Jusprofessor stiller spørsmål ved milliardanbud: – Kan dreie seg om flere alvorlige lovbrudd

Professor i rettsvitenskap Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo retter i helsenettavisen  Health Talk skarp kritikk mot håndteringen av Norges største legemiddelanbud etter at konkurransen ble avlyst og lyst ut på nytt. Hun mener dokumentasjonen som er omtalt i saken reiser spørsmål om flere mulige lovbrudd og alvorlige svakheter i saksbehandlingen.

Torbjørn Leidal

Bakgrunnen er onkologianbudet til en verdi av over 6,3 milliarder kroner. Anbudet ble avlyst og deretter kunngjort på nytt etter at Oslo universitetssykehus (OUS) ikke ønsket å ta i bruk sprøyteversjonen av immunterapien Opdivo, til tross for at legemiddelet var rangert med lavest behandlingskostnad i den gjeldende konkurransen, skriver helsenettstedet Health Talk 24.juni.

Ifølge opplysninger som er lagt frem i saken, skal kontakten mellom Sykehusinnkjøp og OUS før avlysningen ha bestått av én telefonsamtale uten referat. Ingen andre helseforetak ble konsultert, og interne vurderinger bak beslutningen er ikke gjort offentlig tilgjengelige.

Oppsiktsvekkende

Befring reagerer særlig på at et nasjonalt anbud kan ha blitt avlyst på et grunnlag som ikke er skriftlig dokumentert.

– Det er oppsiktsvekkende dersom helseforetakene tror at de kan avblåse gjennomførte anbud på et grunnlag som ikke dokumenteres, og etter en telefonsamtale med en representant for ett sykehus, når anbudet gjelder hele landet, skriver hun til Health Talk.

Hun understreker at både prosessen og begrunnelsen for en slik beslutning må dokumenteres og kunne etterprøves.

– Det er ikke holdbart med en uformell og ubegrunnet avblåsning, skriver professoren.

Ifølge Befring må endringer i offentlige anbud følge lovpålagte prosedyrer. Dersom det er begått feil i en anskaffelsesprosess, finnes det etablerte regler for hvordan slike feil skal håndteres og eventuelt rettes opp.

Hun peker samtidig på at offentlige anbud skal ivareta hensyn som prioritering, kvalitet, samfunnsøkonomi og like konkurransevilkår.

Mener saken avdekker systemsvakheter

Befring mener saken illustrerer mer generelle utfordringer i helseforetakenes beslutnings- og innkjøpssystemer.

Hun viser til at risikoen for feil og svikt kan være høy når viktige vedtak fattes uten tilstrekkelige medisinske vurderinger og risikovurderinger på forhånd. Hun viser også til at Riksrevisjonen tidligere har pekt på lignende utfordringer i flere rapporter.

Et sentralt spørsmål i saken gjelder kostnadsvurderingene som ligger bak OUS’ ønske om å benytte en annen doseringsmodell for immunterapi. Sykehuset har vist til behovet for såkalt hybriddosering, men de underliggende beregningene er ikke offentliggjort fordi de bygger på konfidensielle legemiddelpriser.

Dermed er det ikke mulig for offentligheten å kontrollere om modellen samlet sett gir lavere eller høyere kostnader enn løsningen som fulgte av den opprinnelige anbudsrangeringen.

Kritiserer manglende åpenhet

Befring mener manglende innsyn er en vesentlig del av problemstillingen.

Hun hevder at manglende tilgang til interne vurderinger og begrenset mulighet til å etterprøve prosessen føyer seg inn i et bredere mønster knyttet til helseforetaksmodellen.

Ifølge professoren skal kravene til dokumentasjon, prosess, likebehandling, forutsigbarhet og åpenhet bidra til å forhindre feil, svikt og ulike former for korrupsjon i offentlige anskaffelser.

Sykehusinnkjøp avviser lovbrudd

Sykehusinnkjøp HF avviser på sin side at det er begått lovbrudd i følge Health Talk.

Innkjøpsorganet understreker at konkurransen ble kunngjort 27. januar 2026, avlyst 30. januar og lyst ut på nytt 2. februar – før tilbudsfrist og kontraktsinngåelse.

– Det var ikke snakk om noen «gjennomført anbud». At oppdragsgivere ser seg nødt til å avlyse konkurranser for å kunngjøre på nytt med endringer, er ikke unormalt, skriver Sykehusinnkjøp til Health Talk.

Virksomheten viser til at en konkurranse kan avlyses dersom det foreligger saklig grunn, og mener den opprinnelige rammeavtalen ikke dekket kundenes behov på en tilstrekkelig måte.

Sykehusinnkjøp fremhever også at ingen leverandører har klaget på prosessen eller begjært midlertidig forføyning.

Når det gjelder dokumentasjonen bak beslutningen, viser foretaket til avlysningsbrevet som ble sendt til leverandørene. Det opplyses ikke om det finnes ytterligere interne skriftlige vurderinger utover dette.

Begrenset behov for flere innspill

Sykehusinnkjøp bekrefter at verken andre helseforetak eller spesialistgruppen ble konsultert før endringen ble gjort.

Foretaket begrunner dette med at bruk av flere administrasjonsformer for samme legemiddel er et tema som jevnlig diskuteres med helseforetakene, og at det derfor var begrenset behov for å innhente ytterligere informasjon.

Ifølge Sykehusinnkjøp får endringen heller ingen konsekvenser for sykehus som ikke ønsker å benytte den aktuelle bestemmelsen.

I den aktuelle immunterapisaken innebærer den nye formuleringen i avtalen at sykehusene kan velge infusjon for å kunne gi pasientene persontilpasset dosering.