Riksrevisjonen: Etterlyser effektiv ressursbruk og innkjøp

Riksrevisjonen retter skarp kritikk mot myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor. I dagens  rapport konkluderer revisjonen med at styringen samlet sett er «ikke tilfredsstillende», og peker blant annet på svake insentiver for innsparinger, manglende data om effektivitet og et uutnyttet potensial i statlige innkjøp og fellestjenester.

Torbjørn Leidal

Rapporten har særlig relevans for offentlige anskaffelser og innkjøpsstyring, der Riksrevisjonen mener staten kan hente ut betydelige effektiviseringsgevinster.

Innkjøp og fellestjenester trekkes frem som nøkkelvirkemidler

Riksrevisjonen peker på at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvar for statens innkjøpspolitikk, blant annet gjennom Statens innkjøpssenter i DFØ. Samtidig slår rapporten fast at det fortsatt er et betydelig potensial for økt bruk av fellestjenester, noe som kan gi lavere kostnader og mer effektiv ressursbruk på tvers av staten. «Det er et potensial for økt bruk av fellestjenester, noe som kan gi effektivitetsgevinster for staten», heter det i rapportens hovedkonklusjoner. Riksrevisjonen anbefaler derfor at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fortsetter arbeidet med å videreutvikle fellestjenester og vurderer hvordan økt bruk av slike løsninger kan bidra til mer effektiv ressursbruk. For offentlige innkjøpere betyr dette et tydelig signal om at staten forventer mer samordning, standardisering og profesjonalisering av anskaffelsesfunksjonen.

Få insentiver til å foreslå innsparinger i anskaffelser

Rapporten avdekker også svakheter i budsjettprosessen som påvirker offentlige anskaffelser direkte. Statlige virksomheter opplever i liten grad at de har insentiver til å foreslå innsparings- og kuttforslag, selv om slike forslag kunne handlet om mer effektive innkjøp, samordnede kontrakter eller redusert administrasjon. Nesten to tredjedeler av de statlige virksomhetene svarer i Riksrevisjonens undersøkelse at de i liten grad har insentiver til å fremme innsparingsforslag til sine departementer. Resultatet er at budsjettprosessen domineres av forslag om nye satsinger og økte bevilgninger, mens muligheter for effektivisering får mindre oppmerksomhet. Riksrevisjonen mener dette svekker grunnlaget for å identifisere hvor oppgaver kan løses mer effektivt og hvor det kan kuttes kostnader uten å redusere måloppnåelsen.

Mangler data for å sammenligne effektivitet i staten

For innkjøpsmiljøene er et annet hovedfunn særlig interessant: Staten mangler fortsatt gode nok data til å sammenligne ressursbruk og effektivitet mellom virksomheter. Arbeidet med å fremskaffe, standardisere og tilgjengeliggjøre slike data har pågått i mange år, men er fortsatt ikke godt nok tilrettelagt, ifølge Riksrevisjonen. Dette gjør det vanskelig å benchmarke innkjøpskostnader, administrative utgifter og gevinster av felles avtaler. Riksrevisjonen viser til at et forprosjekt om benchmarking av administrative kostnader i staten ble gjennomført allerede i 2017, men aldri fulgt opp med full implementering. Samtidig opplever nesten halvparten av virksomhetene at det ikke er godt nok tilrettelagt for å sammenligne seg med andre statlige virksomheter. For offentlige anskaffelser betyr dette at staten fortsatt mangler et helhetlig kunnskapsgrunnlag for å måle om innkjøpene faktisk gjennomføres mest mulig kostnadseffektivt.

Digitalisering og anskaffelser henger tett sammen

Riksrevisjonen understreker at digitalisering og forvaltningsutvikling er sentrale virkemidler for å effektivisere offentlig sektor. Men mange virksomheter gjennomfører ikke nødvendige effektiviseringstiltak fordi de mangler økonomisk handlingsrom på kort sikt. Dette gjelder også investeringer i digitale innkjøpssystemer, automatisering og standardiserte prosesser som på sikt kan redusere kostnader og frigjøre kapasitet. Rapporten peker på at gevinster fra effektivisering i for liten grad realiseres og tas inn i budsjettarbeidet.

Riksrevisjonen anbefaler sterkere styring

Riksrevisjonen anbefaler at Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet styrker arbeidet med å fremskaffe systematisk informasjon om ressursbruk og resultater, legger bedre til rette for at digitaliserings- og effektiviseringstiltak kan gjennomføres, og sørger for at gevinstene av slike tiltak faktisk realiseres. I tillegg anbefales det å videreutvikle fellestjenester og øke bruken av dem i staten. For offentlige innkjøpere kan rapporten bli et viktig styringssignal i tiden fremover. Med strammere offentlige budsjetter, økende press på velferdstjenestene og behov for høyere produktivitet, peker Riksrevisjonen på at bedre samordning av anskaffelser, mer bruk av felles løsninger og tydeligere krav til effektiv ressursbruk blir avgjørende for å sikre bærekraftige offentlige finanser.

Kilde

Riksrevisjonen: Dokument 3:15 (2025–2026) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor, publisert 9. juni 2026. Rapporten er tilgjengelig her.

Artikkelen er produsert ved hjelp av KI.