NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes: – For næringslivet kan en EU-forordning være det beste

En forordning kan gi norske bedrifter enklere tilgang til offentlige kontrakter i andre europeiske land, men samtidig redusere det nasjonale politiske handlingsrommet. Det mener NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes, som også forventer at mer markedsdialog, forhandling og datadeling blir sentrale deler av EUs nye anskaffelsesregelverk.

Torbjørn Leidal, programleder

Torsdag 13.august laget Anskaffelser24.no sending fra Arendal. Vi inviterte noen av flere spennende aktører i det norske anskaffelsesmarkedet til meningsutbytte. Vi vil i løpet av høsten – og ikke minst neste vår – gjøre samme med de andre, slik vi dekket KS Anskaffelsesforums arrangement i april. Her følger min oppfatning av intervjuet med NHO`s advokat Arnhild Dordi Gjønnes.

EU-kommisjonen ventes å legge frem sitt forslag til nytt regelverk for offentlige anskaffelser 9. september.I vår samtale trakk Arnhild Dordi Gjønnes frem forenkling og markedsdialog som to av de viktigste temaene i reformarbeidet.

Gjønnes har som advokat i NHO deltatt i europeisk arbeid med digitalisering av offentlige anskaffelser.

– Markedsdialog er noe vi har sett i Norge i lang tid, og som vi bruker veldig aktivt. I EU er markedsdialog nok enda mindre brukt, sa hun.

Kan åpne døren for små bedrifter

Ifølge Gjønnes kan markedsdialog gjøre det lettere for små og mellomstore leverandører å delta i offentlige konkurranser. Det forutsetter imidlertid at informasjonen som kommer frem i dialogen, blir gjort tilgjengelig for alle potensielle tilbydere.

– Det vil bli enklere for små bedrifter å komme til dersom man bruker markedsdialog riktig, sa hun.

Samtidig påpekte hun at omfattende bruk av dialog også kan bli ressurskrevende for de minste virksomhetene.

– Hvis man har markedsdialog hele tiden, vil ikke alle de små bedriftene nødvendigvis ha mulighet til å være med i alle dialogene.

Hun mener likevel at markedsdialog er blant de store temaene EU nå løfter frem, sammen med ønsket om et enklere regelverk.

Forordning kan gi like regler i hele Europa

Et sentralt spørsmål er om EU vil erstatte dagens anskaffelsesdirektiver med en forordning. Et direktiv skal gjennomføres i nasjonal rett og gir medlemslandene et visst handlingsrom. En forordning gjelder derimot mer direkte og likt i alle land som omfattes.

Gjønnes mener en forordning kan være fordelaktig for næringslivet.

– Er du interessert i å være med i internasjonale, europeiske konkurranser, vil regelverket være det samme. Man slipper å vurdere om det er annerledes fra land til land, sa hun.

Prisen for mer ensartede regler kan bli mindre nasjonalt handlingsrom. Muligheten til å legge ytterligere nasjonale krav oppå EU-regelverket – ofte omtalt som «gold-plating» – kan bli redusert.

– Handlingsrommet for politisk påvirkning vil bli mye mindre. Men for næringslivet tror jeg dette vil være bra, særlig for konkurranse på tvers av landegrensene.

Også offentlige oppdragsgivere kan etter hennes vurdering tjene på at regelverket blir mindre forskjellig fra land til land.

Kan styrke nordisk handel

Gjønnes tror et mer enhetlig regelverk kan bidra til økt handel mellom de nordiske landene. Hun viste til at utenlandske entreprenører allerede deltar i det norske markedet, samtidig som norske selskaper har forsøkt seg i blant annet Tyskland.

Et tettere nordisk samarbeid kan også få betydning for sikkerhet og beredskap.

– Når det gjelder sikkerhet og beredskap, er det svært viktig at de nordiske landene samarbeider. De nordiske landene har noen særegenheter som andre land ikke har. Her ligger det mange gode muligheter, sa hun.

Mener forhandlinger kan gi bedre innkjøp

Forslaget fra EU ventes også å åpne for mer bruk av forhandlinger. Gjønnes erkjenner at dette kan øke risikoen for forskjellsbehandling dersom prosessene ikke gjennomføres på en åpen og etterprøvbar måte.

Likevel mener hun at større adgang til forhandlinger i hovedsak vil føre til bedre offentlige innkjøp.

– Man kan avklare forhold som den enkelte leverandøren ikke har tenkt på, og optimalisere kvaliteten på en helt annen måte enn når man ikke får lov til å forhandle.

Hun understreket at behovet først og fremst gjelder store og komplekse kontrakter. Ved kjøp av standardiserte varer vil det fortsatt være mindre behov for forhandlinger.

– Internasjonal erfaring viser at forhandlinger nesten er det eneste saliggjørende ved store og komplekse kontrakter. For hyllevarer tror jeg det blir som før, med mindre eller ingen forhandling.

En videre adgang til dialog og avklaringer kan dessuten redusere antallet leverandører som blir avvist på grunn av feil eller misforståelser i tilbudene.

Mer forhandling stiller samtidig høyere krav til oppdragsgivernes kompetanse.

– Oppdragsgiverne må ha kompetanse dersom de skal forhandle. Men forhandlinger kan være så mangt. Det kan også bare handle om å avklare noe leverandøren har misforstått, sa Gjønnes.

Fra fri konkurranse til strategiske anskaffelser

EU-reformen handler ikke bare om hvordan oppdragsgiverne skal gjennomføre konkurransene. Anskaffelser skal i økende grad brukes til å ivareta europeiske industriinteresser, sikkerhet, bærekraft og strategisk autonomi.

Gjønnes viste blant annet til diskusjonen om «Buy European», og til økt bruk av krav knyttet til miljø, kvalitet og sosiale forhold.

– Offentlige anskaffelser handler om å dekke oppdragsgiverens behov: Hvem kjøper hva av hvem? Nå ser vi at det ikke bare handler om hva som skal anskaffes, men også om hvordan man skal anskaffe.

Norge har allerede innført en rekke obligatoriske krav, blant annet på klima- og miljøområdet. Derfor tror hun deler av reformen kan få mindre praktisk betydning her enn i land som ikke har kommet like langt.

Skal bare levere opplysningene én gang

Et annet viktig element er det såkalte «once-only»-prinsippet. På norsk innebærer det at leverandørene bare skal måtte levere den samme informasjonen eller dokumentasjonen én gang.

– Dette er forenkling, og jeg tror det vil få stor betydning, særlig for leverandørene, men også for oppdragsgiverne. Dokumentasjon er viktig, men man skal slippe å levere den mange ganger, sa Gjønnes.

Prinsippet kan blant annet få betydning for ESPD-skjemaet og annen dokumentasjon som leverandørene i dag må sende inn i flere konkurranser. Det forutsetter bedre datadeling mellom offentlige systemer.

Gjønnes mener bedre tilgang til anskaffelsesdata også er nødvendig for å forbedre offentlige innkjøp.

– Norge har ikke vært best i klassen når det gjelder data. Skal man gjøre gode innkjøp, må man ha data. Slik det nye regelverket ser ut, vil man bli tvunget til å levere mer data fra den enkelte anskaffelsen. Det er bra.

– For sent å påvirke Kommisjonens forslag

Gjønnes avviste at forslaget skal sendes på en ny ordinær høring etter at EU-kommisjonen har lagt det frem. Hørings- og innspillsrunden overfor Kommisjonen er allerede gjennomført.

Forslaget skal deretter behandles av Europaparlamentet og EUs råd. Det er i disse prosessene medlemslandene får anledning til å sette sitt preg på sluttresultatet.

Norge har ikke stemmerett i EUs institusjoner. Norske aktører må derfor arbeide gjennom europeiske organisasjoner og nettverk dersom de vil påvirke den videre behandlingen. For NHO kan det blant annet skje gjennom BusinessEurope, mens kommunesektoren kan bruke sine europeiske organisasjoner.

På spørsmål om hva Norge bør kjempe for eller forsøke å stanse før Kommisjonen presenterer forslaget, var svaret tydelig:

– Det er for sent. Det vi bør stå opp for, er den forenklingen EU har sagt at de skal gjennomføre.

Programlederens kommentar: Bør dette tas med i en eventuell fremtidig EU-debatt? Send oss gjerne dine synspunkter til redaksjonen@anskaffelser24.no