Anbud med et tastetrykk – er det best?
Det finnes nå flere aktører som tilbyr løsninger hvor anbudstekster genereres med KI. En slik KI-modell må trenes. Den trenger data å trene på. Resultatet av treningen er at modellen produserer relevante tekster innen de temaene og oppgavene den er trent på. Hvilke treningsdata som benyttes, er essensielt for modellens funksjon, men kilden til treningsdataene kan være problematisk.
Offentlige oppdragsgivere leverer i praksis treningsdata til kommersielle markedsaktører. Resultatet kan bli at offentlige anbud står igjen som en proformaøvelse; leverandørens KI leverer og oppdragsgiverens KI vurderer.
Kontrakter tildeles trolig allerede i dag på kvaliteten til leverandørenes ledetekster, og hvilken KI-modell leverandøren har benyttet, fremfor gjennomføringsevne og oppgaveforståelse.
Innsynsbegjæringer og KI-modeller
Vi har søkt på internett for å finne ut hvilke tilbydere som tilbyr anbudsskriving ved hjelp av KI-verktøy. Vi identifiserte raskt seks tilbydere. Det mest interessante i denne sammenheng er å undersøke om noen av disse kan ha fått tilgang til anbudsbesvarelser fra norske offentlige anskaffelser. Det er derfor interessant å se på om noen av aktørene har et stort omfang av innsynsbegjæringer rettet mot norske kommuner. Dersom anbudsbesvarelser brukes til å utvikle, eller forbedre slike løsninger, vil innsyn i besvarelsene være en relevant kilde til treningsdata.
For å få klarhet i hvor mange innsynsbegjæringer det er snakk om, har vi sendt én innsynsbegjæring til alle landets kommuner. Tirsdag 26. mai sendte vi ut 357 innsynsbegjæringer med spørsmål om hvilke KI-aktører kommunene har mottatt innsynsbegjæringer fra.
Per 31.07.2026 har vi mottatt svar fra 253 kommuner. Resultatet er som følger:
| Firma | Innsynsbegjæringer 2025 | Innsynsbegjæringer 2026 |
| Tendium | 8512 | 1191 |
| Øvrige aktører | 0 | 0 |
Det er utelukkende svenske Tendium som sender innsynsbegjæringer, av de selskapene vårt enkle nettsøk identifiserte. Ifølge Tendiums nettsider benytter den største leverandøren i vårt marked, Dedicare, deres tjenester for å skrive sine anbud – Cases – Dedicare. Angivelig kan alle kvalitetsbeskrivelser til offentlige anbud innen helsebemanning genereres ved «ett tastetrykk». Vi har spurt Tendium hvorfor deres modell, som de kaller Louie (etter «Lagen om offentlig upphandling»), skriver bedre anbudstekster for vår bransje enn eksempelvis OpenAIs ChatGPT. Tendium svarer at:
«Vårt system er basert på at vi skraper data fra alle offentlige portaler i norden (og andre steder), -dette betyr at vi har tilgang til alle tekstene som er skrevet når det kommer til offentlige anbud, derfor kan vår agent se på anbud som ligger nære det anbudet som du skal skrive, og også legge merke til hva slags kriterier som ligger til grunn for at visse ble kvalifisert -og andre ikke. GPT og Claude har ikke tilgang til den samme mengden data og er ikke funksjonsmessig lagt opp for å spesifikt jobbe med anskaffelser, derfor blir deres svar mer generelle.»
Vi vet ikke om de tekstene det siktes til er innvilget innsyn i våre, eller våre konkurrenters, anbudsbesvarelser. Vi vet at anbudsbesvarelser ikke publiseres i kunngjøringssystemene, et selskap må søke innsyn hos den offentlige oppdragsgiveren for å få tilgang til dokumentene. Tendiums beskrivelse gjør spørsmålet om hvilke data de har fått tilgang til gjennom innsyn særlig relevant. Hvilke data slike modeller bygger på er også et tema i EUs KI-forordning. Ifølge artikkel 53 skal et selskap publisere et sammendrag av hvilket innhold de har brukt i treningen på sin hjemmeside.
Et slikt dokument skal, ifølge forordningen, være lett tilgjengelig på selskapets nettside. Det er derfor naturlig å se på nettsiden til Tendium. Vi finner offentlig tilgjengelig dokumentasjon innen personvern, sikkerhet og juridiske vilkår. Vi har ikke funnet en offentlig tilgjengelig KI-erklæring som beskriver hvilke datakilder som inngår i treningsgrunnlaget til selskapets KI-modeller. Å få nøyaktig innsikt i hvilke data som er utlevert til denne aktøren, gjennom innvilget innsyn, krever en ny runde med like mange innsynsbegjæringer. Det blir meget belastende for kommunene. Vi kan dermed kun ta utgangspunkt i vår erfaring med innsynsprosesser som leverandør.
Offentlige håndtering
Omfanget av innsynsbegjæringer indikerer, etter vårt syn, en høy grad av automatisering. Innsynsbegjæringene behandles dog manuelt av mottakeren. Offentlige innkjøpere gjør selvstendige vurderinger ved hvert innsyn. Det vurderes hvorvidt besvarelsen, som det søkes innsyn i, skal anses som forretningshemmelighet. En offentlig innkjøper skal ikke levere ut usladdede dokumenter som i sin helhet, eller slik de er satt sammen eller ordnet, dersom dokumentene har kommersiell verdi.
En beskrivelse av eksempelvis «rekrutteringsprosess», anser vi for å være en forretningshemmelighet i sin helhet. Rekruttering er en av hovedprosessene i en bemanningsbedrift. Vår erfaring er at offentlige innkjøpere ikke anser dette som en forretningshemmelighet. Etter en konkurranse er avsluttet får vi som regel en beskjed fra innkjøper om at det er søkt innsyn i vårt tilbud. Som regel får vi beskjed om at vårt anbud er utlevert uten sladding, ut over sladding av enhetspriser.
Når slike tekster utleveres, oppstår spørsmålet om hvordan de har blitt brukt av mottakeren. Inngår tekstene i datagrunnlaget for trening av kommersielle KI-modeller? Det store antallet innsynsbegjæringer sendt av Tendium, kombinert med vår 25-årige erfaring med offentlige anskaffelser, indikerer at Tendium, gjennom innsyn i anbudsdokumenter, har tilgang til dokumenter som ikke er offentlig tilgjengelige i kunngjøringssystemene.
Konsekvens for offentlige konkurranser
Vi deltar i alle konkurranser innen helsebemanning. Vi opplever ofte at innkjøpere avgjør konkurranser på bakgrunn av leverandørens evne til tekstproduksjon. Vurderingskriteriene er utformet som ledetekster til en KI-modell, eksempelvis: «beskriv» og «gi en oversikt over». Spesialiserte KI-løsninger kan bygge kommersielle modeller på store mengder anskaffelsesdata, så lenge dette datagrunnlaget er spesifikt nok til formålet. Dette er et forhold offentlige oppdragsgivere bør ta i betraktning ved vurderingen av innsynsbegjæringer, og hva som utgjør «kommersiell verdi». Spørsmålet handler ikke bare om hva som kan utleveres i dag, men også hvordan informasjonen kan brukes i fremtiden.
KI-modeller er ikke forbeholdt leverandører. KI kan også evaluere anbud for oppdragsgivere. Vi har gjort et søk på KI-modeller for evaluering av anbud og det finnes et godt utvalg. KI-modeller trenes på historiske data og genererer en prediksjon basert på det. En KI-modell kan, per nå, ikke innovere. Kontrakter tildeles trolig i dag til den leverandøren som benytter KI-verktøyet som er best på å forutse hva oppdragsgiver tidligere har premiert. Resultatet av den utviklingen kan ende i en skinnprosess; anbudsprosesser der leverandører og oppdragsgivere sitter på hver sin side av bordet og skriver ledetekster.









Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!