Kritiserer offentlige innkjøpere: – Kunnskapsmiljøer slipper unna klimaansvaret

Offentlige oppdragsgivere unnlater i stor grad å stille klima- og miljøkrav når de kjøper forsknings-, utrednings- og konsulenttjenester. Det mener administrerende direktør i Oxford Research, Rune Stiberg-Jamt, som advarer mot et voksende gap mellom politiske ambisjoner og innkjøpspraksis.

Torbjørn Leidal

I en kronikk publisert i Khrono onsdag peker Stiberg-Jamt på at offentlige anskaffelser lenge har vært framhevet som et sentralt virkemiddel for å drive fram grønn omstilling. Samtidig mener han at en hel sektor i praksis ser ut til å være unntatt slike krav.

Bakgrunnen er Oxford Researchs gjennomgang av offentlige utlysninger  i 2025. Ifølge Stiberg-Jamt ble klimaavtrykket i samtlige av disse anskaffelsene av FoU- og konsulenttjenester vurdert som «uvesentlig». Dermed ble det verken stilt miljøkrav eller lagt vekt på miljøprestasjoner ved tildeling av kontrakter.

– Resultatet er trolig at en hel sektor i praksis unntas krav om å delta i det grønne skiftet, skriver han.

Mener klimaansvaret forstås for snevert

Stiberg-Jamt anerkjenner at begrunnelsene ofte kan framstå som logiske. Konsulent- og forskningsoppdrag gjennomføres i stor grad digitalt, med begrenset materialbruk og relativt få reiser. Dermed vurderes klimaavtrykket som lavt.

Han mener imidlertid at dette bygger på en for snever forståelse av klimaansvar.

Ifølge kronikken handler klimaeffekter ikke bare om direkte utslipp knyttet til den enkelte kontrakt, men også om hvordan virksomheter organiserer sin drift, reduserer indirekte utslipp, stiller krav til leverandørkjeder og arbeider systematisk med bærekraft.

Når offentlige oppdragsgivere lar være å stille krav, sender de samtidig et signal til markedet om at miljøarbeid ikke er viktig innenfor disse tjenestene, argumenterer han.

Frykter manglende insentiver

Kronikken kommer kort tid før endringene i anskaffelsesloven trer i kraft 1. juli 2026. De nye reglene skal blant annet styrke hensynet til samfunnsansvar i offentlige innkjøp.

Stiberg-Jamt peker på at myndighetene samtidig har ambisjoner om grønne offentlige anskaffelser og at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes betydelig i konkurranser.

Likevel opplever han at forsknings- og konsulentanskaffelser ofte unntas fra slike vurderinger.

Han advarer om at dette svekker motivasjonen for leverandører som investerer i miljøsertifiseringer, klimaregnskap og bærekraftsarbeid.

– Du får ikke bedre score for å være bedre på miljø. Da oppstår et helt legitimt spørsmål: Hvorfor bruke ressurser på miljøarbeid som verken etterspørres eller vektlegges? skriver han.

Etterlyser mer aktiv bruk av innkjøpsmakten

Ifølge Oxford-sjefen handler offentlige anskaffelser ikke bare om å dekke dagens behov, men også om å påvirke markedets utvikling.

Han viser til at offentlige innkjøpere i andre sektorer aktivt bruker kontrakter til å fremme utslippskutt, blant annet gjennom krav til transport og byggematerialer. Den samme tilnærmingen brukes i langt mindre grad ved kjøp av forskning, analyser og rådgivning, hevder han.

Stiberg-Jamt mener det finnes flere relevante miljøkrav som kan innarbeides i slike konkurranser, blant annet krav om klimaregnskap, rapportering, redusert reiseaktivitet, digitale arbeidsformer og dokumentert bærekraftsarbeid hos leverandørene.

Han understreker at poenget ikke er å innføre omfattende krav i alle anskaffelser, men å erkjenne at fravær av krav også er et valg.

– Klimapolitikk handler ikke bare om de store utslippene, men også om de mange små valgene. Å la være å stille krav er også et valg, skriver han.