Spør ministeren om energirapportering er rimelig byrde for små bedrifter

Bård Ludvig Thorheim (H) har stilt energiministeren spørsmål om energikartleggingsforskriften støtter målsettingen om forenkling i næringslivet.

Redaksjonen

Representanten Thorheim fra Nordland har stilt energiminister Terje Aasland (A) skriftlig spørsmål om hvorvidt forskriften om energikartlegging støtter opp om målsettingen om forenkling i næringslivet. Thorheim sitter i næringskomiteen.

Han spør også om statsråden synes det er en rimelig byrde som legges på små og mellomstore bedrifter gjennom fastsetting av terskel for rapportering, kompetansekrav for riktig rapportering og samlede kostnader som påføres bedriftene som er rett over terskelverdien.

I tråd med mål om forenkling?

– Mener statsråden at Energikartleggingsforskriftens bestemmelser støtter opp om målsettingen om forenkling i næringslivet? Og er det en rimelig byrde som legges på små og mellomstore bedrifter gjennom fastsetting av terskel for rapportering, kompetansekrav for riktig rapportering, og samlede kostnader som påføres bedriftene som er rett over terskelverdien? spør Thorheim.

Thorheim viser til at regjeringen er langt unna sitt mål om besparelser for næringslivet i størrelsesorden 11 milliarder kroner som følge av forenklinger fra offentlige myndigheter, ifølge regjeringens egne gjennomganger. Regjeringen har valgt å ikke regne med forskrifter som de har innført som øker kostnader og rapporteringsbyrde for næringslivet, viser Thorheim til.

– Energikartleggingsforskriften treffer de fleste maskinentreprenører som bruker mer enn om lag 250 000 liter diesel pr år, og enda flere av de som har en kombinasjon av dieselforbruk på maskiner og lastebiler og strøm til annet utstyr som eksempelvis knuseverk eller mannskapsbrakker, viser Thorheim til.

Mange små bedrifter har store administrative byrder

Tall fra Maskinentreprenørenes forbund (MEF) viser til at slikt forbruk tilsvarer en entreprenørbedrift med 15 eller flere ansatte. Svært mange av disse bedriftene har allerede store administrative byrder som er pålagt av ulike offentlige myndigheter.

– Samtlige bedrifter skal nå følge opp HMS, åpenhetsloven, bærekraft, energiforbruk i henhold til energikartleggingsforskriften, og snart energiforbruk pr prosjekt under utvidet forskrift om offentlige anskaffelser, anfører Thorheim.

Dette kommer i tillegg til regnskap, lønn, personalledelse, skatt og avgift, pålagt kursing og nødvendige sertifiseringer, krav om Miljøfyrtårnsertifiseringer og annet for å være med i offentlige konkurranser om jobb. Det er gjennomgående at de offentlige myndigheter selv ikke skal pålegges noen byrde ved å hente inn informasjon selv, men velter alle byrder over på et næringsliv som får stadig svakere konkurransekraft, hevder representanten.

Må leie inn konsulenter

Kompetansekravet til den som har lov til å kartlegge bedriftenes energiforbruk er satt slik at de fleste må leie inn eksterne konsulenter til å gjøre jobben, hevder Thorheim. En kostnad pr bedrift på mellom 80 000 og 200 000 kr slik markedet har vist seg i 2026, ifølge representanten.

– For hardt pressede bransjer er dette penger som ikke finnes lett tilgjengelig og gjør en allerede svært svak lønnsomhet enda svakere. Energikartlegging fra det offentlige kan ha gode formål, men det er et politisk valg hvordan det gjennomføres og om alt av kostnader og skjemavelde veltes over på små og mellomstore bedrifter, argumenterer Thorheim.

Spørsmålet er sendt ministeren, og svaret er ennå ikke tilgjengelig.

Kilde: Stortinget.