Presserunden 23.juni – fra kinesiske biler til milliardprosjekter

Det var et omfattende antall saker om norske kommuner og fylkeskommuners anskaffelsesvalg innen alt fra kjøretøy og kollektivtransport til skoler, helsebygg og kritisk infrastruktur. Samtidig skaper sikkerhetshensyn, beredskap, juridiske vurderinger og økonomiske rammer økt oppmerksomhet rundt offentlige innkjøp.

Torbjørn Leidal

Nationen og Namdalsavisa har kartlagt at norske kommuner og statlige virksomheter de siste seks årene har kjøpt eller leaset 960 kjøretøy fra kinesiske bilmerker. Om lag en tredel av disse ble anskaffet i 2025. Nærøysund kommune i Trøndelag er blant kommunene som har valgt kinesiske BYD-biler og har anskaffet 17 slike kjøretøy i perioden 2021–2025.

Ordfører Amund Hellesø (Ap) opplyser at kommunen ikke har vurdert innkjøpene i en bredere sikkerhetspolitisk sammenheng, men understreker at det ikke finnes myndighetsanbefalinger som fraråder kommuner å kjøpe kinesiske biler.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer ikke mot slike kjøp, men seksjonssjef Lars-Steinar Bjørkavåg peker på at moderne kjøretøy samler inn store mengder data, blant annet lyd, video og posisjonsinformasjon. NSM understreker samtidig at kinesiske myndigheter har mulighet til å pålegge selskaper å utlevere informasjon, noe som gjør Kina til et særskilt sikkerhetsmessig tema.

Datatilsynets fagdirektør Atle Årnes advarer på sin side om at det er vanskelig å være sikker på hvordan personopplysninger fra moderne biler behandles og eventuelt brukes videre.

Milliardprosjekt skal forme fremtidens helsebygg

Avisa Sør-Trønderlag kan fortelle at i Orkland kommune er planleggingen av Nye Orkdal helsetun i gang. Prosjektet har en vedtatt styringsramme på om lag 1,1 milliarder kroner og omtales som det største offentlige byggeprosjektet i regionens historie. Kommunen inviterer entreprenører og rådgivere til markedsdialog før konkurransen lyses ut.

Enhetsleder for bygg og eiendom, Gøran Tangvik, sier kommunen ønsker å involvere markedet tidlig for å utvikle nye løsninger for helse- og omsorgstjenester. Prosjektet har allerede fått nasjonal oppmerksomhet for sin bruk av markedsdialog og samspillsentreprise som virkemiddel for innovasjon.

Bakgrunnen er blant annet eldrebølgen og behovet for mer effektive helse- og omsorgstjenester. Kommunen håper helsetunet kan stå ferdig rundt 2030.

Tinn lyser ut renseanlegg til 320 millioner kroner

Tinn kommune har lyst ut kontrakten for bygging av nytt renseanlegg på Rjukan med en estimert verdi på rundt 320 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Prosjektet skal erstatte et eksisterende renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens og framtidige krav til fosfor- og nitrogenrensing, skriver Rjukan Arbeiderblad.

Anlegget skal dimensjoneres for 17.200 personekvivalenter, mot dagens kapasitet på 7.700, blant annet som følge av forventet turistutbygging og befolkningsvekst. Samtidig stilles det krav om betydelig nitrogenrensing innen 2030.

Kommunen krever også at entreprenørene som deltar i konkurransen har lærlingeordninger, som et tiltak for å styrke seriøsitet og kompetanseutvikling i bransjen.

Vennesla avlyser konkurranse om driftslokaler

Vennesla Tidene skriver at kommunestyret i Vennesla har enstemmig vedtatt å avlyse konkurransen om nye lokaler for teknisk driftspersonell. Politikerne ønsker nå en ny utredning som også vurderer kostnadene ved å bygge lokalene i kommunal regi.

Saken kommer etter flere års arbeid med å finne permanente lokaler for enheten, hvor deler av virksomheten i dag holder til i midlertidige lokaler.

Fortsatt usikkerhet rundt ny skole i Nordkjosbotn

I Balsfjord kommune pågår fortsatt krevende kontraktsforhandlinger med Peyma Entreprenør AS om bygging av ny skole i Nordkjosbotn. Prosessen har vært forsinket av flere klager til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) og uenighet om kontraktsvilkår, skriver Nye Troms.

Kommunedirektør Sten Tore Svennes sier at det fortsatt ikke er oppnådd enighet med entreprenøren, og at det derfor er usikkert når byggingen kan starte og om skolen kan stå ferdig til skolestart i 2027 slik opprinnelig planlagt.

Holmestrand skroter Klevjerhagen-prosjektet

Kommunestyret i Holmestrand har enstemmig vedtatt å avvise det eneste tilbudet som kom inn i konkurransen om bygging av ny skole og idrettsanlegg i Klevjerhagen. Beslutningen bygger på juridiske vurderinger som konkluderte med at tilbudet måtte avvises etter anskaffelsesregelverket, skriver avisen Jarlsberg.

Ifølge kommunen brøt tilbudet blant annet med krav om garanti, overskred maksimal leiesum og innebar endringer som flyttet økonomisk risiko over på kommunen. Dermed avsluttes konkurransen, og oppmerksomheten rettes igjen mot Kjeldås skole som mulig løsning for framtidig skolestruktur i området.

Buskerud utfordrer regjeringens elbusskrav

Laagendalsposten kan fortelle at i  Buskerud har et politisk flertall vedtatt å be regjeringen fjerne det nasjonale kravet om nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser av busser. Bakgrunnen er bekymring for beredskap og forsyningssikkerhet.

Fylkestingsrepresentant Eilev Bekjorden (Frp) advarer mot at en stadig mer elektrifisert busspark gjør samfunnet sårbart ved strømbrudd, kriser eller krig. Han peker også på at enkelte kinesiskproduserte busser har fjernkommunikasjonsløsninger som i teorien kan brukes til å sette kjøretøy ut av drift.

Flertallet i fylkestinget mener fylkene bør ha større frihet til å velge teknologi av hensyn til samfunnssikkerheten, mens mindretallet advarer mot å svekke klimamålene.

Vil korte ned veien fra bonde til offentlig kjøkken

hamar Arbeiderbladet og Bondebladet skrivere om samme sak i dag. Vi velger å klippe fra Hamar Arbeiderblad.I Løten arbeider lokale produsenter for å etablere et pilotprosjekt som kan gjøre det mulig å levere mat direkte til kommuner, Forsvaret og helsevesenet uten omveien via sentrallagre og store grossistkjeder.

Initiativtaker Ole Martin Kildahl mener dagens system gir unødvendig transport og svakere beredskap. Målet er å utvikle en modell der lokale produsenter samarbeider om leveranser av matvarer direkte til offentlige kunder.

Stortingsrepresentant Morten Kolbjørnsen (Frp) støtter tanken og mener enklere og kortere forsyningslinjer vil styrke beredskapen i en krisesituasjon.