Ny forsvarslov prioriterer norske bedrifter

Forsvarsdepartementet foreslår en ny forsvarsforsyningslov som skal gjøre det mulig å gjennomføre EUs nye regelverk for forsvarsindustrien i Norge. Lovforslaget innebærer blant annet at norske virksomheter i en krisesituasjon kan bli pålagt å prioritere produksjon av forsvarsrelaterte varer etter beslutninger fra EU-systemet.

Torbjørn Leidal

Forsvarsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny lov om rettidig tilgjengelighet og forsyning av forsvarsprodukter – den såkalte forsvarsforsyningsloven. Loven skal gjennomføre EUs nye EDIP-forordning (European Defence Industry Programme) i norsk rett og legge til rette for norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet om forsvarsindustri og forsyningssikkerhet.

Skal styrke europeisk forsvarsindustri

Bakgrunnen er den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Gjennom EDIP ønsker EU å styrke den europeiske forsvarsindustriens konkurransekraft, øke produksjonskapasiteten og redusere avhengigheten av leverandører utenfor Europa. Programmet skal også bidra til raskere felles anskaffelser av forsvarsmateriell og styrke samarbeidet mellom europeiske land.

Regjeringen har besluttet at Norge skal slutte seg til ordningen, og det forventes at forordningen innlemmes i EØS-avtalen 10. juli.

Kan få konsekvenser for norske leverandører

Et av de mest omfattende elementene i regelverket gjelder håndtering av forsyningskriser.

Dersom EU erklærer en forsyningskrise, kan Europakommisjonen – etter samtykke fra de berørte statene – be eller pålegge produsenter å prioritere bestemte bestillinger av kriserelevante produkter. Det kan gjelde både forsvarsprodukter og enkelte sivile produkter som er kritiske for forsyningssikkerheten.

Departementet understreker at slike beslutninger forutsetter samtykke fra staten hvor virksomheten har produksjonsanlegg og, for forsvarsprodukter, også fra staten hvor virksomhetens ledelse er etablert.

Kan slippe ansvar ved forsinkede leveranser

Lovforslaget innebærer også at virksomheter som følger en prioritert bestilling fra EU, i bestemte tilfeller ikke skal kunne holdes ansvarlige for kontraktsbrudd overfor andre kunder dersom leveranser blir forsinket som følge av den prioriterte produksjonen. Samtidig peker departementet på at andre kunder kan oppleve forsinkelser og økonomiske konsekvenser dersom produksjonskapasitet omdisponeres under en krisesituasjon.

Rapporteringsplikt og sanksjoner

Forslaget åpner også for at enkelte norske virksomheter får rapporteringsplikt dersom de er identifisert som sentrale leverandører av kriserelevante produkter.

Videre innføres hjemmel for administrative sanksjoner. Bedrifter som bevisst eller grovt uaktsomt bryter regelverket kan ilegges overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt. Ved manglende etterlevelse av en prioritert produksjonsordre kan tvangsmulkten utgjøre inntil 1,5 prosent av virksomhetens gjennomsnittlige daglige omsetning per virkedag. For små og mellomstore bedrifter er maksimum 0,5 prosent.

Ny lov nødvendig

Forsvarsdepartementet har vurdert om regelverket kunne gjennomføres gjennom eksisterende lover eller forskrifter, blant annet næringsberedskapsloven, men konkluderer med at dette ikke gir tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag.

Departementet foreslår derfor en egen lov for å sikre at Norge oppfyller sine EØS-forpliktelser og samtidig rekker fristen for gjennomføring innen utgangen av 2026.

Norsk kontingent på rundt 29 millioner euro

Norsk deltakelse i EDIP-programmet vil også få økonomiske konsekvenser. Norges samlede kontingent for perioden 2026–2028 er anslått til 29 millioner euro, tilsvarende om lag 340 millioner kroner med dagens valutakurs. Midlene skal dekkes innenfor den militære delen av Nansen-programmet.

I tillegg må norske myndigheter etablere systemer for å overvåke produksjonskapasitet, identifisere sentrale leverandører og rapportere mulige forsyningsforstyrrelser til EU dersom regelverket blir vedtatt.

Du kan lese høringsnotatet her.