Den svenske Riksrevisjonens rapport

Statlige myndigheter kan spare milliarder gjennom mer effektiv anskaffelse og bruk av kontorlokaler, samtidig som Riksrevisjonen retter kritikk mot svak styring av innkjøp, digitaliseringsprosjekter og offentlige avgiftstjenester. Det fremgår av Riksrevisjonens årlige rapport for 2026.

Torbjørn Leidal

Den svenske rapporten samler de viktigste funnene fra revisjoner og granskinger gjennom det siste året, og peker på flere områder der statlige virksomheter ikke utnytter ressursene effektivt. Særlig trekkes offentlige anskaffelser, kontraktsstyring og investeringer i lokaler og digitalisering frem som områder med betydelig forbedringspotensial.

Riksrevisjonen: Etterlyser effektiv ressursbruk og innkjøp

Kan spare en fjerdedel av kontorkostnadene

Et av de mest konkrete funnene gjelder statens kontoranskaffelser og lokalforvaltning. Riksrevisjonen anslår at statens samlede kontorkostnader utgjør mellom 10 og 15 milliarder svenske kroner årlig.

Granskingen viser at kostnadene kan reduseres med om lag 25 prosent dersom myndighetene benytter mindre kontorareal og i større grad velger lokaler utenfor de mest sentrale områdene. Samtidig mener Riksrevisjonen at dagens styring ikke gir tilstrekkelige insentiver til å effektivisere arealbruken.

Ifølge rapporten er anskaffelsen av kontorlokaler heller ikke organisert på en effektiv måte, og myndighetene har begrenset kostnadsbevissthet knyttet til ressursene som brukes i anskaffelsesprosessene.

Store problemer i digitale milliardprosjekter

Riksrevisjonen retter også søkelyset mot statlige digitaliseringsprosjekter, et område som i stor grad er avhengig av omfattende IT-anskaffelser og leverandørkontrakter.

Granskingen omfatter over 1.000 strategiske digitaliseringsprosjekter hos 136 myndigheter med en samlet budsjettramme på rundt 40 milliarder svenske kroner. Minst hvert sjette avsluttede prosjekt ble enten avbrutt eller nådde ikke de fastsatte målene.

I tillegg viser rapporten at omtrent halvparten av prosjektene har vært preget av forsinkelser eller budsjettoverskridelser. Enkelte store prosjekter ble avsluttet uten leveranser, til en kostnad på rundt 1,4 milliarder kroner for staten.

Riksrevisjonen mener mangelfull statlig styring og oppfølging gjør at gjentakende utfordringer i store digitaliseringsanskaffelser ikke identifiseres og håndteres i tide.

Forsvarsanskaffelser - kortsiktige beslutninger

Rapporten peker også på utfordringer knyttet til statlige innkjøp innen forsvarssektoren. Forsvarets materielverk (FMV) trekkes frem som et eksempel på hvordan kortsiktig finansiering og løpende regjeringsbeslutninger kan skape problemer for planlegging og gjennomføring av anskaffelser.

Ifølge Riksrevisjonen har myndigheten blant annet hatt problemer med å omsette hele omfanget av støtten til Ukraina i konkrete bestillinger. En medvirkende årsak var at regjeringsbeslutningene kom på ulike tidspunkter gjennom året, noe som gjorde langsiktig planlegging vanskeligere.

Risiko ved avgiftsfinansierte tjenester

Et annet område som berører offentlig innkjøps- og forvaltningspraksis, er myndigheter som både fastsetter avgifter og disponerer inntektene selv.

Riksrevisjonen har undersøkt ti slike virksomheter og konkluderer med at regjeringens styring ikke i tilstrekkelig grad fokuserer på produktivitet og effektivitet. Dermed øker risikoen for at innbyggere og næringsliv betaler høyere gebyrer enn det tjenestekvaliteten tilsier.

Revisjonsorganet etterlyser en mer aktiv styring for å sikre effektiv ressursbruk og sterkere effektiviseringspress i de avgiftsfinansierte virksomhetene.

Økende risiko for ineffektiv ressursbruk

Gjennomgående i rapporten advarer Riksrevisjonen mot manglende langsiktighet, svak styring og utilstrekkelig oppfølging i offentlig sektor. Konsekvensene er blant annet høyere kostnader, svakere måloppnåelse og risiko for at offentlige midler ikke gir ønsket effekt.

For offentlige innkjøpere og leverandører gir rapporten et tydelig signal om at staten må bli bedre til å planlegge, styre og følge opp både anskaffelser, kontrakter og større investeringsprosjekter dersom ressursene skal utnyttes mer effektivt i årene som kommer.

Kilde: Svenske Riksrevisjonens rapport som du kan lese her.