Sverige kjøper inn mer enn Norge – men nordmennene bruker klart mest per innbygger

Mens Sverige har en økonomi som er rundt 25 prosent større enn Norges målt i samlet bruttonasjonalprodukt (BNP), er det Norge som bruker mest på offentlige innkjøp per innbygger.

Torbjørn Leidal

I disse fotballtider der Norge blir målt mot resten av verden, kan det være interessant å måle norske anskaffelser mot den nasjonen vi helst bør slå også i fotball – Sverige. I helgen leste vi at svenske matpriser har sunket med 5,4% mot en prisøkning i Norge på 6,6%. I likhet med norske myndigheters avgiftskutt på drivstoff, har svenskene også kuttet matmomsen med 6% fra 12 til 6%. .

Sverige – over 18 000 offentlige anskaffelser kunngjort i 2025

Norge og Sverige bruker nesten like mye på anskaffelser

Nye tall fra svenske myndigheter viser at verdien av kunngjorte offentlige anskaffelser i Sverige nådde 982 milliarder svenske kroner i 2025. Til sammenligning er de samlede offentlige innkjøpene i Norge beregnet til 834 milliarder norske kroner.

Tallene viser at Sverige samlet sett har et større innkjøpsvolum enn Norge. Samtidig må sammenligningen tolkes med forsiktighet, fordi landene måler anskaffelsesaktiviteten på ulike måter.

Ulike målemetoder

Den svenske statistikken, som nylig ble presentert av den svenske Upphandlingsmyndigheten, omfatter kun anskaffelser som er kunngjøringspliktige. Direkteanskaffelser og andre kjøp som gjennomføres uten kunngjøring er ikke inkludert.

De norske tallene, som bygger på beregninger fra Statistisk sentralbyrå, omfatter derimot statens og kommunenes samlede kjøp av varer og tjenester. Dette inkluderer også mindre anskaffelser under terskelverdiene for kunngjøring.

Dermed er det ikke nødvendigvis slik at Sverige totalt kjøper inn mer enn Norge, selv om verdien av de kunngjorte anskaffelsene er høyere.

Norge på topp per innbygger

Når innkjøpsvolumet fordeles på antall innbyggere, blir forskjellen tydelig.

I Norge utgjør offentlige innkjøp om lag 149.000 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall i Sverige er rundt 93.500 kroner.

Forskjellen henger blant annet sammen med at Norge har en betydelig høyere verdiskaping per innbygger enn nabolandet. Norges BNP per innbygger ligger på om lag 105.800 dollar, mens Sverige ligger på rundt 62.000 dollar.

Samtidig har Sverige en større samlet økonomi, med et BNP på rundt 662 milliarder dollar mot Norges 530 milliarder dollar.

Langt flere kunngjøringer i Sverige

Statistikken viser også store forskjeller i aktiviteten i anskaffelsesmarkedet.

I Sverige ble det registrert 18.015 kunngjøringer i løpet av året. Til sammenligning ligger det norske nivået på rundt 11.000 kunngjøringer.

Det innebærer at svenske oppdragsgivere gjennomfører betydelig flere kunngjøringspliktige konkurranser enn norske virksomheter.

Store forskjeller mellom fagmyndighetene

Sammenligningen mellom Norge og Sverige illustreres også gjennom størrelsen på de nasjonale fagmiljøene for offentlige anskaffelser.

Det norske Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har mellom 870 og 900 ansatte og et årsbudsjett på rundt 1,18 milliarder kroner. Hovedoppgaven er drift av statlige fellesløsninger innen lønn, regnskap, økonomistyring og virksomhetsstyring, i tillegg til anskaffelsesfaglig veiledning.

Den svenske Upphandlingsmyndigheten hadde i gjennomsnitt 69 ansatte og et budsjett på rundt 125 millioner svenske kroner. Myndigheten har et langt smalere mandat og arbeider primært med anskaffelsesregelverk, statistikk, metoder og veiledning.

Dermed har DFØ mer enn ti ganger så mange ansatte som sin svenske motpart.

Kan bli større svensk anskaffelsesetat

Forskjellen kan imidlertid bli mindre i årene som kommer. Den svenske regjeringen har varslet at flere funksjoner skal samles under Upphandlingsmyndigheten. En slik omorganisering vil kunne styrke det svenske fagmiljøet og øke antall ansatte betydelig.

Tallene illustrerer samtidig hvor sentral offentlig innkjøpsaktivitet er i begge land. Til tross for ulik størrelse på økonomiene utgjør offentlige anskaffelser en betydelig del av den samlede verdiskapingen, og både Norge og Sverige forvalter årlig innkjøp for flere hundre milliarder kroner.

Kilder

Vi har brukt tall fra Upphandlingsmyndigheten, Statistisk sentralbyrå (SSB), IMF, Verdensbanken og DFØ. Til ettertanke bør det være at vi faktisk bruker mer penger på å drifte Norge enn svenskene bruker skattepenger på å drive Sverige. Den lave svenske og den høye norske renten kan underbygge dette.