Kommunal egenregi 45% dyrere enn konkurranseutsatt renhold

Kommuner som i hovedsak kjøper renholdstjenester fra private leverandører, har betydelig lavere direkte renholdskostnader enn kommuner som utfører arbeidet i egenregi. Samtidig understreker en ny svensk rapport at verken konkurranseutsetting eller egenregi automatisk gir god kvalitet.

Torbjørn Leidal

Det kommer frem i rapporten Egen regi eller entreprenad? Kostnader, kvalitet och styrning i kommunal lokalvård, utarbeidet av den svenske bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen Almega Serviceföretagen.

Rapporten bygger på økonomiske data fra Boragos Städbarometer, aggregert statistikk for årene 2023–2025, intervjuer med bransjeeksperter og studier av renholdsorganiseringen i fem svenske kommuner.

Kostnadsforskjell på rundt 45 prosent

På landsbasis var de direkte renholdskostnadene per innbygger i 2025 i gjennomsnitt 1.183 svenske kroner i kommuner med hovedvekt på egenregi. I kommuner der hoveddelen av renholdet var konkurranseutsatt, var gjennomsnittet 655 kroner.

Det tilsvarer en kostnadsforskjell på 44,6 prosent i favør av konkurranseutsatt renhold. Målt etter medianen var forskjellen 48,1 prosent.

Også året før var forskjellen stor. Rapporten oppgir at gjennomsnittskostnaden i kommuner med hovedvekt på entreprenører lå 44,2 prosent under kommunene med hovedvekt på egenregi.

Forskjellen blir noe mindre når kostnadene beregnes per kvadratmeter, men peker fortsatt i samme retning. For 2025 var gjennomsnittskostnaden 290 svenske kroner per kvadratmeter i egenregi, mot 210 kroner ved konkurranseutsatt renhold. Det tilsvarer en forskjell på 27,6 prosent.

Rapportforfatterne mener kvadratmeterkostnaden er et mer produksjonsnært mål, fordi den i større grad fanger opp arbeidstakt, metode og sammensetningen av lokalene som rengjøres.

Tallene må tolkes med varsomhet

Rapporten understreker samtidig at tallene ikke gir en fullstendig sammenligning av kommunenes samlede kostnader.

For konkurranseutsatte kontrakter er kommunenes interne utgifter til blant annet forberedelse av konkurransen, anskaffelsesprosessen og kontraktsoppfølging som regel ikke inkludert. Kommunene er dessuten klassifisert etter om de har en hovedvekt av egenregi eller entreprenører, selv om mange i praksis benytter en kombinasjon.

Geografi, kommunestørrelse, befolkningstetthet og konkurransesituasjonen i det lokale leverandørmarkedet påvirker også kostnadene. Store og tett befolkede kommuner kan lettere dra nytte av konkurranse, skalafordeler og profesjonelle produksjonsopplegg. I mindre og mer spredtbygde kommuner kan forskjellen mellom driftsformene være mindre.

I Stockholms län lå gjennomsnittskostnaden i kommuner med hovedvekt på konkurranseutsatt renhold rundt 48 prosent under kommunene med hovedvekt på egenregi. Rapporten advarer imidlertid mot å trekke for bastante konklusjoner, fordi utvalget av kommuner med egenregi i regionen er lite.

Laveste pris ga problemer

Studien av Linköping kommune viser hvordan en stor andel konkurranseutsatt renhold kan kombineres med aktiv offentlig styring. Mellom 95 og 97 prosent av renholdet i kommunen utføres av private leverandører.

Kommunen har gått bort fra konkurranser der laveste pris er avgjørende, og benytter i stedet en modell der leverandørene også konkurrerer på kvalitet, organisering og gjennomføringsevne.

Ifølge rapporten har endringen gitt mer fornøyde kommunale virksomheter og bedre samsvar mellom oppdragenes krav og leverandørenes kompetanse. Tidligere konkurranser med sterk vekt på laveste pris førte i enkelte tilfeller til kvalitetsproblemer og avslutning av kontrakter før tiden.

Linköping har egne kontraktskontrollører som undersøker blant annet fakturaer, arbeidsforhold og bemanningsplaner. Kommunen gjennomfører også regelmessige møter med virksomhetene som mottar renholdstjenestene.

– Når vi bare hadde laveste pris, fikk vi aktører som egentlig ikke hadde erfaring med å rengjøre store lokaler. Det fungerer ikke, sier innkjøper Anna Rosén i Linköping kommune i rapporten.

Beregnet egenregi til å være dyrere

Tanum kommune har valgt en modell der 87 prosent av arealene rengjøres gjennom konkurranseutsatte kontrakter, mens 13 prosent håndteres i egenregi. Egenregien brukes særlig i områder der avstandene gjør oppdragene mindre attraktive for private leverandører.

Kommunens egne beregninger viste ifølge rapporten at egenregi ville koste rundt 350 svenske kroner per kvadratmeter, mot cirka 240 kroner ved konkurranseutsetting. Forskjellen var dermed på om lag 100 kroner per kvadratmeter.

Tanum stiller krav til blant annet sertifiseringer, arbeidsvilkår, identitetskontroll og oppfølging. Kommunen fremhever at modellen krever grundige forberedelser og tydelige krav, og at renholdskontraktene ikke bør tildeles utelukkende på grunnlag av laveste pris.

Kombinerer driftsformene

Botkyrka kommune har valgt en tilnærmet lik fordeling mellom egenregi og private leverandører. Kommunen bruker kombinasjonen for å håndtere sårbarhet, pensjonsavganger, kapasitetsendringer og midlertidige arbeidstopper.

Kommunen opplyser at renholdet i egenregi er dyrere. For at de kommunale virksomhetene ikke skal få ulike priser avhengig av hvem som utfører arbeidet, benytter Botkyrka en intern prismodell med samme kvadratmeterpris for begge driftsformer.

Oppdrag kan flyttes mellom egenregi og leverandører dersom kvalitetskontrollene avdekker vedvarende problemer. Rapporten beskriver modellen som fleksibel, men samtidig krevende fordi den forutsetter tydelige roller, løpende kvalitetskontroll og en organisasjon som kan vurdere driftsformen for det enkelte oppdrag.

Egenregi krever spesialkompetanse

Halmstad og Älvkarleby utfører alt kommunalt renhold i egenregi. Begge kommunene fremhever lokalkunnskap, fleksibilitet og nærhet til de kommunale virksomhetene som viktige fordeler.

I Älvkarleby er renholdet samlet med blant annet måltidstjenester, vaktmestertjenester og internpost. Kombinerte stillinger gjør det mulig å tilby heltidsarbeid og flytte ansatte mellom oppgaver når behovene endrer seg.

Rapporten peker imidlertid på at egenregimodellen i Älvkarleby er sterkt avhengig av ledernes bransjekunnskap. Kommunen må selv beherske beregninger av renholdstid, arbeidsvolum, bemanning og kostnader.

Halmstad legger på sin side vekt på utdanning, standardiserte arbeidsmetoder og kvalitetskontroller. Kommunen forsøker også å ta hensyn til rengjøringsbehov allerede når nye bygg planlegges.

Oppfølging viktigere enn driftsform

Rapportens hovedkonklusjon er at styring, kompetanse og profesjonalitet har større betydning for resultatet enn driftsformen alene.

Konkurranseutsatt renhold fremstår som mest kostnadseffektivt i kommuner med god konkurranse, høy bestillerkompetanse og ressurser til kontraktsoppfølging. Egenregi kan på sin side gi gode resultater når kommunen bygger opp nødvendig ledelse, fagkompetanse og produksjonsstyring.

Rapporten avviser også at overgang til egenregi i seg selv løser problemene med useriøse leverandører og arbeidslivskriminalitet. Almega Serviceföretagen mener realistiske kontraktskrav, identitetskontroll, kontroll med arbeidsvilkår og aktiv oppfølging er de viktigste virkemidlene.

Samtidig advares kommunene mot å stille flere krav enn de faktisk har kapasitet til å kontrollere gjennom kontraktsperioden.

Rapporten er utgitt av Almega Serviceföretagen, som organiserer private servicebedrifter og dermed representerer leverandørsiden i debatten. Kostnadstallene og konklusjonene bør derfor vurderes i lys av både rapportens metodiske avgrensninger og organisasjonens rolle.

Kilde: Almega Serviceföretagen, 260605final-Egen-regi-eller-entreprenad.pdf, 2026.