Fellesforbundet advarer mot DFØ-modell

Når fylkestinget i Telemark samles 18. juni, står en prinsipiell strid om offentlige anskaffelser på dagsorden. Fellesforbundet frykter at fylkeskommunen er i ferd med å skrote sin egen Telemarksmodell for seriøst arbeidsliv til fordel for den nasjonale DFØ-modellen – en endring de mener vil svekke kravene til entreprenører som konkurrerer om offentlige kontrakter.

Torbjørn Leidal

Bakgrunnen er en omstridt sak knyttet til byggingen av den nye Gassveien i Bamble. Ifølge tillitsvalgte Roald Stykket og Rune Tønnesen i Fellesforbundet Telemark har prosjektet avdekket alvorlige svakheter i oppfølgingen av seriøsitetskravene som fylkeskommunen allerede har vedtatt.

– Problemet oppstår når useriøse aktører vinner. Da får vi konsekvensene ute på byggeplass, sier de til Fri Fagbevegelse.

Reagerer på entreprenørvalg

Fellesforbundet peker på at entreprenøren som vant oppdraget skal ha levert et tilbud på 2,9 millioner kroner uten å ha fagarbeidere eller lærlinger. Et konkurrerende selskap med fagarbeidere og tariffvilkår leverte ifølge forbundet et tilbud på litt over fem millioner kroner.

– Det er nesten dobbelt så dyrt, men det er jo ikke rart. Der har de fagarbeidere og lønns- og arbeidsvilkår som skal være på plass, sier Stykket og Tønnesen til Fri Fagbevegelse.

De hevder videre at ufaglært arbeidskraft har blitt brukt gjentatte ganger for å rette opp feil i arbeidet som ble utført i forbindelse med støytiltak og kompensasjonstiltak for berørte boligeiere langs den nye veien.

Under en sluttbefaring på en av eiendommene ble det registrert åtte feil som skulle være utbedret. Ifølge Fellesforbundet signerte fylkeskommunen og entreprenøren rapporten selv om huseieren ikke gjorde det. Rapporten skal blant annet ha pekt på manglende fagkunnskap og svak utførelse av tiltak for å sikre bygningene mot nedbør.

Frykter «light-versjon» av Telemarksmodellen

Striden handler nå om hvilke seriøsitetskrav som skal gjelde i framtidige offentlige anbud.

Telemarksmodellen ble innført i 2015 og bygger på Skiensmodellen, men med flere tilleggskrav. Blant annet stiller modellen krav om at innleid arbeidskraft skal være fast ansatt hos bemanningsselskapet og ha lønn mellom oppdragene. Den krever også elektronisk adgangskontroll på byggeplasser.

Fellesforbundet mener den nasjonale DFØ-modellen innebærer en svekkelse av dagens krav, særlig når det gjelder andelen fagarbeidere, lærlinger og tariffmessige vilkår.

– Vi har hatt en bedre modell i Telemark, og vi mener andre burde strekke seg opp til den – ikke at vi skal gå ned på et lavere nivå, sier de.

Uenige om tariffkrav

Et av de mest omstridte punktene gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

Mens Telemarksmodellen krever at hele Fellesoverenskomsten for byggfag skal gjelde i kontraktene, bygger DFØ-modellen i større grad på allmenngjorte minstekrav.

Ifølge Fellesforbundet kan dette gjøre det lettere for aktører med lavere kostnader å konkurrere ut bedrifter som satser på fagutdanning, lærlinger og tariffavtaler.

– Når vi peker på feilene på Gassveien, opplever vi at svaret er å bytte ut Telemarksmodellen med en svakere modell, sier Stykket.

Fylkesdirektøren viser til nytt regelverk

Fylkesdirektør Ketil Reed Aasgaard avviser at endringsforslaget skyldes én enkelt sak. I en skriftlig uttalelse peker han på flere årsaker til at fylkeskommunen har startet arbeidet med nye seriøsitetsbestemmelser, skriver Fri Fagbevegelse.

Han viser blant annet til endringer i anskaffelsesregelverket, som stiller strengere krav til kontroll og sanksjoner ved brudd på seriøsitetskravene.

Aasgaard peker også på at dagens krav om 80 prosent faglærte har vist seg vanskelig å oppfylle, særlig innen anleggsbransjen.

Fylkesdirektøren foreslår derfor å følge anbefalingene fra bransjeorganisasjonene om minst 50 prosent faglærte og 10 prosent lærlinger – i tråd med seriøsitetsbestemmelsene som er utviklet i fellesskap av DFØ, KS, NHO Byggenæringen og Fellesforbundet.

Han understreker samtidig at anleggsbransjen er en av få sektorer som fortsatt gir mennesker utenfor arbeidslivet mulighet til å komme inn i jobb, og at kravene må balanseres mot dette hensynet.

Politisk dragkamp før avgjørelsen

Saken ble behandlet i fylkesutvalget 10. juni, men uten at det ble votert over innstillingen. Ifølge fylkesleder Anne-Nora Oma Dahle (Sp) er det fortsatt uklart hvor flertallet i fylkestinget ligger.

– Vi var enige om at fylkesdirektørens innstilling skal være en bunnplanke. Så må utvalgets medlemmer bruke den neste uka på å skaffe flertall for sitt syn før saken skal avgjøres i fylkestinget 18. juni, sier hun i følge Fri Fagbevegelse.

Dermed kan avgjørelsen neste uke få stor betydning for hvordan Telemark bruker innkjøpsmakten i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping – og for om fylket fortsatt skal gå foran med egne krav eller slutte seg til den nasjonale standarden.

Du kan lese om «Telemarksmodellen» her.