Politikk, anskaffelsesfag , Bergen kommune og juss

Denne saken inneholder alle de ingredienser som gjør at faget offentlige anskaffelser er så levende, utfordrende og ikke minst representer mer enn juss og økonomi.

Torbjørn Leidal

«Bergen kommune skal være en seriøs og forutsigbar kontraktspart. Et slikt ansvar har også gruppeledere fra opposisjonen. Jeg forventer at man nå forholder seg til at bystyret har vedtatt at to kommunale sykehjem skal konkurranseutsettes, og vi er veldig fornøyd med å ha fått et så godt tilbud fra Norlandia,» sier Marte Monstad, byråd for eldre, helse og omsorg i Bergen kommune til Anskaffelser24.no .

Striden om konkurranseutsetting av sykehjem i Bergen har utviklet seg til en bred debatt om offentlige anskaffelser og kommunens rolle som kontraktspartner. Følge med folkens, dette caset vil kunne skape presedens – om ikke annet for deg som innkjøper.

Borgerlige vs rødgrønne

Bakgrunnen er anbudskonkurransen om driften av Arna Helseheim og Kalfaret sykehjem i Bergen.  SV varslet at partiet vil bruke «politiske, juridiske og økonomiske virkemidler» for å avslutte eventuelle private driftsavtaler dersom de kommer til makten etter valget.

Dette utløst sterke reaksjoner fra Bergen Næringsråd, som er styrende politiske byråds våpendragere i Bergen på dette . De hevder at slike uttalelser skaper usikkerhet for leverandører og investorer. Næringsrådet advarer om at manglende forutsigbarhet kan føre til færre tilbydere, høyere kostnader og svekket konkurranse i offentlige anskaffelser.

Borgerlige helsebyråd Marte Monstad forsvarer konkurranseutsettingen og kaller SVs utspill useriøst. Hun understreker at kommunen må fremstå som en pålitelig og forutsigbar kontraktspartner.

Kjernen i konflikten er de langsiktige kontraktene, som kan vare i opptil ti år. SV mener slike avtaler binder fremtidige politikere, mens næringsrådet påpeker at inngåtte kontrakter er rettslige forpliktelser som ikke kan avsluttes uten saklig grunnlag. Saken illustrerer dermed spenningen mellom politiske prioriteringer og behovet for stabile rammevilkår i offentlige anskaffelser.

Smutthull i sykehjemskontrakt i Bergen?

Juridisk analyse

Advokat Harald Alfsen partner i Stiegler Advokatfirma AS,  skrev her i Anskaffelser24.no at når en offentlig anskaffelse er gjennomført og kontrakten er signert, er det kontrakten – ikke anskaffelsesregelverket – som i hovedsak regulerer partenes rettigheter og plikter. Sykehjemskontrakten har en varighet på åtte år med opsjon på to års forlengelse, noe som vurderes som juridisk forsvarlig ut fra behovet for kontinuitet og stabil drift.

Kommunen kan som hovedregel ikke avslutte kontrakten uten at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd fra leverandørens side. Teksten peker imidlertid på to kontraktsbestemmelser som kan gi kommunen større handlingsrom (smutthull)

1. Rett til ensidige endringer: Kommunen kan pålegge endringer i oppdraget, også reduksjoner, som leverandøren i utgangspunktet må akseptere. Hvor langt denne retten rekker begrenses av kravene til forutberegnelighet og forholdsmessighet.
2. Midlertidig stansing: Kommunen kan stanse kontrakten uten å oppgi begrunnelse eller varighet. Leverandøren har da bare krav på dekning av dokumenterte direkte kostnader, ikke tapt fortjeneste. Bestemmelsen kan i praksis fungere som en oppsigelse, men bruken av den kan også utfordres juridisk dersom den strider mot grunnleggende krav om forutberegnelighet og forholdsmessighet.

Hovedkonklusjonen er at kommunen har enkelte kontraktsmessige virkemidler til å redusere eller stanse avtalen, men bruken av disse er ikke uten juridisk risiko.

I går, 18.juni gikk karensperioden ut og vi ba anskafferne som både skal gjennomføre anskaffelsen og ikke minst lose den gjennom mulige skiftende politiske regimer om svar på det vi håper er relevante spørsmål for våre lesere i det ganske land som skal gjennom samme prosedyrer.

Så til Bergen kommunes anskaffere

Birgitte Gullestad, innkjøpssjef, Byrådsavdeling for finans/ Innkjøp konsern i Bergen kommune svarte oss opp på våre spørsmål slik:

-Hvordan vurderer Bergen kommune de juridiske konsekvensene av uttalelsene om å bruke «alle nødvendige politiske, juridiske og økonomiske virkemidler» for å avslutte inngåtte sykehjemsavtaler med private aktører?

Disse uttalelsene er ikke gitt av Bergen kommune som kontraktspart. Kommunen vil være en ansvarlig kontraktspart i henhold til kontrakt som inngås. 

-Mener kommunen at kontraktens bestemmelser om ensidige endringer gir adgang til å redusere omfanget av sykehjemsavtalene av politiske årsaker, eller må slike endringer begrunnes i konkrete driftsmessige behov?

 Hvilke endringer kommunen kan foreta, må ha sitt grunnlag i regelverk og kontrakt. Bergen kommune vil være bundet av kontrakten i 8 år. Et så langvarig kontraktsforhold krever at det er rom for å foreta ikke vesentlige endringer i løpet av kontraktsperioden.

 Kommunen har konkurranseutsatt to komplette institusjoner. De endringer som kan foretas må være knyttet til omfang pr. år - ikke antall år, for eksempel som en følge av endringer i beboersammensetning. Endringene må med andre ord være knyttet til et behov, ikke som følge av endret politikk på området.

 -Hvor langt mener kommunen at adgangen til å redusere kontrakten strekker seg før endringene kan komme i konflikt med kravene til forutberegnelighet og forholdsmessighet i anskaffelsesregelverket?

I hvilken grad kontrakten gir rom for endring, må baseres på en konkret vurdering. Behovet for endring kan ha sitt utspring i kommunen, eller det kan oppstå som en følge av statlig pålegg gjennom regelverk.

 -Hva var bakgrunnen for at kommunen tok inn bestemmelsen om «midlertidig stansing» i kontrakten, og hvilke situasjoner var den opprinnelig ment å dekke?

 Bakgrunnen for bestemmelsen er behov som kan oppstå dersom noe skjer med bygningen (brann eller lignede) som gjør at de ikke kan benyttes til formålet.

-Har Bergen kommune foretatt juridiske vurderinger av om en langvarig eller permanent stansing av kontrakten kan bli ansett som en omgåelse av ordinære regler for oppsigelse eller heving av kontrakter?

 Som nevnt over er bestemmelsen knyttet til en situasjon som er regulert gjennom kontrakt og regelverk (Force Majeure), hvor de fysiske rammene for avtalen ikke er tilgjengelig (her bygget).

 -Hvordan vil kommunen sikre at eventuelle politiske vedtak om å redusere eller stanse kontrakten ikke utsetter kommunen for erstatningskrav eller rettslige tvister fra leverandørene?

Det kan vi ikke sikre oss mot, men kontrakten angir tydelige rammer som medfører at et

eventuelt politiske vedtak må bygge på en utredning der rettslige og økonomiske konsekvenser er vurdert.

-Hvilken betydning mener kommunen at usikkerhet rundt kontraktsoppfølging og politiske inngrep kan få for leverandørenes vilje til å delta i fremtidige konkurranser om helse- og omsorgstjenester

Vi ser at det kan medføre konsekvenser for kommunens konkurranseposisjon. På den annen side forholder vi oss til et profesjonelt leverandørmarked som har kunnskap og erfaring innen kontraktsrett, og som derfor vet at det er begrenset handlingsrom for endringer når kontrakt er inngått.

Oppsummert

Med det takker vi Birgitte Gullestad for at hun raskt og korrekt svarte opp svært relevante spørsmål i en type sak som definitivt vil være relevant fremover for mange innkjøpere når neste kommunevalg nærmer seg. De juridiske spørsmålene - ikke minst med hensyn til force majoure vil sikkert bli tema?

Hva tenker du som leser? Redaksjonen@anskaffelser.no tar gjerne i mot synspunkter.