Nye EU-krav til helsedata kan koste kommunesektoren over en milliard
EUs nye helsedataforordning kan påføre kommuner og fylkeskommuner kostnader på mellom 656 millioner og 1,6 milliarder kroner frem til 2029. KS etterlyser full kompensasjon for kostnader som overstiger nytten.
Det kommer frem i en ny rapport fra Menon Economics, utarbeidet på oppdrag fra KS. Rapporten kartlegger hvilke økonomiske konsekvenser og nye oppgaver innføringen av European Health Data Space (EHDS) kan få for kommunesektoren.
EHDS skal sikre trygg og effektiv deling av helsedata på tvers av landegrensene. Målet er blant annet å gi innbyggerne bedre tilgang til og kontroll over egne data, styrke samhandlingen mellom helseaktører og legge bedre til rette for forskning.
Rapporten viser samtidig at gjennomføringen kan bli kostbar. I den første fasen er kommunesektorens utgifter anslått til mellom 656 millioner og 1,6 milliarder kroner. For Norge samlet kan kostnadene frem til 2029 komme opp i 3,3 milliarder kroner.
Bekymret for konsekvenser
KS støtter innretningen i EU-kravene. Det vil kunne bidra til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten – og ikke minst over landegrensene.
– Men det forutsetter en del arbeid før vi kommer dit, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland.
– Vi er bekymret for de økonomiske og administrative konsekvensene i en allerede presset økonomisk hverdag for kommuner og fylkeskommuner, legger hun til.
Fare for høyere kostnader
Menon Economics understreker at anslagene er usikre. Den største risikoen er ifølge rapporten at kostnadene kan bli høyere enn beregnet.
Det kan blant annet skje dersom nasjonale løsninger ikke avlaster kommunene tilstrekkelig, eller dersom flere kommunale tjenester og systemer blir omfattet av regelverket.
Innføringen vil kreve mer strukturert dokumentasjon, tilpasninger i fagsystemene, opplæring og endrede arbeidsprosesser. Kommunene vil også få et utvidet ansvar som innehavere av helsedata.
Ber kommunene starte nå
Rapporten anbefaler kommuner og fylkeskommuner å begynne forberedelsene umiddelbart. De bør blant annet gjennomgå egne journalsystemer, stille tydelige krav i anskaffelser og bygge nødvendig kompetanse.
– Det er viktig at stat og kommune blir enige om hvilke felles tiltak som vil kunne gi best effekt og bidra til at de administrative og økonomiske konsekvensene for den enkelte kommune blir så lave som mulig. Kostnader utover netto nytte må kompenseres fullt ut, sier Weidemann Wieland.
Hun mener det også er nødvendig å diskutere hvordan innføringen skal prioriteres opp mot andre viktige digitaliseringstiltak i helsetjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt et forslag til ny lov på høring, med frist i september 2026. KS vil bruke Menon-rapporten i høringssvaret og i dialogen med regjeringen og Stortinget. Målet er å sikre kommunesektoren forutsigbare rammer, tilstrekkelig finansiering og reell nytte for innbyggere og tjenester.
Kilde: KS, pressemelding
Rapport: Helsedataforordningen (EHDS) – konsekvenser for kommunesektoren










Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!