– Kommunene er mulighetenes marked for kriminelle

Kommunenes størrelse og brede ansvarsområde gjør dem særlig utsatte for velferdskriminalitet. Bedre informasjonsdeling mellom offentlige etater og mer målrettede kontroller blir viktige tiltak.

Anne Lise Stranden

Sverige har lenge vært herjet av kriminelle gjenger som blant annet begår økonomisk kriminalitet.

– Vi kan ikke være så naive at vi tror dette bare er et svensk problem. Dette finnes like mye i Norge, sa Gunn Marit Helgesen, leder i KS.

Debatten satte søkelyset på hvordan velferdskriminalitet arter seg i praksis, og var i regi av blant andre NKRF – kontroll og revisjon i kommunene.

Velferdskriminalitet utfordrer velferdsstaten. Når enkeltaktører – virksomheter, organisasjoner eller privatpersoner – utnytter offentlige ordninger for egen vinning, fører det til store økonomiske tap og kan svekke innbyggernes tillit til både kommunene og staten.

Lenge har økonomiske misligheter vært et problem i plan- og byggesaker. Men nå må kommuneansatte også ha fokus på mulig misbruk av velferdsgoder.

Manipulasjon av offentlige anskaffelser

Velferdskriminalitet kan i praksis arte seg som trygdesvindel og misbruk av offentlige tilskudds- og støtteordninger. Men også mer komplekse former som infiltrasjon, korrupsjon og manipulasjon av offentlige anskaffelser.

– Kommunen er mulighetenes marked for kriminelle, sa Tor Ole Holbek, revisjonsdirektør i Agder kommunerevisjon IKS.

Manipulering av registre, uriktige opplysninger og fakturaer for arbeid som ikke er utført, ble nevnt som eksempler på hvordan systemene kan utnyttes.

Kommunenes størrelse og brede ansvarsområde gjør dem særlig utsatte. De håndterer blant annet byggesaker, tillatelser, innkjøp, fakturaer, tilskudd til foreninger og en rekke velferdsordninger.

Frykter at lovbrudd ikke blir oppdaget

– En sentral bekymring er ikke bare den kriminaliteten kommunene kjenner til, men alt som aldri blir avdekket, sa Gunn Marit Helgesen i KS.

Begrensede ressurser og manglende samarbeid kan føre til at mistanker ikke undersøkes eller følges opp.

Revisjon kan bidra til å avdekke svakheter og vurdere kommunenes internkontroll. Men revisorene ikke kan løse problemet alene.

Kommunene bruker allerede mye tid på kontrollarbeid, og poenget må være å kontrollere de områdene hvor risikoen og konsekvensene er størst.

– Noen kontroller kan kanskje prioriteres lavere. Vi må prioritere det som faktisk betyr noe for tilliten til samfunnet og velferdsordningene våre, lød et av innspillene.

Riksrevisjonen og Økokrim

En av de største problemene er mangelfull informasjonsdeling mellom kommuner, politi, revisjon og andre offentlige myndigheter. Opplysninger som én aktør sitter på, når ikke nødvendigvis frem til andre som kunne ha sett dem i sammenheng.

– Den gode nyheten er at Riksrevisjonen og Økokrim nå skal undersøke hvordan vi kan samarbeide tettere og dele mer relevant informasjon, fortalte Tora Struve Jarlsby, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.

Dette vil gi Riksrevisjonen bedre mulighet til å kontrollere bestemte selskaper og personer og forhåpentlig avdekke mer økonomisk kriminalitet i kommunene.

Hvis det blir kjent i kriminelle miljøer at Riksrevisjonen kan få innsyn i politiets arbeid, kan det i seg selv virke forebyggende, mener hun.

Deltakerne mente også at kommunene må samarbeide bedre med næringslivet. Kriminelle aktører beveger seg mellom kommuner og over landegrenser, og tiltakene må derfor koordineres på tvers av både virksomheter og forvaltningsnivåer.

Svenske kommuner deler erfaringer

Erfaringer fra Sverige sto sentralt i debatten. Der har bevisstheten om velferdskriminalitet økt de siste årene. Mens kommuner tidligere gjerne svarte at de ikke hadde slike problemer, er holdningen nå i større grad at kriminaliteten kan finnes uten at den er oppdaget.

– Svenske regelendringer har gjort det enklere for myndighetene å dele informasjon. fortalte Lena Salomon, revisor og partner i svenske PWC.

Enkelte kommuner har også opprettet tipsordninger der innbyggerne kan melde fra om mulig velferdskriminalitet, fortalte hun,

Foreningstilskudd ble nevnt som et særlig utsatt område. Penger som skal gå til frivillig aktivitet, kan i stedet bli brukt til andre formål eller finansiere enkeltpersoners livsopphold.

Salomon anbefalte kommunene å gjennomføre bedre risikoanalyser og bruke metoder som undersøker om regler, ordninger og arbeidsprosesser kan misbrukes. Kontrollene bør i større grad skje før pengene blir utbetalt, ikke bare etter at skaden har skjedd.

Kriminelle flytter til steder med lav kontroll

Kommunene må erkjenne at de kan være utsatt, bygge kunnskap i organisasjonen og sørge for at ansatte vet hvilke faresignaler de skal se etter. Arbeidet må være forankret hos både administrative og politiske ledere.

Internkontroll ble omtalt som et av kommunenes viktigste verktøy. Varslings- og tipskanaler, tydelige rutiner og lavere terskel for å anmelde mistanker ble også fremhevet.

Det var bred enighet i panelet om at kommunene må arbeide samlet. Dersom bare enkelte kommuner styrker kontrollen, kan kriminelle aktører ganske enkelt flytte virksomheten til steder der risikoen for å bli oppdaget er mindre.

– Det må sendes et tydelig budskap om at vi vet at dette skjer, og at alle kommuner arbeider sammen for å forebygge det, sa Gunn Marit Helgensen i KS.

Møtet ble arrangert av NKRF – kontroll og revisjon i kommunene, Kommunalbanken AS, Norsk Kommunedirektørforum og Framsikt.