Offentlige innkjøp må gi mer for pengene

Norge går inn i en periode med trangere offentlige budsjetter, og da blir effektiv bruk av fellesskapets midler viktigere enn noen gang. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen mener dagens systemer for prioritering, styring og ressursbruk ikke er gode nok – en utfordring som også får betydning for offentlige anskaffelser og innkjøp.

Torbjørn Leidal

Da Riksrevisjonen onsdag presenterte sin undersøkelse av myndighetenes arbeid med effektiv ressursbruk i offentlig sektor, var budskapet klart: Staten må i årene fremover finne betydelige innsparinger dersom økte utgifter til eldreomsorg, pensjoner og forsvar skal kunne finansieres uten å svekke statsfinansene.

Ifølge Schjøtt-Pedersen må regjering og Storting i gjennomsnitt finne om lag 7 milliarder kroner hvert år fram mot 2060 for å opprettholde dagens velferdsnivå og samtidig møte nye behov.

I en slik situasjon blir offentlige anskaffelser et sentralt virkemiddel for å få mer ut av eksisterende budsjetter.

Få insentiver til å finne besparelser

Riksrevisjonens undersøkelse viser at statlige virksomheter i stor grad fremmer forslag om nye satsinger, mens få foreslår tiltak som kan redusere kostnader eller frigjøre ressurser.

Tre av fire virksomheter har fremmet forslag om økte bevilgninger de siste årene, mens bare én av fem har foreslått kutt eller innsparinger. Samtidig oppgir nær to tredeler at de har svake insentiver til å fremme forslag som kan redusere utgiftene.

For offentlige innkjøpere er dette en problemstilling som er lett å kjenne igjen. Anskaffelser brukes ofte til å finansiere nye satsinger, mens potensialet for gevinster gjennom smartere kontrakter, bedre behovsstyring, standardisering og digitalisering i mindre grad løftes fram som en del av budsjettprosessen.

– Spørsmålet er nok ikke om vi må kutte. Spørsmålet er først og fremst hvor, sa Schjøtt-Pedersen.

Etterlyser bedre beslutningsgrunnlag

Riksrevisjonen retter også kritikk mot hvordan staten vurderer effekten av ressursbruken.

Undersøkelsen viser at informasjon om sammenhengen mellom ressursbruk og resultater ikke blir systematisert godt nok. Det gjør det vanskelig å vite hvilke tiltak som gir ønsket effekt, og hvor det er mulig å hente ut gevinster.

For anskaffelsesområdet er dette en kjent utfordring. Offentlige virksomheter kjøper varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner årlig, men mangler ofte gode systemer for å måle gevinster, effekter og livssykluskostnader etter at kontrakter er inngått.

Riksrevisjonen anbefaler derfor at Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sørger for mer systematisk informasjon om forholdet mellom ressursbruk og resultater i staten.

Digitalisering kan gi gevinster

Rapporten peker samtidig på at mange statlige virksomheter ønsker å effektivisere, men mangler økonomisk handlingsrom til å gjennomføre nødvendige investeringer.

Én av tre virksomheter oppgir at de har latt være å gjennomføre større effektiviseringstiltak fordi de ikke har hatt midler til investeringene som kreves for å realisere gevinstene.

Dette er særlig relevant for offentlige anskaffelser, hvor digitalisering, automatisering og nye teknologiske løsninger ofte krever investeringer før gevinstene kan hentes ut.

Riksrevisjonen peker på at eksisterende finansieringsordninger for digitalisering og effektivisering brukes mindre enn forventet, blant annet fordi virksomhetene er usikre på om fremtidige innsparinger faktisk vil kunne realiseres.

Kan gi større oppmerksomhet om anskaffelser

Selv om riksrevisorens innlegg var generelt og ikke direkte fokusert på offentlige anskaffelser direkte, er implikasjonene tydelige for innkjøpsmiljøene.

Når det økonomiske handlingsrommet blir mindre, vil presset øke på å hente ut gevinster gjennom mer effektive innkjøp, bedre kontraktsoppfølging, digitalisering og sterkere dokumentasjon av hvilke resultater offentlige anskaffelser faktisk skaper.

Riksrevisjonens hovedbudskap er at offentlig sektor må bli bedre til å prioritere, måle effekter og frigjøre ressurser. For offentlige innkjøpere kan det bety en sterkere rolle i arbeidet med å sikre at hver krone gir størst mulig verdi for innbyggerne.

Myndighetenes arbeid får stryk

Riksrevisorens konklusjon er klar: Lite oppmerksomhet om mulige bevilgningsreduksjoner, svake insentiver til innsparinger, mangelfulle virkemidler og utilstrekkelig informasjon om ressursbruk gjør at myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor samlet sett vurderes som ikke tilfredsstillende.

Saken er skrevet med hjelp av KI.