvilkår.
• Kollektive avtaler.
• Kontroll med underleverandørkjeder.

Det pekes også på at bruk av laveste pris alene som tildelingskriterium kan bli ytterligere begrenset, særlig innen arbeidsintensive tjenester som bygg, transport, renhold og flyttetjenester.

Forordning eller direktiv?

Et sentralt spørsmål er om EU skal velge en forordning eller et direktiv.

Kommisjonen ønsker en forordning som vil gi identiske regler i alle medlemsland og bidra til økt grensekryssende konkurranse.

Flere medlemsland foretrekker imidlertid et direktiv, som gir større nasjonal fleksibilitet ved gjennomføring.

Kan komme……i år

EU-kommisjonen har tidligere signalisert at forslagene kan legges fram i løpet av sommeren, men tidspunktet er fortsatt usikkert.

Samtidig arbeides det med et nytt regelverk for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Her ventes blant annet høyere terskelverdier, lengre rammeavtaler og enklere regler for innovasjonsanskaffelser.

Dersom planene realiseres, kan europeiske offentlige anskaffelser stå foran en omfattende omlegging med større vekt på digitalisering, innovasjon, strategisk industriutvikling og europeisk selvforsyning.