Høyre vil forenkle og satse på kompetanseheving

Høyres næringspolitiske talsperson, Bård Ludvig Thorheim, mener offentlige anskaffelser i Norge er preget av for mye byråkrati og for svak bestillerkompetanse. Han tar til orde for både høyere terskelverdier, færre forskrifter og større satsing på kompetanse innen offentlige innkjøp.

Torbjørn Leidal

Thorheim viser til Høyres forslag om en «én inn, tre ut»-regel for forskrifter, der tre gamle regler skal fjernes hver gang en ny innføres.

– Når én ny forskriftshjemmel innføres, bør man finne tre gamle som er utdaterte eller står i veien for næringslivet og ta dem ut. Slik får vi ryddet opp i en offentlig regelbyrde som er altfor omfattende, sier han til Anskaffelser24.no

Vil heve terskelen ytterligere

Fra 1. juli innføres nye regler i anskaffelsesloven. Thorheim mener terskelen for når anbudsreglene slår inn burde vært satt høyere enn det som nå er vedtatt.

– Terskelen for når man må bruke anbudsregelverket heves, men i Høyre mener vi den burde heves enda mer til omtrent 700.000 kroner. Det går med masse ressurser for en kommune som skal lage anbud, sier han.

Han ønsker også at flere anskaffelser skal brukes til å stimulere utviklingen av ny teknologi fra norske oppstartsbedrifter.

– Vi ønsker flere anbud som kan dyrke frem ny teknologi fra norske start-ups, i stedet for at vi gir flere oppgaver til statlige administrative enheter.

Mener EØS gir handlingsrom

På spørsmål om Norge har tilstrekkelig handlingsrom innenfor EØS-avtalen til å gjennomføre slike endringer, svarer Thorheim bekreftende.

– Ja, innenfor EØS kunne vi for eksempel økt terskelen mer som jeg nevnte over. EU gjør også en stor gjennomgang med forenklinger av anbudsprosesser. Her burde Norge gå i front, men med dagens regjering blir vi de siste som forenkler, sier han.

Sverige kjøper inn mer enn Norge – men nordmennene bruker klart mest per innbygger

Reagerer på norske innkjøpsvolumer

Norske offentlige virksomheter kjøper inn varer og tjenester for minst 834 milliarder kroner årlig. Sverige, som har om lag dobbelt så mange innbyggere som Norge, handler inn for bare rundt 50-100 milliarder kroner mer.

Thorheim sier han ble overrasket over sammenligningen.

– Dette er oppsiktsvekkende når Sverige har så mange flere innbyggere enn oss. Jeg var ikke klar over det, men dette er noe jeg kommer til å følge opp. Vi må identifisere hva det er vi bruker så mye mer offentlige midler på enn svenskene, og om vi får like mye igjen for det, sier han.

Regjeringen avviser eget profesjonsstudium for offentlige anskaffelser

Åpen for egen anskaffelsesutdanning

Thorheim mener samtidig at manglende bestillerkompetanse i offentlig sektor er et betydelig problem.

– Bestillerkompetansen er altfor dårlig i Norge, og det koster oss meget dyrt. Dette var et punkt som Høyre understreket tydelig i behandlingen av lovendringen i anskaffelsesloven, sier han.

Han er positiv til å vurdere en egen profesjonsutdanning innen offentlige anskaffelser, slik Sverige har etablert.

– En slik utdanning høres svært relevant ut. Det må vi klart se nærmere på i stedet for å blankt avvise, sier Thorheim.

Vil profesjonalisere offentlige innkjøp

Kritisk til kostnadene ved administrasjon

Thorheim stiller også spørsmål ved ressursbruken knyttet til administrasjon av offentlige innkjøp. Han mener det offentlige apparatet generelt er for kostbart og tungrodd.

– Det er ingen tvil om at det offentlige er for tungrodd og kostbart i Norge. Det er mye mer som kunne vært løst av private til lavere kostnad og bedre resultat, sier han.

Han mener også at dagens organisering av statlige støtte- og forvaltningsmiljøer ikke i tilstrekkelig grad tar i bruk moderne teknologi.

– DFØs organisering og oppgaveløsing virker ikke tilpasset de virkemidlene som finnes i dag, som kunstig intelligens og digitalisering. Det kunne effektivisert mange prosesser mye dersom det gjøres riktig, sier Thorheim.