Nye regler mot grønnvasking kan få store konsekvenser for offentlige anskaffelser

Stortingets vedtak torsdag 11. juni om endringer i markedsføringsloven skjerper kravene til miljøpåstander og dokumentasjon. Selv om regelverket primært er rettet mot forbrukervern, kan konsekvensene bli betydelige også for offentlige innkjøp og anskaffelser.

Torbjørn Leidal

Lovendringene følger opp EUs direktiv om forbrukervern i det grønne skiftet og skal beskytte forbrukere mot villedende miljøpåstander, såkalt grønnvasking. De nye reglene innebærer blant annet strengere krav til dokumentasjon av miljøpåstander, begrensninger på bruk av generelle begreper som «grønn», «miljøvennlig» og «klimanøytral», samt forbud mot egenutviklede miljømerker som ikke er tredjepartsverifisert.

For virksomheter som arbeider seriøst med miljø og bærekraft, blir dokumentasjon og sertifisering enda viktigere.

Fra miljøpåstander til dokumentasjon

Selv om direktivet er forankret i forbrukerretten, mener flere jurister Anskaffelser24.no har snakket med at regelverket vil få direkte betydning for offentlige anskaffelser.

I en anbudskonkurranse fremsetter leverandørene en rekke miljøpåstander gjennom tilbudsbeskrivelser, bærekraftsrapporter og dokumentasjon knyttet til kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. De samme påstandene vil nå bli møtt med strengere krav til etterprøvbarhet.

Konsekvensen kan bli at generelle formuleringer om bærekraft og ESG-arbeid får mindre verdi dersom de ikke kan underbygges med konkret dokumentasjon.

Miljøkrav må bli mer presise

Regelverket kan også påvirke hvordan offentlige oppdragsgivere utformer sine krav og kriterier.

Anskaffelsesregelverket bygger allerede på prinsipper om objektivitet, likebehandling og etterprøvbarhet. De nye reglene mot grønnvasking trekker i samme retning ved å kreve at miljøpåstander kan dokumenteres gjennom data, metodikk og målbare resultater.

Dette kan gjøre det vanskeligere å benytte generelle krav som «miljøvennlig løsning» eller «bærekraftig drift» uten nærmere spesifikasjon. I stedet må oppdragsgivere i større grad beskrive konkrete forhold som livsløpsutslipp, energiforbruk, materialinnhold eller krav om bestemte standarder og sertifiseringer.

Stortinget forbyr grønnvasking: Bedrifter som ikke følger loven kan få store bøter

Større betydning for sertifiseringer

Et av de mest praktiske utslagene kan komme på dokumentasjonssiden.

Når egenutviklede miljømerker uten uavhengig verifisering i praksis ikke lenger vil være tilstrekkelige, kan tredjepartssertifiseringer få en enda viktigere rolle i offentlige konkurranser. Merker som Svanemerket, EU Ecolabel og andre anerkjente ordninger kan dermed bli sentrale verktøy både for leverandører og oppdragsgivere.

Samtidig må offentlige innkjøpere være oppmerksomme på anskaffelsesregelverkets krav om at alternative former for dokumentasjon skal kunne aksepteres der det er relevant.

Kan gi flere klager og sterkere kontraktsoppfølging

Regelverket kan også påvirke evalueringen av tilbud.

Miljø som tildelingskriterium må i større grad kunne måles og sammenlignes. Dersom kriteriene er uklare eller bygger på udokumenterte påstander, kan risikoen øke for klager og tvister, blant annet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

I kontraktsfasen kan konsekvensene bli enda tydeligere. Dersom miljøpåstander som har vært avgjørende for kontraktstildelingen senere viser seg å være uriktige eller mangelfullt dokumentert, kan det utløse misligholdsbeføyelser, sanksjoner eller i alvorlige tilfeller heving av kontrakten.

Juristene vi har snakket med forventer derfor at fremtidige kontrakter vil inneholde strengere krav til rapportering, dokumentasjon og løpende oppfølging av miljøprestasjoner.

Mer evidens – mindre markedsføring

Den kanskje viktigste effekten av de nye reglene er at de bidrar til å flytte offentlige anskaffelser fra generelle bærekraftspåstander til dokumenterbar miljøeffekt.

Der leverandører tidligere kunne nøye seg med å beskrive en løsning som «bærekraftig», vil de i større grad måtte dokumentere konkrete resultater, målt etter anerkjente standarder og verifisert av uavhengige aktører.

For offentlige oppdragsgivere innebærer dette et behov for mer presise krav, bedre dokumentasjonsrutiner og økt bruk av standarder og sertifiseringer.

Lovendringen kan dermed bli nok et steg i utviklingen mot mer evidensbaserte og etterprøvbare offentlige anskaffelser – der dokumentasjon veier tyngre enn gode formuleringer.