Ørland flystasjon vurderer å gi opp lokalmatsatsing: – Anskaffelsesreglene står i veien

Ørland flystasjon vurderer å gi opp en flere år lang satsing på lokal og kortreist mat. Til tross for politiske mål om økt beredskap og lokal verdiskaping, mener ledelsen ved flystasjonen at anskaffelsesregelverket og Forsvarets omfattende rammeavtaler gjør det nærmest umulig å lykkes. Nå etterlyser både Forsvaret og MDG endringer på det de kaller «systemnivå».

Torbjørn Leidal

– Vi har jobbet med en satsing på lokal, kortreist mat i flere år. Vi benyttet anledningen da vi skulle oppgradere kjøkkenet for å kunne ta imot mer lokal mat gjennom et nytt grovkjøkken, og vi har inngått intensjonsavtaler med lokale aktører, sier Tom Christiansen, oberstløytnant, stabssjef og nestkommanderende ved Ørland flystasjon, til Fosna-Folket.

Ørland flystasjon er Luftforsvarets pilot i bærekraftsprosjektet «Greener and Meaner», ett av tre pilotprosjekter som ble etablert i 2024 for å styrke kampkraft og beredskap gjennom økt selvforsyning, redusert logistikkavhengighet og mer bærekraftige løsninger.

Beredskap handler også om mat

Ifølge Christiansen er erfaringene fra krigen i Ukraina en påminnelse om hvor viktig forsyningssikkerhet er.

– Vi ser av krigen mellom Russland og Ukraina at energi- og forsyningssikkerhet er viktig. Transport av mat og materiell er en del av dette, sier han.

Han understreker at matforsyning er en grunnleggende del av den operative evnen.

– Alle må ha mat for at vi skal levere vårt oppdrag. Personell er vår viktigste ressurs.

Rammeavtaler skaper utfordringer

Selv om intensjonene om mer lokal mat er på plass, opplever flystasjonen at regelverket gjør gjennomføringen svært krevende.

– Vi kom fort inn i systemet med anskaffelsesregler, statlige retningslinjer og Forsvarets egne rammeavtaler. Intensjonene er der, men det er krevende å komme i mål, sier Christiansen.

Han peker på at det finnes et handlingsrom i regelverket, men at dette i praksis er vanskelig å benytte.

De nye reglene for offentlige anskaffelser, som trådte i kraft i juli, løser enkelte utfordringer, men ikke de flaskehalsene Ørland flystasjon møter. Resultatet er at Forsvaret ikke kan tilby lokale produsenter lange og forutsigbare kontrakter som gir grunnlag for investeringer.

– Vi er nesten i ferd med å gi opp hele greia, sier Christiansen.

MDG: – En fallitterklæring

Stortingsrepresentant Oda Indgaard (MDG) reagerer på at Forsvaret ikke klarer å realisere den lokale matsatsingen.

Hun viser til at Forsvaret i 2024 opplyste å ha over 1.100 rammeavtaler, hvor mange innebærer at virksomheten er bundet til bestemte leverandører.

– Det er en fallitterklæring om et system som ikke klarer å vektlegge beredskap og lokal tilførsel. Dette gjelder både for det militære og den sivile beredskapen, sier Indgaard.

Hun mener saken viser et gap mellom politiske mål og praktisk gjennomføring.

– Vi må se hvordan vi får til endringer som gjør at man klarer å bruke lokale ressurser. Dette må vi gjøre noe med på systemnivå.

Mangler kapasitet til å endre avtalene

Pål Talmo, som arbeider i bærekraftsprosjektet ved Ørland flystasjon, mener regelverket faktisk åpner for å vektlegge både beredskap, nasjonal sikkerhet og bærekraft i offentlige anskaffelser.

Problemet er ifølge ham kapasiteten til å følge opp de mange rammeavtalene.

Forsvarsmateriell har i dag ansvar for flere hundre rammeavtaler, og Talmo mener det ikke finnes nok innkjøpsressurser til å reforhandle avtalene slik at de åpner for mer fleksibilitet og lokale innkjøp.

– Om forsvarssjefen skal ansette ti stillinger i innkjøp eller luftvern, skjønner man jo hvilket valg han må ta for å løse oppdraget han er satt til, sier Talmo.

Lokale leverandører styrker beredskapen

Christiansen peker på at levende lokalsamfunn er en del av Forsvarets totale beredskap.

– Det er lokale bønder og fiskere som er våre sensorer og sier ifra om det er avvik i normalbildet. Derfor er det viktig å understøtte lokalsamfunn.

Kort transportvei for mat og andre varer reduserer også sårbarheten dersom ekstremvær eller andre hendelser rammer transportnettet.

Kommunestyrerepresentant Oda Leth-Jøssing (MDG) viser til uværet «Amy», da Ørland ble avskåret fra omverdenen.

– Da er det viktig at man har matlager og at basen har de fasilitetene de har behov for lokalt. Kjøkkenet på flystasjonen må vite at de kan få mat til 2.000 personer hver dag, sier hun.

Ønsker mindre og mer fleksible konkurranser

Leth-Jøssing mener dagens store nasjonale rammeavtaler gjør det vanskelig for mindre produsenter å konkurrere.

– Det er ikke alltid den mest effektive løsningen er den beste løsningen for samfunnet.

Hun mener konkurransene i større grad bør deles opp geografisk eller i mindre kontrakter slik at lokale leverandører får en reell mulighet til å delta.

Også stortingsrepresentant Oda Indgaard varsler at hun vil følge opp saken politisk.

– Jeg tar med meg denne viktige informasjonen til Stortinget. Dette må vi få til å fungere, sier hun.

Kilde: Fosna-Folket.