Gran kommune – om forbehold og prissetting= ikke vesentlige avvik

KOFA-avgjørelse 2025/1837 avsagt 2. juni 2026

Torbjørn Leidal

Kort om saken

Gran kommune gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for totalentreprise av teknisk oppgradering av Jaren skole. Anskaffelsen var verdsatt til ca. 23 millioner kroner. Tre leverandører leverte tilbud, og Byggservice Innlandet AS ble valgt som vinner.

Anskaffelsen følger anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften del I og del II, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

Da ØMF Asker Ringerike AS – som endte på andreplass – fikk innsyn i vinnertilbudet, oppdaget de at vinneren hadde tatt flere forbehold mot kravene i konkurransegrunnlaget. ØMF påklaget derfor tildelingen og krevde avvisning av vinnertilbudet.

Hva var tvisten?

Tvisten dreide seg om hvorvidt vinnertilbudet inneholdt vesentlige avvik som skulle føre til avvisning, eller om forbeholdene kunne aksepteres dersom de ble priset inn i evalueringen.

Klager hevdet at vinneren hadde tatt fem viktige forbehold som ikke burde tillates:

1. Rehabilitering av bunnledninger – Vinneren ville ikke ta denne jobben som en del av avtalen
2. Sluttrengjøring/byggvask – Vinneren ville bare gjøre opprydding, ikke fullstendig sluttrengjøring
3. Dampsperre i takkonstruksjon – Ikke priset som del av tilbudet
4. Arbeider på trapperom til kjeller – Vinneren ville ikke gjøre dette arbeidet, men «vurdere og prise særskilt»
5. Forutsigbarhet ved malingsarbeider – Vinneren tok forbehold mot varierende kvalitet på eksisterende underlag

Klager argumenterte for at disse forbeholdene ga vinneren en urettferdig konkurransefordel ved at jobben ble billigere, og at forbeholdene ikke kunne aksepteres og prises bort.

Gran kommune mente imidlertid at forbeholdene kunne håndteres ved å legge til pristillegg – og at dette var gjort forsvarlig.

KOFAs resultat

KOFA gav Gran kommune medhold.

For vurderingen av vesentlig avvik tok nemnda utgangspunkt i momentlisten fra HR-2025-1098-A (Consto): karakteren av og størrelsen på avviket, avvikets betydning for oppdragsgiver, i hvilken grad avviket forrykker konkurransen eller risikoen i kontraktsforholdet, og i hvilken grad avviket kan prissettes».

Nemnda presiserte videre at absolutte krav i konkurransegrunnlaget som den klarehovedregel medfører vesentlig avvik jf. LB-2017-94201, samt at flere avvik som hver for seg ikke anses vesentlige, kan likevel samlet sett medføre at det foreligger vesentlig avvik.

Klagenemnda konstaterte deretter at konkurransegrunnlagets behovsbeskrivelse ikke var formulert som absolutte krav, og heller ikke kravene i funksjonsbeskrivelsen var angitt som obligatoriske minstekrav eller absolutte krav.

Innklagede hadde altså åpnet for å tillate visse avvik, som ikke måtte anses som «vesentlige», uten at dette nødvendigvis ville medføre plikt til å avvise tilbudet.

Klagenemnda konkluderte med at

• Forbeholdene utgjorde avvik fra konkurransegrunnlaget
• Avvikene var IKKE vesentlige – fordi de kunne prissettes på forsvarlig måte
• Gran kommune hadde gjort en tilstrekkelig prissjustering som utlignet konkurransefordelen

Nemnda undersøkte den konkrete prissettingen:

• For bunnledninger: kommunen hadde lagt til 937 500 kroner basert på maksimal lengde på 150 meter og høyeste tenkelig enhetspris
• For sluttrengjøring: kommunen hadde lagt til 281 250 kroner, basert på en høyere pris en erfaringspris fra rådgiver
• For de øvrige forbeholdene: kommunen hadde vurdert at pristilleggene ville være av begrenset verdi og nemnda la til grunn at prissettting på kr 100 000 kroner for dampsperre var tilstrekkelig, og at det ellers var avvik av mindre verdi. For maling fant nemnda at pristillegg på kr 300 000 var noe lavt, men at avvik ville være av så begrenset økonomisk verdi at det uansett ikke ville påvirke rangeringen.

Klagers tilbudspris var kr 32 mill, mens valgte leverandørs evaluerte tilbudspris inklusiv tillegg var drøye kr 27 mill. Den økonomiske forskjellen var så stor at avvikene ikke ville ha endret rangeringen – verken basert på den foretatte justeringen eller ved eventuelle ytterligere justeringer. Forbeholdene skulle heller ikke fått betydning for vurderingen av de øvrige tildelingskriteriene.

Hvorfor er avgjørelsen interessant?

1.    Forbehold som kan prissettes

Avgjørelsen er en påminnelse om at tilbud kan inneholde flere forbehold – så lenge de kan prissettes på en saklig og forsvarlig måte, og det ikke er avvik fra minstekrav. Avviket skal prissettes ut fra en vurdering av hvilke merkostnader det maksimalt kan medføre for oppdragsgiver. For bygg- og anleggsprosjekter, der det ofte er usikkerhet omkring omfang og betingelser, er det både realistisk og praktisk.

2. Relevant for alle offentlige anskaffelser

Svært mange tilbud inneholder forbehold av mindre betydning. Denne avgjørelsen bekrefter at det ikke automatisk fører til avvisning – så lenge det kan håndteres gjennom forsvarlig prissetting og ellers ikke gir en konkurransefordel.

Konklusjon: Forbehold trenger ikke føre til avvisning – men de må identifiseres, dokumenteres og prissettes åpent og forsvarlig, og ikke gjelde absolutte minstekrav.