Svensk lederkommentar: Biogass må bli en del av beredskapspolitikken

Sverige kan styrke både energisikkerheten og matberedskapen ved å øke produksjonen av biogass. Nå etterlyses langsiktige støtteordninger, skattefritak og et nasjonalt produksjonsmål.

Torbjørn Leidal

Biogass bør få en langt tydeligere plass i svensk beredskaps-, energi- og landbrukspolitikk. Det skriver Anna Nilsson i en lederkommentar i Land Lantbruk.

Hun mener biogassen hittil har blitt stemoderlig behandlet i Sverige, til tross for betydelig interesse blant landets bønder. Skattetekniske problemer, kompliserte regelverk, begrensninger i EU-politikken og mangelen på et nasjonalt mål skal ha bremset utviklingen.

Potensialet beskrives samtidig som stort. Produksjonen kan foregå både i mindre gårdsanlegg og i større prosjekter der landbruket samarbeider med kommuner og andre lokale aktører.

Kobler biogass til matberedskap

Lederkommentaren peker på at biogassproduksjon kan gi flere gevinster enn selve energien. Ved å utnytte husdyrgjødsel og andre organiske ressurser kan Sverige få tilgang til mer hjemligprodusert energi, samtidig som næringsstoffene kan føres tilbake til landbruket gjennom biogjødsel.

Ifølge Nilsson kan dette redusere bruken av fossil energi i landbruket, begrense luktproblemer og gjøre logistikk- og energisystemene mer robuste. Dermed kan økt biogassproduksjon også bidra til bedre matsikkerhet og lavere klimagassutslipp.

Det sikkerhetspolitiske bakteppet gjør ifølge kommentaren disse egenskapene stadig viktigere. Uro i verden og usikkerheten rundt internasjonale energileveranser understreker behovet for robuste energisystemer som kan tilpasses ulike situasjoner.

Kan gi lokal reservekraft

Under den svenske politikerkonferansen Almedalsveckan ble biogass som beredskapsenergi diskutert på et arrangement i regi av Sweco. Et av temaene var hvordan biogassanlegg av forskjellig størrelse kan brukes som fleksibel reservekraft for kommuner.

Anleggene kan blant annet utformes slik at de kan operere uavhengig av det ordinære strømnettet ved strømbrudd eller andre krisesituasjoner. Biogassen kan dermed få betydning for lokal energiforsyning og drift av kritiske samfunnsfunksjoner.

Nilsson mener svenske myndigheter må se biogassens samlede samfunnsnytte. Den bør ikke bare vurderes som en energikilde, men også som et virkemiddel innen klima, avfallshåndtering, landbruk og beredskap.

Vil bruke offentlige anskaffelser

Det finnes allerede en rekke vellykkede biogassprosjekter i Sverige, fra enkeltstående gårdsanlegg til større samarbeidsprosjekter. Utviklingen kan imidlertid få langt større omfang dersom politikerne innfører sterkere økonomiske virkemidler, ifølge lederkommentaren.

Det pekes også på at statlige, regionale og kommunale virksomheter kan bidra gjennom strengere krav i offentlige anskaffelser. Krav om fornybart drivstoff eller bruk av svenskprodusert biogass kan skape mer forutsigbar etterspørsel og gi produsentene et sikrere marked.

Trekker fram mål om 10 TWh

Lederkommentaren ber den kommende svenske regjeringen hente fram igjen utredningen «Mer biogas! För ett hållbart Sverige» fra 2019. En sentral konklusjon i utredningen var at svensk biogassproduksjon trenger langsiktige og stabile rammevilkår.

Svenskprodusert biogass har høyere kostnader enn importert gass. Utredningen konkluderte derfor med at statlige virkemidler kunne være samfunnsøkonomisk begrunnet.

Blant forslagene var langsiktig produksjonsstøtte, fortsatt skattefritak for biogass og et nasjonalt mål om en produksjon på 10 terawattimer i 2030.

Nilsson mener målet fortsatt er relevant. En stabil og innenlands energiforsyning har fått enda større betydning siden utredningen ble lagt fram for sju år siden. Målrettede investeringsordninger trekkes fram som et tiltak som en ny regjering raskt kan sette i verk.