Malvik kommune med rett til avvisning

Avgjørelse fra Klagenemndas leder 8. juni 2026 – Kofa sak 2026/0949. Klagenemnda avviste først klagen 2. juni 2026. Klager påklaget denne avvisningen til klagenemndas leder, som opprettholdt avvisningen samme uke.

Torbjørn Leidal

I denne saken må man følge med når man leser – , for her var det mye klaging på klage om mulige uklarheter.. Men, interessant er den!

Kort om saken

Svanholm & Vigdal Gravferd AS klaget på Malvik kommune sin anskaffelse av gravferdstjenester. Kommunen kunngjorde konkurransen 18. mars 2026 og ba leverandørene levere tilbud innen 17. april 2026. Rammeavtalen var verdsatt til mellom 100 000 og 1,3 millioner kroner og hadde en varighet på to år med opsjon på ytterligere to år.

To leverandører leverte tilbud. Klagers tilbud ble avvist av kommunen før prisene ble evaluert, noe klager protesterte mot.

Hva var tvisten

Tvisten hadde to hovedaspekter:

1. Var konkurransegrunnlaget ulovlig uklart?

Klager hevdet at konkurransegrunnlaget var uklart og uryddig utformet. Spesifikt mente klager at:

• Konkurransegrunnlaget manglet presise minimumskrav
• Avgrensningen av ytelsen var uklart
• Det var uklart om dette var en standardpakke eller en ramme med variable elementer
• Leverandørene kunne ikke tolke kravene likt

2. Var klagers tilbud korrekt avvist?

Kommunen avviste klagers tilbud fordi:

• Leverandøren ikke hadde besvart alle punkter i kravspesifikasjonen
• Tilbudet inneholdt ikke et separat dokument som direkte besvarelse av kravspesifikasjonen
• Kommunen kunne derfor ikke dokumentere at alle krav var oppfylt

Klagenemndas resultat

Klagen ble avvist som uhensiktsmessig for behandling fordi klagen klart ikke kan føre frem.

Klagenemnda konkluderte med at:

• Konkurransegrunnlaget var tilstrekkelig klart. Selv om det var rom for tolkning, måtte det ha vært klart for en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder hva som skulle besvares og hvordan.
• Klagers tilbud inneholdt et vesentlig avvik. Kravspesifikasjonen var tydelig, og det fremgikk både i dokumentet selv og i tildelingskriteriene at leverandørene skulle besvare alle punkter. Klager hadde ikke gjort det.
• Kommunen hadde rett til å avvise tilbudet. Prinsippet om likebehandling innebærer en plikt til å avvise tilbud med vesentlig avvik fra kravene.

• Kommunen hadde ingen plikt til å etterspørre presiseringer. Selv om del II og III av anskaffelsesforskriften gir en avklaringsrett, er denne valgfritt for oppdragsgiver i kunngjøringspliktige anskaffelser (del I).

Klagenemndas redegjørelse for klarhetskravet i del I anskaffelser

Selv om anskaffelsesforskriften del I ikke inneholder konkrete regler for utforming av konkurransegrunnlaget, gjelder de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 – herunder likebehandling og forutberegnelighet.

Forutberegnelighetskravet innebærer at konkurransegrunnlaget må være «utformet tilstrekkelig klart og utvetydig til at en rimelig opplyst leverandør vil forstå kravenes innhold og tolke dem på samme måte.» Konkurransegrunnlaget må gi leverandørene de opplysninger som er nødvendige for å gi tilbud på like vilkår. Det må være klart hva det skal gis tilbud på og hvordan det skal gjøres.

Klarhetskravet innebærer ikke at vurderingstemaet må være endelig avgrenset. Det kan være et visst rom for tolkning.

Kofa minner om hvem har ansvar for uklarheter:

• Oppdragsgiver bærer risikoen for eventuelle uklarheter i konkurransegrunnlaget
• Leverandøren bærer risikoen for uklarhetene i tilbudet og har ansvar for å sørge for at tilbudet besvarer det som er etterspurt

Kofas utgangspunkt for tolking av anskaffelsesdokumentene er hvordan de fremstår for en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder. Det er den konkrete anskaffelsens konkurransegrunnlag som skal vurderes – ikke hvordan andre oppdragsgivere har gjennomført lignende anskaffelser.

Hvorfor er denne avgjørelsen interessant

Klargjør tolkningsstandarden

Avgjørelsen gir konkrete eksempler på når konkurransegrunnlag som følger del I kan være tilstrekkelig klart selv om det inneholder en viss grad av rom for tolking. Eksempel på krav som at «Hvordan håndteres livssynsåpen gravferd» og «Hvordan håndteres andre religioner og trossamfunn for en verdig og nøktern seremoni i samsvar med avdødes livssyn», og som var innledet med «Hvordan»,  og som etter klagenemndssekretariatets oppfatning «kunne ha vært tydeligere formulert» var det likevel tilstrekkelig klart for tilbyderne hva som skulle besvares, og hva leveransen skulle inneholde.  Det var altså opp til leverandørene å presentere en løsning på kravene, fremfor å stille opp eksplisitte minstekrav. Dette fant sekretariatet klart var innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn.

Avgjørelsen påpeker at det faktum at dette er en rammeavtale, tilsier at ikke alle ytelser nødvendigvis må leveres for hver enkelt oppdrag – hvert oppdrag kan tilpasses. Dette må tas i betraktning når man vurderer om konkurransegrunnlaget er klart.

Grensen for oppdragsgivers skjønn

Selv om kravspesifikasjonen tillater rom for tolking, må det fremgå klart hva leverandørene skal besvare. En utforming der enkelte krav krever at leverandøren beskriver en løsning (for eksempel «Hvordan håndteres livssynsåpen gravferd») ligger innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn – men kun hvis det fremgår tilstrekkelig klart hva som skal besvares.

Ingen plikt til å etterspørre presiseringer eller ettersending

Avgjørelsen slår fast at oppdragsgiver ikke har en plikt til å etterspørre presiseringer eller ettersendinger i anskaffelsesforskriftens del I – med mulig unntak av situasjoner hvor manglene skyldes selve konkurransegrunnlagets uklarheter. Leverandører må derfor lese konkurransegrunnlaget nøye, og besvare alle punkter som etter konkurransegrunnlaget skal besvares, for ikke å risikere å bli avvist.