Danmark løfter fram dynamiske innkjøpssystemer som alternativ til tradisjonelle rammeavtaler

Ny dansk veiledning peker på hvordan offentlige innkjøpere kan få mer konkurranse, flere leverandører og bedre tilgang til ny teknologi gjennom dynamiske innkjøpssystemer. Erfaringene er høyst relevante også for norske oppdragsgivere.

Torbjørn Leidal

Den danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen har publisert en ny veiledning om dynamiske innkjøpssystemer (DIS), en anskaffelsesmodell som stadig flere offentlige virksomheter i Europa tar i bruk for å kombinere fleksibilitet, konkurranse og innovasjon.

Veiledningen beskriver dynamiske innkjøpssystemer som en åpen, elektronisk markedsplass der nye leverandører kan søke opptak gjennom hele systemets levetid. Alle kvalifiserte virksomheter skal tas opp, og de konkrete anskaffelsene konkurranseutsettes deretter blant de godkjente leverandørene.

I norsk sammenheng er ordningen allerede hjemlet i anskaffelsesregelverket, men brukes fortsatt langt mindre enn tradisjonelle rammeavtaler.

Kan gi flere leverandører tilgang til offentlige kontrakter

Et hovedbudskap i den danske veiledningen er at dynamiske innkjøpssystemer kan bidra til å senke terskelen for deltakelse i offentlige anskaffelser.

Mens en rammeavtale i praksis stenges for nye leverandører etter at avtalen er inngått, er et dynamisk innkjøpssystem åpent gjennom hele perioden. Nye leverandører kan derfor komme til når som helst, så lenge de oppfyller kvalifikasjonskravene.

Dette kan være særlig interessant i Norge, der både regjeringen, næringslivet og flere offentlige utredninger de senere årene har etterlyst tiltak som kan gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om offentlige kontrakter.

Den danske veiledningen peker på at leverandører ikke har plikt til å levere tilbud på alle konkurranser. De kan velge hvilke oppdrag de ønsker å konkurrere om, noe som kan gjøre ordningen attraktiv for mindre virksomheter med begrenset kapasitet.

Aktuelt for teknologi og markeder i rask utvikling

Veiledningen fremhever også at dynamiske innkjøpssystemer er spesielt egnet i markeder der produkter, teknologi og leverandørmarkedet endrer seg raskt.

Som eksempel trekkes anskaffelse av droner til forsvarsformål. Her valgte danske myndigheter et dynamisk innkjøpssystem fremfor en tradisjonell rammeavtale fordi teknologiutviklingen skjer så raskt at en avtale med et fast leverandørutvalg raskt kunne blitt utdatert.

Problemstillingen er gjenkjennelig også i Norge, ikke minst innen IT, digitalisering, cybersikkerhet, forsvarsteknologi og ulike konsulenttjenester. For offentlige oppdragsgivere som ønsker tilgang til de nyeste løsningene på markedet, kan et dynamisk innkjøpssystem gi større fleksibilitet enn flerårige rammeavtaler.

Konkurransepolitisk virkemiddel

Den danske veiledningen legger stor vekt på konkurransehensynet.

Ifølge veiledningen kan dynamiske innkjøpssystemer bidra til å opprettholde konkurransen i markeder med få leverandører fordi nye aktører løpende kan komme inn. Dermed unngår man at et begrenset antall leverandører låses inne i en rammeavtale over flere år.

For norske innkjøpere kan dette være særlig relevant i markeder der det ofte rettes kritikk mot manglende konkurranse, få tilbydere eller høy konsentrasjon.

Ikke en løsning for alle anskaffelser

Samtidig understreker den danske veiledningen at dynamiske innkjøpssystemer ikke passer for alle typer innkjøp.

Ordningen egner seg best for standardiserte varer og tjenester som er alminnelig tilgjengelige i markedet. Dersom oppdragsgiver har behov for omfattende tilpasninger, utviklingsprosjekter eller forhandlinger med leverandørene, vil andre anskaffelsesformer ofte være mer hensiktsmessige.

Veiledningen peker også på at modellen krever ressurser hos oppdragsgiver. Nye søknader om opptak må behandles fortløpende, og alle kvalifiserte leverandører skal inviteres til å konkurrere om hvert enkelt oppdrag.

Kan bli mer aktuelt i Norge

Mens rammeavtaler fortsatt dominerer store deler av norsk offentlig sektor, kan den danske veiledningen bidra til økt oppmerksomhet om dynamiske innkjøpssystemer som et alternativ.

Særlig innen områder preget av teknologisk utvikling, innovasjon og behov for bred leverandørdeltakelse kan modellen gi offentlige oppdragsgivere større fleksibilitet samtidig som konkurransen styrkes.

For norske innkjøpere kommer veiledningen på et tidspunkt der både beredskap, innovasjon, forsyningssikkerhet og ønsket om å få flere små og mellomstore bedrifter inn i offentlige anskaffelser står høyt på den politiske dagsordenen.

Kilde: Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen, Vejledning om dynamiske indkøbssystemer, juni 2026.

Du kan lese rapporten her.

Artikkelen er laget ved hjelp av KI.