-Norge må over i fase med kontinuerlig innovasjon

Dagens anskaffelsesregler gir Forsvaret betydelig rom til å vektlegge sikkerhet, beredskap og nasjonal industri. Problemet er at viktige vurderinger ofte kommer for sent, mener KPMG-advokat Alejandro Serrano-Kristiansen. Forsvarsindustrien etterlyser samtidig en sterkere og mer langsiktig satsing på norsk teknologi.

Torbjørn Leidal, programleder

Krig, geopolitisk uro og sårbare leverandørkjeder har endret premissene for offentlige forsvarsanskaffelser. Likevel er det ikke nødvendigvis regelverket som står i veien for raskere og mer beredskapsrettede innkjøp.

Det var hovedbudskapet da Alejandro Serrano-Kristiansen, partner og leder for anskaffelser i KPMG Law, og Tom Ivar Stie, seniorrådgiver i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), møttes til debatt med tema «Når sikkerhet blir viktigere enn fri konkurranse» under Anskaffelser24s sending fra politikeruka i Arendal.

– Jeg vil ikke skylde på regelverket. Styrken og begrensningen ligger i hvordan det anvendes, hvilke vurderinger som gjøres, hvilke beslutninger som tas, og hvor grundig arbeidet gjennomføres, sa Stie.

Mener handlingsrommet allerede finnes

Serrano-Kristiansen mener anskaffelsesregelverket gir struktur, legitimitet, konkurranse og etterprøvbarhet, men at praktiseringen kan bli både mekanisk og defensiv.

Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser reguleres blant annet gjennom forsvars- og sikkerhetsforskriften, FOSA. Den gir etter hans vurdering et større handlingsrom enn regelverket for ordinære offentlige anskaffelser.

Også unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 123 kan brukes når vesentlige sikkerhetsinteresser står på spill. Bestemmelsen åpner for at Norge i enkelte tilfeller kan fravike EØS-forpliktelsene. Terskelen er imidlertid høy, og unntaket skal praktiseres restriktivt.

– Handlingsrommet er der. Utfordringen er forarbeidet og hvordan regelverket praktiseres, sa Serrano-Kristiansen.

Han understreket at dette ikke handler om å liberalisere forsvarsanskaffelsene, men om å benytte mulighetene som allerede finnes.

Viktige diskusjoner kommer for sent

Ifølge Serrano-Kristiansen må sikkerhet, forsyningsberedskap, vedlikehold og behovet for nasjonal kapasitet vurderes langt tidligere i anskaffelsesprosessen.

– Jeg opplever at mange viktige diskusjoner kommer for sent. Da blir det vanskelig å ta handlingsrommet i bruk. Vi må bli bedre på behovs- og anskaffelsesstrategier, sa han.

Det gjelder blant annet spørsmål om hvilke varer som må finnes på lager i Norge, risikoen ved globaliserte forsyningskjeder og hvor raskt kritisk materiell kan repareres eller erstattes.

Serrano-Kristiansen mener grensen mellom legitime sikkerhetshensyn og skjult proteksjonisme går ved nødvendighet og dokumentasjon.

– Det må foreligge en reell sikkerhetsinteresse. Det er ikke tilstrekkelig bare å vise til nasjonal industri. Sikkerhet må være konkret og må ikke brukes som et politisk honnørord, sa han.

Vil bruke norsk industri oftere

Stie mener Ukraina har vist hvor avgjørende en nasjonal industribase kan være når et land rammes av krig. Ukraina har ifølge ham vært avhengig av egen industri for raskt å kunne utvikle, produsere og reparere materiell.

Det samme beredskapsperspektivet må legges til grunn når Norge kjøper blant annet stridsvogner, stormpanservogner og fregatter.

– Hvordan skal vi vedlikeholde materiellet? Hvordan skal vi sørge for at utstyret hele tiden er oppdatert? Og hvordan skal det repareres dersom vi havner i en krise? Dette er beredskapsspørsmål som tilsier at nasjonal industri må involveres, sa Stie.

Han viste til de teknologiske kompetanseområdene som er definert i den norske forsvarsindustrielle strategien. Områdene er valgt ut fra nasjonale sikkerhetshensyn og beskriver teknologi og kompetanse Norge mener det er nødvendig å opprettholde nasjonalt.

– Norge kunne brukt disse kompetanseområdene oftere som begrunnelse når unntaksbestemmelsene vurderes, sa Stie.

Samtidig understreket han at Norge ikke kan være selvforsynt med forsvarsmateriell.

– Norge kjøper det meste i utlandet, og slik må det være. Men vi er verdensledende innenfor enkelte nisjer. Der må vi være bevisste på hva vi trenger å beholde og videreutvikle nasjonalt.

Pris kan gi feil beslutninger

I debatten ble det også stilt spørsmål ved om pris får for stor betydning sammenlignet med leveringssikkerhet, reparasjonsberedskap og tilgang til reservedeler.

Stie viste til at stramme investeringsbudsjetter kan friste oppdragsgivere til å redusere kostnadene til fremtidig vedlikehold eller reservedeler for å få råd til én ekstra stridsvogn eller ett ekstra kjøretøy.

Serrano-Kristiansen advarte mot å vurdere slike anskaffelser ut fra innkjøpsprisen alene.

– I denne sektoren må man tenke livssykluskostnader og samlet operativ effekt over tid. Det billigste i dag er ikke nødvendigvis det billigste på lang sikt, sa han.

FOSA gir allerede mulighet til å legge vekt på blant annet forsyningssikkerhet, vedlikeholdsevne og reparasjonstid. Utfordringen er derfor ikke nødvendigvis manglende regler, men at disse hensynene ikke blir tilstrekkelig utredet og innarbeidet i konkurransegrunnlaget.

Etterlyser kontinuerlig innovasjon

Stie mener utviklingen i Ukraina viser at Norge må finne nye måter å koble Forsvarets operative miljøer tettere sammen med industrien på.

– Vi må over i en fase med kontinuerlig innovasjon, der operative miljøer og industribedrifter sitter sammen og utvikler løsninger ut fra behovene Forsvaret ser, sa han.

Serrano-Kristiansen viste til at regelverket allerede har virkemidler som kan understøtte dette, blant annet innovasjonspartnerskap. Ordningen gjør det mulig å utvikle nye løsninger sammen med markedet og samtidig beholde muligheten til å kjøpe løsningen dersom utviklingsarbeidet lykkes.

– Innovasjonspartnerskap brukes altfor lite i dag. Dialog med markedet er nødvendig, men industrien må også kunne få verdi ut av kompetansen og merverdien den bidrar med, sa han.

Vil satse på maritim autonomi

Stie trakk særlig frem maritim autonomi og undervannsrobotikk som områder der Norge bør ha ambisjoner om å bli internasjonalt ledende. Han mener Norges maritime historie, offshorekompetanse, lange kyst og planlagte oppbygging av Sjøforsvaret gir et sterkt utgangspunkt.

Hans konkrete forslag er å gi Sjøforsvaret 200 millioner kroner årlig til innovasjon på området. Midlene bør øremerkes, slik at de ikke kan brukes til å dekke andre budsjettbehov.

Sjøforsvaret bør deretter kunne prioritere prosjektene sammen med industrien og bruke innovasjonskontrakter som kan lede videre til ordinære anskaffelser når løsningene er ferdig testet.

Vil starte med anskaffelsesstrategien

På spørsmål om hva han ville endret dersom han kunne bestemme, vendte Serrano-Kristiansen tilbake til starten av anskaffelsesprosessen.

– Jeg ville lagt langt større vekt på anskaffelsesstrategien. Der må man vurdere forsyningssikkerhet, reservedelsberedskap, vedlikeholdsberedskap og hvilke sikkerhetsinteresser som faktisk står på spill, sa han.

Grundigere og tidligere forankrede vurderinger vil etter hans syn gjøre det enklere for innkjøperne å dokumentere bruken av handlingsrommet, utforme bedre konkurransegrunnlag og gjennomføre anskaffelsene raskere.

– Da kan vi både ivareta beredskapen og få til bedre konkurranse, sa Serrano-Kristiansen.