Forskjeller i innkjøpspriser på dagligvarer nær uendret fra i fjor

Konkurransetilsynets kartlegging av dagligvarekjedenes innkjøpspriser for 2025 viser at forskjellene er tilnærmet de samme som i 2024.

Redaksjonen

Konkurransetilsynet har siden 2017 kartlagt de store dagligvarekjedenes innkjøpspriser fra et utvalg leverandører. Over flere år har kartleggingene vist at forskjellene mellom kjedenes innkjøpspriser er blitt mindre.

Som tidligere viser resultatene for 2025 at NorgesGruppen oppnår lavere innkjøpspriser enn Coop og Rema. Forskjellene mellom kjedene er ikke ubetydelige, men de er betydelig redusert siden 2017.

– Kartleggingen for 2025 viser fortsatt stor variasjon i leverandørenes prisforskjeller til kjedene. Noen har små forskjeller, andre har større, og for enkelte leverandører er det stor variasjon i prisforskjellene over tid, sier Gabriel Støyva, prosjektleder i Konkurransetilsynet i en pressemelding onsdag morgen.

Slik variasjon kan blant annet skyldes forskjeller i samarbeidsklimaet mellom kjede og leverandør, kjedenes tiltak for å øke salget av leverandørens produkter, kampanjeaktiviteter og innkjøpsvolum.

Innkjøpsprisene fastsettes gjennom forhandlinger mellom aktørene, der lavere priser ofte henger sammen med ulike former for motytelser fra kjedene. Dette kan for eksempel være bidrag knyttet til distribusjon, produktlanseringer i butikk eller gjennomføring av kampanjer. Flere motytelser fra Coop og Rema de senere årene har bidratt til mindre forskjeller i innkjøpspriser mellom kjedene.

En forklaring på at forskjellene i 2025 er tilnærmet de samme som året før, kan være at motytelsene fra kjedene til leverandørene er lite endret fra 2024 til 2025. Samtidig er det variasjoner i innkjøpsprisene for enkeltleverandører i disse årene.

– Konkurransetilsynet har fått opplyst at motytelser kan forklare deler av denne variasjonen, forklarer Støyva.

Konkurransetilsynet offentliggjør ikke detaljerte opplysninger om størrelsen på innkjøpsprisforskjellene, fordi disse opplysningene, sammenholdt med tidligere kartlegginger og andre kilder, kan avsløre forretningssensitiv informasjon. Offentliggjøring kan også påvirke forhandlingene og øke risikoen for at leverandører blir tilbakeholdne med å gi rabatter.

Kartleggingene av forskjeller i innkjøpspriser er en viktig del av Konkurransetilsynets arbeid med konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, og tilsynet vil derfor fortsette disse undersøkelsene.

Fakta

Konkurransetilsynet har kartlagt forskjeller i innkjøpspriser for årene 2017–2025.

De første årene omfattet kartleggingen 16 leverandører fra ti ulike selskaper. Fra 2020 har totalt 22 leverandører fra 16 ulike selskaper vært omfattet. Disse selskapene er Tine, Mills, Nortura, Orkla, Ringnes, Coca-Cola, Mondelez, Scandza, Mars, Nestlé, Pierre Robert, Kavli, Maarud, Dr. Oetker, Procter & Gamble, Lerum og Swedish Match.

I beregningene har Konkurransetilsynet benyttet ulike prismål (blant annet såkalte netto nettopriser), der ulike rabatter er trukket fra leverandørenes listepriser. Deretter sammenlignes innkjøpsprisene mellom to og to kjeder for varer som begge kjedene kjøper inn. For eksempel måles prisforskjellen mellom Coop og NorgesGruppen ved å beregne hvor mye mer eller mindre Coop ville ha betalt for sitt innkjøpsvolum dersom Coop hadde hatt de samme vareprisene som NorgesGruppen.