Regjeringen får ros for nye forenklingsstrategien

Regjeringens nye forenklingsstrategi for perioden 2026–2029 får en positiv mottakelse fra blant andre Revisorforeningen. Strategien skal redusere næringslivets rapporteringsbyrde, styrke digitaliseringen og gjøre kommunikasjonen mellom bedrifter og myndigheter enklere.

Torbjørn Leidal

Administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg, beskriver strategien som både ambisiøs og forpliktende.

– Dette er en strategi vi i hovedsak mener er god. Den er tydelig på retning, og den forplikter myndighetene på en måte som gir forventning om reelle resultater, sier Kvalevåg.

Et av hovedmålene er å redusere unødvendige rapporterings- og dokumentasjonskrav, slik at virksomheter kan bruke mer tid på verdiskaping og mindre på administrasjon. Krav som ikke gir tydelig nytte, skal fjernes eller løses mer effektivt gjennom digitalisering og bedre samordning.

– Det er helt avgjørende at man nå tar et tydelig oppgjør med unødvendig rapportering. Bedriftene må få bruke tiden sin på å skape verdier – ikke på å rapportere de samme opplysningene flere ganger, sier Kvalevåg.

Høyre vil forenkle og satse på kompetanseheving

Vil satse på digitalisering og automatisering

Regjeringen legger opp til at digital og automatisert rapportering skal bli hovedregelen. Målet er at data i større grad skal flyte automatisk mellom virksomheter og offentlige myndigheter.

– Regjeringen ønsker å strekke ut en hånd og samarbeide med næringslivet om et langsiktig mål som jeg kaller «Fra plikt til flyt». Vi skal se på standarder, datadeling og digitale verktøy som gjør det enklere å gjøre rett – og som gir mindre manuelt arbeid og lavere kostnader for små og mellomstore bedrifter, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Kvalevåg mener satsingen på digitalisering og automatisering er blant de mest positive elementene i strategien.

– Når rapportering kan skje mer sømløst og automatisk, reduseres både tidsbruk og risikoen for feil, sier hun.

Vil styrke «kun én gang»-prinsippet

Et sentralt grep i strategien er å styrke det såkalte «kun én gang»-prinsippet. Ambisjonen er at bedrifter i størst mulig grad bare skal levere informasjon til myndighetene én gang, før opplysningene gjenbrukes på tvers av offentlige etater.

– Vi skal jobbe for at bedrifter i størst mulig grad bare trenger å levere opplysninger én gang, og at opplysningene deretter deles og gjenbrukes der det er behov, sier Myrseth.

Kvalevåg understreker at dette er et område der næringslivet lenge har etterlyst forbedringer.

– Det er grunnleggende urimelig at bedrifter i dag må levere samme informasjon til flere ulike myndigheter. Her må vi se tydelige forbedringer, sier hun.

NHO`s Anskaffelseskonferanse starter i dag – offentlige innkjøp må brukes til å styrke norsk beredskap og næringsliv

Små bedrifter kan få størst gevinst

Ifølge Revisorforeningen vil små og mellomstore bedrifter være blant dem som kan få størst nytte av forenklingsarbeidet. Disse virksomhetene bruker i dag forholdsmessig mye ressurser på rapportering og dokumentasjon.

– For små bedrifter er dette helt avgjørende. Gode forenklinger kan frigjøre betydelig kapasitet og bidra til økt verdiskaping i hele bredden av norsk næringsliv, sier Kvalevåg.

Regjeringen har satt som mål å redusere næringslivets rapporteringsbyrde, legge til rette for gjenbruk og deling av data mellom offentlige virksomheter, utvikle smartere og mer risikobaserte tilsyn og samarbeide med næringslivet om den digitale omstillingen.

– Norske bedrifter skal møte mindre byråkrati. Derfor øker vi nå trykket i forenklingsarbeidet. Kommunikasjonen med myndighetene skal bli enklere, bedre og sjeldnere. Vi må bruke mer tid på selve verdiskapingen og på å styrke konkurransekraften vår, sier Myrseth.

Regjeringen viser til at forenklingstiltak i perioden 2021–2025 har gitt besparelser for næringslivet på rundt 7 milliarder kroner årlig. Nå er målet at den nye strategien skal gi ytterligere reduksjoner i byråkrati og administrative kostnader gjennom perioden 2026–2029.