Gruveavfall blir viktig – EU må tidoble investering i kritiske mineraler

EU må øke investeringene i mineralleting fra rundt 200 millioner til to milliarder euro årlig dersom unionen skal nå målene for egen utvinning av kritiske råvarer. I dag går bare tre prosent av verdens letebudsjetter til EU-landene, viser en ny rapport fra Den europeiske investeringsbanken.

Torbjørn Leidal

Den europeiske unionen har store, uutnyttede mineralressurser, men flere tiår med lave investeringer har ført til mangel på gruveprosjekter som er klare for utbygging.

Det er en av hovedkonklusjonene i rapporten «Challenges and solutions for mineral exploration in Europe», utarbeidet av Den europeiske investeringsbanken (EIB) i samarbeid med Aurum Exploration Limited.

Rapporten slår fast at de politiske ambisjonene har kommet betydelig lenger enn den praktiske kapasiteten til å gjennomføre mineralleting, økonomiske vurderinger og nødvendige tillatelsesprosesser.

Trenger to milliarder euro årlig

EUs forordning om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act, har som mål at minst ti prosent av unionens årlige forbruk av strategiske råvarer skal utvinnes i EU innen 2030.

For å kunne nærme seg dette målet anslår rapporten at investeringene i mineralleting må økes til rundt to milliarder euro årlig de neste fem årene. Det tilsvarer en tidobling fra dagens nivå på om lag 200 millioner euro.

Et slikt investeringsnivå vil være høyere enn dagens leteinvesteringer i både Canada og Australia. Ifølge rapporten investeres det årlig rundt 1,5 milliarder euro i Canada, 1,3 milliarder euro i Australia og 900 millioner euro i USA.

Behovet for store investeringer må ses i sammenheng med risikoen i mineralleting. Bare rundt ett av 10.000 prosjekter i den aller tidligste letefasen ender med suksess. For prosjekter som har kommet til funnstadiet, er forholdet anslagsvis ett av 1.000.

Selve letefasen varer normalt mellom tre og ni år. Fra den første letingen starter til en gruve kan settes i produksjon, kan det gå mellom sju og 20 år.

EU får tre prosent av investeringene

EU ligger seks til sju ganger bak de ledende gruvenasjonene når leteinvesteringene måles per innbygger og per kvadratkilometer.

I 2024 gikk 20 prosent av verdens samlede letebudsjett til Canada og 16 prosent til Australia. EU-landene mottok til sammen bare tre prosent.

Det er samtidig store forskjeller innad i EU. Finland og Sverige har investeringer per kvadratkilometer som kan sammenlignes med Canada og Australia. Også Irland, Portugal og Bulgaria skiller seg positivt ut.

Sverige, Finland, Spania og Irland står samlet for 75 prosent av all leteboring i EU. Rapporten mener dette viser at det finnes et betydelig uutnyttet potensial i resten av unionen.

Tillatelser kan ta opptil sju år

Kompliserte og langvarige tillatelsesprosesser trekkes frem som en av de viktigste hindringene. I EU kan det ta mellom to og sju år å få godkjent en letetillatelse, mot normalt ett til to år i de landene rapporten sammenligner med.

Hvert EU-land har dessuten sine egne regler, tidsfrister og miljøkrav. Dette har skapt et fragmentert regelverk som gjør det vanskeligere å tiltrekke internasjonal kapital.

Rapporten peker også på mangelfulle og utdaterte geologiske kart, svakt finansierte nasjonale geologiske undersøkelser, få skatteinsentiver og en lite utviklet europeisk sektor av mindre leteselskaper.

Bare to prosent av de globale leteutgiftene til mindre gruve- og leteselskaper går til prosjekter i EU. For de største gruveselskapene er andelen tre prosent.

Vil lære av Canada

Canada trekkes frem som et forbilde. Landets ordning med såkalte «flow-through shares» gjør det mulig for leteselskaper å overføre enkelte letekostnader til investorene, som deretter kan trekke dem fra på skatten.

Ordningen står ifølge rapporten for mellom 65 og 70 prosent av kapitalen som hentes inn til leteselskaper på canadiske børser.

EIB anbefaler at EU-landene vurderer tilsvarende skattefordeler. Fordi leteaktiviteten i mange EU-land i utgangspunktet er svært lav, mener rapporten at slike tiltak kan øke investeringene uten å føre til betydelige tap av skatteinntekter.

Canada og Australia kombinerer de økonomiske virkemidlene med omfattende geologisk kartlegging, mer effektive tillatelsesprosesser og tydelige regulatoriske rammer.

Fem tiltak for mer mineralleting

Rapporten samler anbefalingene i fem strategiske hovedområder:

1. Legge bedre til rette for ansvarlig mineralleting.
2. Gjennomføre og synliggjøre EUs forordning om kritiske råvarer.
3. Styrke offentlig finansiert geologisk kartlegging.
4. Mobilisere mer privat og offentlig kapital.
5. Satse på ny teknologi og innovasjon i gruve- og letevirksomheten.

Rekkefølgen er avgjørende, understrekes det. EU-landene må først forenkle tillatelsesprosessene, forbedre tilgangen til geologiske data og skape tydelige regulatoriske rammer. Dersom det offentlige tilbyr finansiering før de grunnleggende hindringene er fjernet, risikerer man at private investorer fortsatt holder seg unna.

Foreslår nytt fond

Rapporten trekker frem Junior Mining Programme, JUMP, som et mulig utgangspunkt for offentlig finansiering. Programmet har en ramme på 150 millioner euro og tilbyr egenkapital og egenkapitallignende investeringer i gruveselskaper på et tidlig utviklingsstadium.

JUMP omfatter imidlertid bare 12 EU-land og 27 prosent av EUs landareal. Rapporten foreslår derfor en tilsvarende ordning for de resterende 15 medlemslandene.

En slik finansieringsordning vil ifølge beregningene kreve mellom 300 og 500 millioner euro årlig. Målet må være å utløse flere ganger så mye privat kapital.

EIB-konsernet har allerede forpliktet seg til å stille to milliarder euro årlig til rådighet for prosjekter innen kritiske råvarer, fra utvinning og foredling til gjenvinning. Banken har likevel ikke finansiert mineralleting i stor skala, fordi den høye risikoen passer dårlig med ordinære låneprodukter.

Rapporten konkluderer derfor med at tidlig mineralleting i større grad må finansieres gjennom egenkapital enn gjennom lån.

Gruveavfall kan bli ny ressurs

Ny teknologi kan også gjøre tidligere ulønnsomme forekomster interessante. Rapporten viser blant annet til fjernmåling, satellittdata, kunstig intelligens og tredimensjonale og firedimensjonale modeller av berggrunnen.

Historiske gruveområder, avfallsdeponier og gruveavgang kan inneholde kritiske råvarer som ikke ble utvunnet da gruvene var i drift. Moderne teknologi kan gjøre det mulig å hente ut disse ressursene, men lønnsomheten vil fortsatt være en utfordring ved mange lokaliteter.

EIB mener EU har mulighet til å redusere avhengigheten av eksterne leverandører, men at det krever koordinert handling fra EU-institusjonene, medlemslandene og industrien.

Uten raskere tillatelser, bedre geologiske data og egnede finansieringsordninger vil målet om større europeisk råvaresikkerhet bli vanskelig å nå, konkluderer rapporten.

Kilde: Rapport fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) i samarbeid med Aurum Exploration Limited. Du kan lese hele rapporten her.