EU Kommisjonens lekkede dokument-utkast til ny anskaffelseslov

Som de fleste som følger LinkedIn har fått med seg, florer en del av et lekket utkast til EU Kommisjonens kommende forslag til anskaffelseslov der. Etter at flere seriøse aktører innen akademia og anerkjente journalister har begynt å dele og kommentere, har vi derfor bestemt oss for å se nærmere på utkastet.

Torbjørn Leidal

Vi har brukt AI til hjelp ved analyse. Det betyr at denne artikkelen må leses med en stor klype salt. For det første er det et lekket utkast som definitivt ikke må sees på som mer enn det. Dernest er AI benyttet uten innhentet fagkompetanse til å analysere forskjellen på eksisterende lovverk – og det lekkede. Men, når så mange engasjerer seg rundt utkastet i sosiale medier, mener vi det er feil å ikke omtale grunnlaget – det lekkede dokumentet – som ligger fritt tilgjengelig på nettet/LinkedIn.

Med dette som utgangspunkt,kan du lese videre. Og vi tar gjerne i mot dine synspunkter også.

Skiftet fokus

Forslaget markerer et tydelig skifte i EUs anskaffelsespolitikk. Mens 2014-direktivene først og fremst skulle sikre konkurranse, likebehandling og et velfungerende indre marked, beskriver Kommisjonen nå offentlige anskaffelser som et strategisk instrument for å styrke Europas konkurranseevne, forsyningssikkerhet og økonomiske autonomi.

Fra tre direktiver til én forordning

Den kanskje mest grunnleggende endringen er at dagens regelverk erstattes av én direkte bindende EU-forordning.

I dag bygger regelverket på tre direktiver som medlemslandene har implementert ulikt i nasjonal lovgivning. Kommisjonen mener dette har skapt unødvendige forskjeller, kompliserte regler og økte administrative kostnader.

Ved å innføre en forordning vil reglene gjelde likt i alle medlemsland uten nasjonal gjennomføring, noe Kommisjonen mener vil redusere både juridisk usikkerhet og såkalt «gold-plating».

Offentlige innkjøp blir industripolitikk

Den største politiske endringen ligger i formålet med anskaffelsesregelverket.

Dagens direktiver åpner for miljø-, klima- og innovasjonshensyn, men slike kriterier er i hovedsak frivillige.

Kommisjonen mener dette ikke har vært tilstrekkelig. Derfor foreslås et regelverk hvor strategiske hensyn bygges inn i hele anskaffelsesprosessen – fra planlegging til kontraktsoppfølging. Offentlige innkjøpere skal aktivt bidra til:

• styrket europeisk industri
• innovasjon
• grønn omstilling
• sirkulær økonomi
• sosial bærekraft
• forsyningssikkerhet
• økonomisk sikkerhet
• redusert strategisk avhengighet av tredjeland.

Europeisk preferanse innføres

Et av de mest kontroversielle forslagene er innføringen av det Kommisjonen omtaler som European Preference.

Dagens regelverk bygger på åpne markeder og WTOs GPA-avtale.

Den nye forordningen åpner for at oppdragsgivere i enkelte situasjoner kan:

• begrense konkurransen til europeiske leverandører
• stille krav om europeisk opprinnelse
• gi europeiske leverandører evalueringsfordeler
• stenge leverandører fra tredjeland ute dersom EU mener markedsadgangen ikke er gjensidig eller europeiske interesser må beskyttes.

Forslaget er en direkte oppfølging av EUs arbeid med strategisk autonomi etter pandemien, energikrisen og den geopolitiske utviklingen de siste årene.

Laveste pris tones ned

Dagens regelverk åpner for både laveste pris og «beste forhold mellom pris og kvalitet».

Kommisjonen mener mange oppdragsgivere fortsatt velger pris alene.

I den nye forordningen blir Best Price-Quality Ratio hovedregelen.

Det innføres dessuten minimumsvekting av kvalitet, og oppdragsgivere som ønsker å bruke laveste pris må begrunne dette gjennom en «comply or explain»-modell.

Nye anskaffelsesprosedyrer

Kommisjonen foreslår også en omfattende omlegging av prosedyrene.

Dagens åpne og begrensede anbudskonkurranser suppleres eller erstattes av:

• åpen konkurranse med forhandling som standard
• en forenklet dynamisk prosedyre for standardvarer
• en egen innovasjonsprosedyre basert på samfunnsutfordringer
• egne prosedyrer for kriser og beredskap.

Målet er større fleksibilitet og bedre dialog med markedet.

Planlegging blir obligatorisk

Et helt nytt element er krav om at offentlige oppdragsgivere skal publisere en Needs Plan ved starten av hver budsjettperiode.

Kommisjonen mener dette skal gi leverandørmarkedet bedre forutsigbarhet og gjøre markedsdialog til en naturlig del av anskaffelsesprosessen.

Kraftig digitalisering

Forslaget innebærer også en omfattende digital reform.

Kommisjonen vil etablere:

• et felles europeisk digitalt anskaffelsesøkosystem
• interoperable innkjøpssystemer
• digitale virksomhetsprofiler
• elektronisk kvalifikasjonstjeneste
• nasjonale og europeiske dataplattformer for offentlige anskaffelser.

Målet er mindre administrasjon, bedre kontroll og enklere grensekryssende konkurranse.

Beredskap og sikkerhet får en langt større rolle

Mens dagens regelverk i hovedsak handler om konkurranse, foreslår Kommisjonen at oppdragsgivere i større grad skal kunne – og i enkelte tilfeller måtte – vurdere:

• forsyningssikkerhet
• kritisk infrastruktur
• cybersikkerhet
• strategiske avhengigheter
• risiko ved leverandører fra tredjeland
• sikkerhetsinteresser for EU og medlemslandene.

Dette representerer en betydelig dreining mot et regelverk der geopolitikk og beredskap blir integrerte deler av offentlige anskaffelser.

Mindre byråkrati for små leverandører

Kommisjonen ønsker samtidig å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta.

Blant forslagene er:

• lavere dokumentasjonskrav
• begrensning av urimelige omsetningskrav
• mindre bruk av krav om erfaring fra offentlig sektor
• enklere digital kvalifisering gjennom én felles europeisk virksomhetsprofil.

Kan få stor betydning også for Norge

Forslaget er merket som EØS-relevant. Dersom det vedtas og senere innlemmes i EØS-avtalen, vil det kunne innebære den største endringen av norsk anskaffelsesregelverk siden anskaffelsesloven ble modernisert i 2017.

For norske oppdragsgivere kan særlig innføringen av europeisk preferanse, økt vekt på kvalitet, sterkere krav til forsyningssikkerhet og den nye digitale infrastrukturen få betydelige praktiske konsekvenser. Samtidig vil forslaget reise spørsmål om hvordan EØS-reglene skal håndtere et regelverk som i langt større grad prioriterer europeiske leverandører og strategiske interesser.

Kilde: LinkedIn

Så langt et lekket utkast behandlet av AI. Vi tar gjerne i mot dine synspunkter.