Kongsberg Agenda: Offentlige anskaffelser verktøy for totalforsvaret

Hvordan kan offentlige anskaffelser brukes til å styrke Norges sikkerhet og beredskap? Det var tema da KPMG samlet representanter fra forsvarssektoren, industrien og teknologibransjen til debatt under Kongsberg Agenda.

Torbjørn Leidal

Advokat og partner Alejandro Serrano-Kristiansen i KPMG Law Advokatfirma innledet med å peke på at totalforsvaret handler om samspillet mellom sivile og militære ressurser. I en tid med økt geopolitisk uro, globale forsyningskjeder og økende digital avhengighet er logistikk blitt en avgjørende faktor for samfunnets evne til å håndtere kriser.

Han beskrev logistikk som «blodomløpet i totalforsvaret» og understreket at offentlige anskaffelser er et av de viktigste verktøyene myndighetene har for å påvirke og styrke de sivile ressursene som Forsvaret er avhengig av. Når offentlige virksomheter kjøper inn mat, energi, transport, IKT og helsetjenester, påvirker de samtidig robustheten i samfunnets samlede beredskap. 

– Logistikk er ikke lenger enten militær forsyning eller sivil distribusjon. Det er ett felles system som må beskyttes, sa Serrano-Kristiansen. 

Nye regler setter sikkerhet i sentrum

Som kjent har Stortinget vedtatt endringer i anskaffelsesloven som trer i kraft 1.juli. Sikkerhet- og beredskapshensyn løftes nå tydeligere frem ved at det er inntatt en egen bestemmelse om dette som et av samfunnshensynene. I tillegg er sikkerhet og beredskap nå uttrykkelig nevnt i formålsbestemmelsen.

Emilie Mora, advokat og senior manager i KPMG Law Advokatfirma forklarte at endringene markerer et tydelig politisk skifte. Offentlige anskaffelser skal fortsatt sikre effektiv bruk av fellesskapets ressurser, men skal samtidig bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. 

De nye reglene åpner for at oppdragsgivere kan stille krav knyttet til sikkerhet og beredskap gjennom hele anskaffelsesprosessen – fra kvalifikasjonskrav og kravspesifikasjoner til kontraktsbestemmelser og tildelingskriterier.

I tillegg innføres krav om at offentlige virksomheter skal utarbeide overordnede anskaffelsesstrategier som ivaretar de relevante samfunnshensynene i loven herunder sikkerhet og beredskap og til å ha egnede rutiner for å følge opp dette i praksis. Strategien skal være skriftlig og offentlig tilgjengelig, og den skal gi retning for hvordan virksomheten planlegger og gjennomfører sine fremtidige anskaffelser.

Mora viste også til at sikkerhets- og beredskapshensyn i enkelte tilfeller kan veie tyngre enn dagens krav om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn.

– Det sier mye om hvor høyt dette temaet nå prioriteres politisk, sa hun. 

Handling, ikke bare lovendringer

Fra leverandørsiden var det bred støtte til intensjonene bak det nye regelverket, men også en viss skepsis til hvor raskt endringene vil få praktisk betydning.

Hans Christian Pretorius, partner i Cybersikkerhet KPMG,  fortalte at sikkerhet og beredskap har fått langt større oppmerksomhet både politisk og i markedet de siste årene, men at leverandørene foreløpig ikke alltid ser at dette gjenspeiles i kravene som stilles i konkurransene.

– Det snakkes mye om temaet, men det har vært vanskelig å se at det faktisk har sildret ned i anskaffelsene, sa Pretorius. 

Geir Holmefjord, direktør Forsvar og nasjonal sikkerhet i Sopra Steria,  delte mye av den samme vurderingen. Han viste til at Sopra Steria leverer sikkerhetskritiske tjenester til blant annet forsvarssektoren, helsevesenet og andre deler av offentlig sektor, og at sikkerhet derfor er en integrert del av virksomheten.

– Det viktigste er ikke lovendringen i seg selv, men at den fører til endret adferd. Det er først da man får effekt av intensjonen bak regelverket, sa Holmefjord. 

Beredskap må bygges inn i kontraktene

For Forsvarsmateriell er forsyningssikkerhet og tilgang på kritiske ressurser en sentral del av anskaffelsesarbeidet.

Dag Henrik Rølmann, seksjonssjef for analyse, beredskap og bærekraft i Forsvarsmateriell,  beskrev hvordan virksomheten analyserer hvilke funksjoner som må opprettholdes dersom en alvorlig krise eller konflikt oppstår. Deretter må disse behovene omsettes til konkrete kontraktskrav.

Det kan handle om alt fra personellressurser og sikkerhetsklareringer til beredskapslagre, reservedeler, driftstjenester og tilgang på kritisk kompetanse.

– Det du ikke avtalefester under loven, får du ikke gjort noe med, sa Rølmann. 

Han understreket at Forsvarsmateriell er avhengig av tett samarbeid med leverandørmarkedet for å sikre at nødvendige kapasiteter er tilgjengelige også i krisesituasjoner.

Advarer mot for stort fokus på lager

Aleksander Jankov, sikkerhetsdirektør i Yara, tok til orde for et bredere perspektiv på beredskap enn det som ofte preger debatten.

Som sikkerhetsdirektør i et globalt konsern med virksomhet i over 60 land og kunder i rundt 140 land, er Yara avhengig av stabile forsyningskjeder, tilgang på råvarer og fungerende logistikk.

Jankov advarte mot å tro at beredskap kan løses gjennom lagerhold alene.

– Før vi snakker om lager, må vi spørre hvor lenge en krise skal vare. Krigen i Ukraina har vart i fire og et halvt år. Da holder det ikke med et lager for tre eller seks måneder, sa han. 

Han etterlyste en mer systematisk gjennomgang av samfunnskritiske verdikjeder og mente myndigheter og næringsliv må samarbeide langt tettere for å sikre kritiske leveranser innen blant annet matproduksjon, helse, energi og transport.

– Hvis samfunnet ikke fungerer, må Forsvaret begynne å håndtere oppgaver som egentlig ligger utenfor Forsvarets ansvar. Da er vi ordentlig ute og kjører, sa Jankov. 

Beredskap må lønne seg

Et sentralt tema i debatten var hvordan næringslivet skal få uttelling for investeringer i sikkerhet og beredskap.

Geir Holmefjord fortalte at Sopra Steria har investert betydelige ressurser i å bygge norsk sikkerhetskompetanse og har flere hundre sikkerhetsklarerte medarbeidere. Likevel opplever selskapet ikke alltid at denne typen investeringer blir verdsatt i konkurranser.

– Vi ser sjelden konkrete spørsmål om sikkerhetsklarerte ressurser. Mange av investeringene vi gjør for å styrke beredskapen blir ikke nødvendigvis premiert, sa han. 

Pretorius fra Cybersikkerhet KPMG påpekte samtidig at mange norske virksomheter investerer i beredskap fordi de ønsker å bidra til totalforsvaret, ikke bare fordi det er lønnsomt.

Teknologi og kompetanse

I den avsluttende delen av samtalen ble oppmerksomheten rettet mot digitale trusler og teknologisk utvikling.

Holmefjord fra Sopra Steria uttrykte bekymring for at mange mindre virksomheter forsøker å håndtere avansert cybersikkerhet alene.

– Jeg møter virksomheter som driver egne sikkerhetssentre hvor ressursene går hjem klokken fire. Det er ikke en god løsning. Vi må bygge større og mer robuste fagmiljøer, sa han. 

Han argumenterte for mer samarbeid på tvers av offentlige virksomheter og større grad av konsolidering av sikkerhetsfunksjoner.

Samtidig pekte flere i panelet på at teknologiutviklingen går så raskt at tradisjonelle anskaffelsesmodeller utfordres. Fremtidens beredskap handler ikke nødvendigvis om å lagre teknologi, men om å sikre tilgang til innovasjon, kompetanse og kontinuerlig utvikling.

Krever samarbeid

Et gjennomgående budskap gjennom hele debatten var at totalforsvaret ikke kan bygges av én sektor alene.

Både myndigheter, forsvarssektoren, teknologileverandører og industribedrifter må bidra dersom Norge skal lykkes med å bygge robuste forsyningskjeder og sikre samfunnskritiske funksjoner i en tid preget av økende usikkerhet.

Med nye lovkrav på plass og økt oppmerksomhet om forsyningssikkerhet, beredskap og nasjonal sikkerhet, kan offentlige anskaffelser være i ferd med å utvikle seg fra å være et innkjøpsfag til å bli et av de viktigste verktøyene i norsk beredskapspolitikk.

Kilder: Artikkelen er bearbeidet med KI der utgangspunktet var transkribert lydfil.