Svenske grossister granskes for mulig koordinering i offentlige matinnkjøp

Flere svenske kommuner hevder de har blitt presset til å akseptere kontraktsvilkår utformet på leverandørenes premisser ved offentlige innkjøp av matvarer. Saken har nå ført til at den svenske konkurransemyndigheten Konkurrensverket undersøker om to av landets største matgrossister kan ha brutt konkurranselovgivningen.

Torbjørn Leidal

Bakgrunnen er en henvendelse fra 12 av 13 kommuner i Jönköping län, der kommunene beskriver en situasjon hvor grossistene Menigo og Martin & Servera skal ha vist til en såkalt bransjeoverenskomst som grunnlag for å kreve bestemte kontraktsvilkår i offentlige anskaffelser.

Konkurrensverket gjennomførte i uke 22 uanmeldte inspeksjoner hos de to selskapene som ledd i etterforskningen. Mistanken gjelder mulig ulovlig samarbeid om sentrale kontraktsvilkår, blant annet prisreguleringer og beslutninger om å levere tilbud eller ikke i offentlige konkurranser.

Kommuner opplever press

Kommunene hevder at grossistene gjennomgående har vist til en bransjeoverenskomst som beskrives som «praksis» for offentlige matanskaffelser.

Ifølge kommunene har dette gjort det vanskelig å fastsette egne kontraktsvilkår knyttet til blant annet prisjusteringer og produktenes holdbarhet. Dersom kommunene har forsøkt å stille andre krav, skal de ha blitt møtt med signaler om at leverandørene kunne avstå fra å levere tilbud.

Strid om prisjusteringer

Et sentralt konfliktpunkt er hvordan prisjusteringer skal håndteres gjennom kontraktsperioden.

Kommunene understreker at de ikke nødvendigvis er imot flere prisreguleringer i året, men reagerer på modellen som brukes. Særlig stilles det spørsmål ved muligheten til å kontrollere dokumentasjonen som ligger bak prisøkninger fra underleverandører.

Ifølge kommunene kan dette innebære store mengder dokumentasjon som er vanskelig å verifisere.

Kommunene etterlyser derfor et uavhengig prisindekssystem for offentlig sektor, utviklet av en nøytral aktør, fremfor at kommunene må basere seg på leverandørenes egne prisgrunnlag.

Konkurransemyndigheten peker på flere eksempler

I materialet som ligger til grunn for Konkurrensverkets etterforskning vises det til flere kommuner som skal ha opplevd lignende utfordringer.

Blant annet opplyses det at kommuner i Jönköping län samstemt har beskrevet bransjeoverenskomsten som et pressmiddel i forbindelse med rammeavtaler for matvarer.

Også kommunene Värnamo, Östersund og Skellefteå trekkes frem som eksempler i etterforskningen. Her skal leverandørene ha forsøkt å påvirke vilkår knyttet til prisjusteringer, samtidig som det ble signalisert at tilbud kunne utebli dersom kommunene ikke endret konkurransegrunnlaget.

Leverandørene avviser kritikken

Martin & Servera understreker at selskapet støtter anbefalingene som er utarbeidet gjennom organisasjonen Kost & Näring.

Selskapet viser til at anbefalingene er offentlig tilgjengelige og utviklet i samarbeid mellom flere aktører i verdikjeden, inkludert representanter fra kommunesektoren. Formålet skal være å forenkle håndteringen av komplekse spørsmål innen offentlige matanskaffelser.

Kost & Näring avviser på sin side at overenskomsten er bindende for offentlige oppdragsgivere. Organisasjonen beskriver dokumentet som et frivillig hjelpemiddel og mener alternativet ville være økt konfliktnivå, flere klager og dårligere dialog mellom innkjøpere og leverandører.

Interessant også i Norge

Selv om saken  er svensk, berører den problemstillinger som også er relevante i Norge.

Spørsmål om markedsmakt, standardiserte kontraktsvilkår og leverandørers innflytelse på offentlige anskaffelser er temaer som jevnlig diskuteres i norsk innkjøpsmiljø.

For norske  innkjøpere viser saken hvor viktig det er å balansere behovet for bransjestandarder og dialog med markedet mot kravet om reell konkurranse og oppdragsgivernes frihet til å utforme egne anskaffelser.

Kilde: Bransjeforeningen Kost&Næring og Konkurrensverket