Ny veileder skal gjøre det enklere å velge norsk naturstein

Norge importerer halvparten av stein til underdørs bruk fra Kina. Ny veileder skal gjøre offentlige anskaffelser av norsk naturstein enklere.

Redaksjonen

Omtrent halvparten av kantstein, gatestein og natursteinsplater til utendørs dekker blir importert, hovedsakelig fra Kina.

Norge har lange tradisjoner for å bruke naturstein som byggemateriale og god tilgang på stein av høy kvalitet. Likevel opplever byggherrer, entreprenører og innkjøpere at det kan være komplisert å anskaffe norske produkter.

Nå har SINTEF, Norges geologiske undersøkelse og steinindustrien utviklet en veileder som skal gjøre offentlige anskaffelser av norsk naturstein enklere.

Veilederen gir råd om kravspesifikasjoner og anbudsbeskrivelser. Den skal omsette krav og ambisjoner i regelverket til konkrete og etterprøvbare krav. Den er særlig rettet mot offentlige innkjøpere. Den kan også brukes av private aktører som planlegger, prosjekterer eller leverer bygge- og anleggsprosjekter.

Importert stein ofte referanse

Ifølge seniorforsker Lisbeth Alnæs i SINTEF mangler aktørene blant annet oversikt over norske steintyper, tilgjengelighet, dokumentasjon og aktuelle leverandører.

– Vi har manglet kunnskap og verktøy for å ta gode valg, sier Alnæs.

Importert naturstein er på sin side lett tilgjengelig gjennom etablerte leverandørkjeder. Den brukes også ofte som referanseprodukt i beskrivelser og blir derfor oppfattet som et valg med lav risiko.

I kommunale prosjekter kan produktbeskrivelser for kantstein eller plater i praksis peke mot importerte standardprodukter. Konsekvensen kan være at norske alternativer ikke blir vurdert.

Skal gi mer treffsikre krav

Partnerne har identifisert flere barrierer og uklarheter i anbudsbeskrivelser og kravspesifikasjoner. En av utfordringene er manglende kunnskap om sammenhengen mellom steinens geologi, hvordan den bearbeides, og hvilken ytelse den får.

– Det skaper usikkerhet og fører til «fattigere» natursteinsbruk. Man bruker bare noen få av de tilgjengelige produktene, sier Alnæs.

Ifølge SINTEF påvirker dette også innovasjonen i næringen. Samtidig går store mengder overskuddsmasser fra naturstein til deponi, selv om massene kunne vært benyttet i bygge- og anleggsprosjekter.

Veilederen gir praktiske råd om kravspesifikasjoner og anbudsbeskrivelser. Den beskriver naturstein som materiale og referer til relevant støttedokumentasjon. Den inneholder eksempler på bærekraftige og ansvarlige anskaffelseskrav.

Advarer mot handelsnavn og styrkekrav

Et av rådene er å unngå handelsnavn i offentlige anskaffelser, fordi slike betegnelser kan favorisere enkelte leverandører. I stedet bør natursteinen beskrives med nøytrale geologiske betegnelser og relevante estetiske og tekniske egenskaper.

Veilederen anbefaler også at styrkekrav tilpasses dimensjonene og bruksområdet. For høye eller ensidige krav kan utelukke egnede steintyper uten at prosjektet får bedre funksjon eller lengre levetid.

Klima og miljø er et annet punkt. Mange anskaffelser mangler fortsatt konkrete miljøkrav, selv om regelverket stiller krav om at slike hensyn skal vektes. Det kan gjøre det vanskelig å belønne produkter med lavere miljøavtrykk, som ofte omfatter norske produkter.

Vil redusere utslipp

– Byggenæringen må ta mer bevisste materialvalg hvis vi skal redusere utslipp og bygge mer varige løsninger. En veileder vil gjøre det enklere å stille krav som fremmer bærekraft og ansvarlig produksjon, sier bransjesjef Anita Helene Hall i Bergindustrien i Norsk Industri.

Hun mener dette vil være positivt både for klimaet, kvaliteten i byggeprosjektene og utviklingen av en konkurransedyktig norsk natursteinsnæring.

Veilederen er utarbeidet i et samarbeid mellom Lundhs AS, Strandberg Stein AS, Rocks of Norway AS, Larvikittblokka AS, NGU og SINTEF. Den nye veilederen er er en del av innovasjonsprosjektet LarvikittEN.

Kilde: Pressemelding SINTEF