Kraftig økning i danske anskaffelsesklager

Det danske Klagenævnet for Udbud mottok 87 klager i 2025. Det er nær 30 prosent flere enn året før. Likevel fikk klagerne helt eller delvis medhold i bare sju av de 31 sakene som ble realitetsbehandlet.

Torbjørn Leidal

Det kommer frem i Klagenævnet for Udbuds årsberetning for 2025, som ble publisert i juli 2026.

Antallet klager økte fra 67 i 2024 til 87 i 2025. Oppgangen kommer etter to år med fallende klagetall. Det danske klageorganet beskriver likevel nivået som omtrent på linje med gjennomsnittet de siste fem årene.

Av de 87 klagene ble 48 levert i den såkalte standstill-perioden, altså perioden mellom tildelingsbeslutningen og kontraktsinngåelsen. Ytterligere fire klager ble levert før tildelingsbeslutningen eller etter standstill-perioden med krav om at klagen skulle gis oppsettende virkning.

Ingen klager stanset kontraktsinngåelsen

Klagenævnet behandlet 39 krav om oppsettende virkning i løpet av året. Ingen av klagene ble tatt til følge på dette punktet.

Det innebærer at ikke én av de 39 klagene førte til at anskaffelsesprosessen eller kontraktsinngåelsen ble midlertidig stanset. Etter avgjørelsene om oppsettende virkning ble 15 av klagene trukket.

Også i 2023 var antallet klager som fikk oppsettende virkning null, mens én klage fikk dette i 2024. Til sammenligning fikk fem klager oppsettende virkning i 2021 og tre i 2022.

Tallene viser dermed at terskelen for å stanse en dansk anskaffelse mens en klage behandles, fortsatt er svært høy.

Medhold i sju av 31 saker

Klagenævnet avsluttet totalt 77 saker i 2025. Av disse ble 31 avgjort gjennom en realitetsavgjørelse, inkludert to såkalte straksavgjørelser.

Klageren fikk helt eller delvis medhold i sju av de 31 sakene. Det tilsvarer i underkant av 23 prosent. I de øvrige 24 sakene førte klagen ikke frem.

Elleve klager ble avvist. Fire av disse ble avvist fordi klagegebyret ikke var betalt, mens to ble levert etter klagefristens utløp. Én klager manglet klagerett, og én sak lå utenfor Klagenævnets myndighetsområde. Tre klager ble avvist fordi påstandene ikke var egnet for behandling.

I tillegg ble 15 klager trukket før Klagenævnet traff en avgjørelse, mens ytterligere 15 ble trukket etter en avgjørelse om oppsettende virkning.

Forsvarsavtale erklært uten virkning

En av de mest alvorlige avgjørelsene i 2025 gjaldt Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelses rammeavtale om hjullastere til det danske forsvaret.

Anskaffelsen var gått over til forhandling etter at det ikke kom inn tilbud i den opprinnelige konkurransen. Forhandlingene med én potensiell leverandør strakte seg over to år, og underveis ble det gjort flere endringer i konkurransegrunnlaget.

Klagenævnet konkluderte med at oppdragsgiveren hadde endret grunnleggende elementer. Blant annet var minstekrav fjernet, rammeavtalens virkeområde betydelig utvidet og prisstrukturen endret.

Konkurransen skulle derfor ha vært kunngjort på nytt. Rammeavtalen ble erklært uten virkning for fremtidige leveranser, og oppdragsgiveren ble ilagt en økonomisk sanksjon på 2,6 millioner danske kroner.

Klagenævnet slo samtidig fast at regelverket ikke setter en bestemt maksimal grense for hvor lenge slike forhandlinger kan pågå. Forhandlingsperioden må likevel stå i et rimelig forhold til kontraktens innhold og kompleksitet.

Uklare krav felte kommune

Årsberetningen omtaler også en sak om Odsherred kommunes konkurranse om transport av avfall fra gjenvinningsstasjoner.

Kommunen avviste tilbudet fra Vognmand Andreas R. Søborg fordi leverandøren etter kommunens vurdering ikke hadde levert tilstrekkelig relevante referanser. Konkurransegrunnlaget åpnet samtidig for at nye markedsaktører kunne dokumentere nødvendig erfaring på andre måter, uten at kommunen hadde presisert hva som skulle til.

Klagenævnet mente at referansekravet var uklart, og at kommunen måtte bære ansvaret for uklarheten. Fordi kommunen heller ikke hadde vurdert om leverandøren kunne dokumentere erfaringen på en annen måte, var avvisningen i strid med prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet.

Kommunens avvisningsbeslutning ble derfor annullert.

Bærekraftskrav sendt til EU-domstolen

En annen prinsipielt viktig sak gjelder fire danske regioners rammeavtale om sprøyter og kanyler.

I konkurransen ble økonomi vektet med 40 prosent, kvalitet med 50 prosent og bærekraft med 10 prosent. Leverandørene kunne få uttelling dersom produsenten var sertifisert etter ISO 14001, EMAS eller tilsvarende, og dersom produsenten hadde klimamål godkjent av Science Based Targets initiative eller en tilsvarende ordning.

Klagen gjaldt blant annet om disse kriteriene hadde tilstrekkelig tilknytning til kontraktens gjenstand. Klagenævnet har sendt seks spørsmål til EU-domstolen om hvilke miljøkrav og bærekraftskriterier offentlige oppdragsgivere kan benytte.

Saken behandles av EU-domstolen som sak C-552/25. Avgjørelsen kan få betydning også for norske offentlige oppdragsgivere, ettersom Norge følger de samme grunnleggende EU/EØS-reglene om offentlige anskaffelser.

Kortere samlet behandlingstid

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for alle avsluttede saker var 4,8 måneder, mot 5,1 måneder i 2024.

Det var store forskjeller mellom sakstypene. Avvisningsavgjørelser tok i gjennomsnitt 37,3 dager, mens avgjørelser om oppsettende virkning tok 33,3 dager. Realitetsavgjørelsene hadde en gjennomsnittlig behandlingstid på 266,4 dager, tilsvarende nær ni måneder.

Klagenævnet traff også tre avgjørelser om erstatning. Én klager fikk medhold og ble tilkjent ti millioner danske kroner, mens erstatningskravene ikke førte frem i de to andre sakene.

Kilde: Klagenævnet for Udbud, Årsberetning 2025.