Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven som trer i kraft 1. juli 2026. Nå må alle kommuner ha anskaffelsesstrategi og tilhørende rutiner for oppfølging. Hvordan kan en anskaffelsesstrategi se ut og hvordan bør kommunene forholde seg til at innslagspunktet for regelverket heves fra 100 000 til 500 000 kroner?

Ragnhild Elisabeth Waagaard, daglig leder i Kommunenettverk for klimaomstilling, Eva Næss Karlsen, fagsjef i Osloregionen IPR,

Espen Kringlen, rådgiver i avdeling for bærekraftige anskaffelser i DFØ,

Per Kristian Elgseter Sundet, prosjektleder klimavennlige anskaffelser i Kommunenettverk for klimaomstilling

 Dette diskuterte deltakere fra 30 kommuner i Oslo rådhus 9 juni, i et arrangement av Osloregionen IPR, Kommunenettverket for klimaomstilling og Direktoratet for forvalting og økonomistyring (DFØ).  Deltakerne opplevde stor verdi å møtes på tvers av kommuner for å få konkrete tips til arbeid med anskaffelsesstrategi fra DFØ, kommuner og næringsliv. Kommunene fant også nytte å diskutere og dele erfaringer fra verkstedet, delt mellom kommuner som starter med blanke ark og de som skal revidere sin eksisterende anskaffelsesstrategi.

Vi anbefaler andre regioner å gjennomføre samme type arrangement. Her vil vi gjerne dele noen av inntrykkene som kom fram.

Hvordan vil vi bruke pengene våre?

Anskaffelsesloven peker på anskaffelsesstrategien som et verktøy for å «fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Vår påstand er at den kan være så mye mer.

For kommunene er de viktigste prioriteringene gjerne klima, miljø og natur, i tillegg til langsiktig næringsutvikling. En god anskaffelsesstrategi kan bidra til å nå alle disse målene, samtidig som den sparer kommunen for store penger. For eksempel kan man ha et strategisk mål om å tiltrekke lokale aktører gjennom tilpassede krav og forenklede prosesser der det er mulig. For deltakere i større samarbeid kan det være ekstra viktig å peke ut anskaffelseskategorier hvor det finnes et lokalt leverandørmarked som vil være mer interessert i å levere til enkeltkommuner enn til hele samarbeidet. Et klassisk eksempel på dette er matanskaffelser, hvor det også fra et beredskapsperspektiv kan være ønskelig å ha tilgang på det lokale leverandørmarkedet.

Hvordan sørge for at anskaffelsesstrategien får effekt i det daglige virke?

Mens de fleste kommuner drømmer om næringsvekst, har enhver anskaffelsesstrategi mareritt om å havne i en skuff. Et velkjent ordtak kreditert Peter Drucker sier at “Kultur spiser strategi til frokost”, og det er alltid en risiko for at selv den beste strategien møter motstand eller overses i dag-til-dag-beslutninger. Vi må huske at strategien er et verktøy, og får verdi først når den faktisk brukes.

Vi så på tre viktige elementer som bidrar til å sikre bruk.

1. Prosess: Strategiprosessen skal hjelpe kommunene til å se sammenhengene mellom prioriteringer, inkludert eventuelle målkonflikter. Det hjelper oss også i å knytte anskaffelser sterkere opp mot kommunens samfunnsmål. Derfor bør kommuneledelsen eie prosessen, og det må alltid avsettes ressurser til prosjektledelse og gjennomføring. Det er spesielt viktig å godta at prosessen kommer til å ta litt tid. Omfanget av strategiprosessen avhenger blant annet av kommunens størrelse, men arbeidsgruppa må ha et tydelig mandat og mulighet til å trekke inn relevante ressurser fra andre avdelinger når det er behov. Forankring er kanskje det viktigste man gjør, og vil vises tydelig når strategien skal iverksettes.

1. Politisk forankring. Anskaffelser handler om kommunenes pengebruk og det er derfor viktig at anskaffelsesstrategien blir politisk forankret. En god anskaffelsesstrategi bygger opp under kommunens overordnede mål og planer, og beskriver hvordan vi planlegger å bruke kommunens penger på en effektiv og bærekraftig måte.
2. Rutiner: Anskaffelsesloven stiller krav til at alle kommuner også skal ha rutiner som følger anskaffelsesstrategien. Mens strategien setter retning, mål og prioriteringer, skal rutinene operasjonalisere hvordan gjennomføring av anskaffelser i kommunen følger opp strategien i det daglige. Etablerte rutiner er ressursbesparende for oppdragsgiver som slipper å starte med blanke ark i hver eneste anskaffelse. Noen kommuner har sentraliserte innkjøp, men det er mer vanlig med en desentralisert løsning der ulike avdelinger dekker sine egne anskaffelsesbehov. Enkle og tydelige rutiner, koblet til strategiens mål og prioriteringer, gjør det mye enklere for de ulike innkjøperne å handle i samråd med strategien. Lillestrøm og Drammen kommune delte erfaringer med at aktiv bruk av rutiner som er tett koblet mot delmål i strategien har  bidratt til at man klarer å prioritere målene fra strategien når anskaffelsene gjennomføres i det daglige.

Hvilke føringer bør anskaffelsesstrategien gi for mindre anskaffelser?

Den 1. juli 2026 økes også innslagspunktet for når anskaffelsesloven gjelder, til 500 000 kroner. Dette er ment å frigjøre ressurser til å jobbe bedre med større anskaffelser og til kontraktsoppfølging. For kommuner vil det også kunne bli lettere å teste ut nytenkning og innovative løsninger.

En av deltakerne hadde opplevd at politikerne i sin kommune ønsket endringen velkommen, og forventet mindre byråkrati. Økonomisjefen i samme kommune var bekymret for høyere risiko. Vi tror begge disse kan ha rett: Selv om anskaffelsesregelverket ikke gjelder, stilles det fortsatt krav til hvordan kommunen forvalter pengene sine.

Arnhild Dordi Gjønnes fra NHO var tydelig på det kommunene fortsatt er underlagt forvaltningsrettslige krav som taushetsplikt, habilitet og økonomiregelverket i staten, og at kommunene ikke er fritatt for revisjon og kontroll. Kameraderi og korrupsjon er noe kommunene absolutt må unngå. Hun advarte om at det er økt risiko for lokale «hoffleverandører» som man alltid går til, og mot ulovlig oppdeling av kontrakter.

Det var derfor enighet om at anskaffelsesstrategien bør spesifisere at det skal være interne rutiner også for anskaffelser under innslagspunktet og at disse skal brukes aktivt. En slik rutine kan for eksempel være å sende ut tilbudet til minst tre tilbydere, bruke standardiserte kontraktsmaler, og sørge for gode lagringsrutiner. En ting er at man da har ryggdekning i tilfelle det blir problemer, men man har også forsikret seg om at man gir oppdraget til den leverandøren som best støtter oppunder kommunens strategiske mål.

Hva kan du gjøre?

Vi opplevde sesjonen i Oslo rådhus som nyttig og lærerik både for deltakere og arrangører. Det viktigste vi sitter igjen med er at man må være forberedt på å ta sin egen anskaffelsesstrategi seriøst, noe som innebærer at man tenker på forankring og gjennomføring fra dag en. Selv den beste hammer bygger ingen hus om den blir liggende i en verktøykasse. Dette huset bygges best gjennom samarbeid, og en ærlighet om hva som er kommunens viktigste mål og hvordan anskaffelser kan bidra til å nå dem. Fundamentet må bestå av god forankring og en skikkelig prosess. Før vi lar metaforen gå for langt vil vi gjenta at vi tror denne typen samling kan være nyttig for de fleste. Kontakt oss gjerne om dere er interessert i flere detaljer eller tips til gjennomføring av egne verksted. Og husk at DFØ har et eget innsatsteam som kan hjelpe nettopp deg, med nettopp dette.

Flere verktøy finner du her:

• DFØ har akkurat publisert sin veileder for anskaffelsesstrategi

• Kommunenettverket for klimaomstilling har laget en sjekkliste som skal hjelpe til med arbeidsflyten i anskaffelsesprosessen

Erik Borge i DFØ (Erik.borge@dfo.no) kan kontaktes ved spørsmål om strategi og rutiner.