DFØ sitter på en gullgruve. Nå håper jeg de åpner den.

Samuel Andersen seniorrådgiver, Innlandet fylkeskommune

Hvordan skal vi utvikle anskaffelsesfaget når KI, kvalitetssikring og automatisering utgjør stadig mer av hverdagen? DFØ sitter på kunnskap, men den publiseres i formater laget for mennesker, ikke systemer. Mitt innspill til DFØ er å lage et grensesnitt som lar ulike programmer utveksle data.

De fleste som jobber med offentlige anskaffelser kjenner Statens standardavtaler. Vi finner riktig avtale, laster ned Word-malen, leser veiledningen, fyller ut bilagene og sender dokumentene videre.

Det har fungert godt i mange år.

Men for en stund siden slo det meg at vi kanskje ser på standardavtalene på feil måte. For det DFØ egentlig forvalter, er ikke først og fremst dokumenter. De forvalter kunnskap. De forvalter regler, definisjoner, kontraktsstruktur, veiledning og beste praksis for hvordan offentlige digitaliseringsanskaffelser bør gjennomføres.

Laget for mennesker, ikke systemer

Problemet er at denne kunnskapen fortsatt hovedsakelig publiseres i formater som er laget for mennesker. Ikke for systemer.

Nylig sendte jeg derfor et innspill til DFØ om et forslag som ved første øyekast kan virke teknisk: «Statens standardavtaler som API.» Defensjon: API står for Application Programming Interface. Det er et grensesnitt som lar ulike programmer snakke sammen og utveksle data.

Men dette handler om langt mer enn teknologi.

Det handler om hvordan anskaffelsesfaget skal utvikle seg i en tid der kunstig intelligens, digitale arbeidsflater, verifisering av informasjon, kvalitetssikring og automatisering blir en stadig større del av hverdagen.

Teknologiens følger for anskaffelsesfaget

Noe av det jeg setter mest pris på ved DFØ, er at de møter folk der faget utvikler seg. Ideen om «SSA som API» oppsto ikke hos en leverandør eller i et utviklingsmiljø. Den oppsto gjennom samtaler mellom praktikere og ansatte i DFØ som er oppriktig interessert i hvordan anskaffelsesområdet endrer seg.

Under årets fylkeskommunale innkjøpsforum holdt jeg et innlegg om kunstig intelligens, Copilot-agenter og vibe-koding og hvordan nye verktøyene påvirker måten vi jobber på.

Innlegget vekket interesse hos de fra DFØ som satt i rommet. Etter innlegget kom diskusjonen raskt i gang og inn på teknologiens konsekvenser for anskaffelsesfaget.

Vi snakket om kunstig intelligens, og om data. Til slutt det mer grunnleggende spørsmålet:

Hvordan skal anskaffelsesfaglig kunnskap gjøres tilgjengelig i fremtiden? Samtalen fortsatte på vei til flyplassen. Vi diskuterte muligheter, utfordringer og teknologiutvikling. Men vi kom stadig tilbake til det samme:

Hvordan kan kunnskapen gjøres tilgjengelig slik at både mennesker og maskiner kan bruke den?

For skal vi lykkes med datadrevne anskaffelser, er det ikke nok å digitalisere prosessene. Vi må også digitalisere selve kunnskapen.

Word-filen har gjort jobben sin

Statens standardavtaler har vært en stor suksess. De har bidratt til mer standardisering, høyere kvalitet og mer effektive anskaffelser i hele offentlig sektor.

Men verden har endret seg.

Virksomheter tar nå i bruk KI-assistenter, moderne konkurransegjennomføringsverktøy og digitale kontraktssystemer. Da blir svakhetene ved dagens publiseringsmodell tydeligere.

Word-filer, PDF-er og nettveilederne er laget for mennesker som skal lese dokumenter. Fremtidens løsninger trenger også kunnskap som maskiner kan forstå og bruke.

Det betyr ikke at dokumentene skal bort, tvert imot. Avtalene skal fortsatt kunne leses som dokumenter. Men den samme kunnskapen bør også publiseres som strukturerte data, slik at systemer kan hente ut avtalepunkter, definisjoner, bilag, utfyllingsfelter og veiledning direkte.

De dokumentene og veilederne på nett kan fint bygges med API slik som andre systemer leser dem.

SSA er allerede data

Da jeg begynte å se på SSA-L 2026 som data, ble én ting raskt tydelig: Avtalene er allerede strukturert informasjon.

De består av:

• nummererte avtalepunkter

• bilag med tydelige roller

• koblinger mellom kontrakt og bilag

• definerte begreper

• utfyllingsfelter

• rangordningsregler

• veiledning knyttet til konkrete punkter

Dette er mer enn tekst. Det er informasjon med struktur, relasjoner og logikk. Med andre ord: Det er data.

Potensialet er stort

De fleste som jobber med offentlige anskaffelser kjenner utfordringen: En kontraktmal lastes ned, tilpasses lokalt og lagres ulike steder i organisasjonen. Etter hvert finner noen frem en eldre versjon, andre arbeider videre på nyere utgaver, og usikkerheten oppstår om hvilken kontrakt som faktisk er den gjeldende.

Resultatet er unødvendig tidsbruk, risiko for feil og manglende trygghet for at alle bygger på den samme kunnskapen.

Tenk om moderne konkurransegjennomføringsverktøy, kontraktsforvaltningssystemer og KI-assistenter i stedet kunne hente innholdet direkte fra én autoritativ kilde hos DFØ. Da ville alle bruke den samme og oppdaterte kunnskapen.

Potensialet stopper heller ikke der.

På leverandørsiden kunne moderne tilbudsløsninger forstå hvilken kontrakt som ligger til grunn for konkurransen. De kunne kontrollere avvik, kvalitetssikre svar mot kontraktskrav og hjelpe tilbudsteam med å finne relevante kontraktspunkter og veiledninger.

Ikke ved å gjette – men ved å slå opp i den samme kilden som oppdragsgiver bruker.

Kunstig intelligens trenger gode kilder

Det snakkes mye om kunstig intelligens. Men alle som jobber med teknologi vet at kvaliteten på svarene avhenger av kvaliteten på kildene.

I dag må mange KI-løsninger lete i Word-filer, PDF-er og nettsider for å finne relevant informasjon.

Hvis standardavtalene og veilederne også ble tilgjengelige som strukturerte data, kunne KI- assistenter hente informasjon direkte fra en autoritativ kilde. Da kunne svarene vise til riktig avtalepunkt og riktig versjon

Vi kunne gå fra: «Jeg tror dette står et sted i SSA-L.»

til: «Dette følger av punkt 9.2.3 i SSA-L 2026.»

For et fagområde som bygger på presisjon og sporbarhet, er forskjellen betydelig.

DFØ trenger ikke bygge alle løsningene

Det mest interessante er kanskje at DFØ ikke trenger å utvikle alle tjenestene selv. De kan fortsette å gjøre det de allerede gjør best: Å forvalte innholdet.

Hvis standardavtalene publiseres som åpne og standardiserte data, kan markedet bygge tjenestene rundt dem. Systemleverandører kan utvikle:

• kontraktsgeneratorer

• avviksanalyse

• kontraktsforvaltning

• opplæringsverktøy

• KI-assistenter

• kvalitetssikringsløsninger

• analyseverktøy

• priskontrollverktøy

Dette er bare noen eksempler. Det mest interessante er kanskje de løsningene ingen av oss har tenkt på ennå.

På samme måte som offentlige registre og kartdata har blitt viktig digital infrastruktur, kan DFØ bli den autoritative kilden for anskaffelsesfaglig kunnskap.

Derfor heier jeg på DFØ

Jeg vet ikke om DFØ kommer til å realisere akkurat den løsningen jeg har skissert med hjelp av kunstig intelligens. Den må naturligvis eies, kvalitetssikres og videreutvikles av DFØ selv.

Kanskje blir løsningen annerledes enn det jeg ser for meg i dag. Kanskje blir den bedre. For meg er imidlertid ikke det viktigste selve API-et, men at DFØ er villig til å delta i diskusjonen om hva som skal komme etter dagens dokumentbaserte modell.

Min erfaring er at DFØ møter fagmiljøene der de er, lytter til innspill, utfordrer etablerte oppfatninger og er genuint opptatt av hvordan anskaffelsesfaget utvikler seg. Det fortjener anerkjennelse.

Fremtidens løsninger oppstår sjelden fordi én aktør sitter alene og finner dem opp. De skapes når fagmiljøer møtes, deler erfaringer og sammen utforsker nye muligheter.

Nettopp derfor ønsker jeg å gi DFØ ros, ikke bare for det de allerede har bygget opp gjennom standardavtalene og veilederne, men også fordi de er villige til å diskutere hvordan anskaffelsesfaglig kunnskap skal forvaltes og publiseres i neste generasjon.

Hvis offentlige anskaffelser skal bli mer datadrevne, mer kunnskapsbaserte og bedre støttet av kunstig intelligens, tror jeg ikke fremtiden ligger i flere Word-filer. Jeg tror den ligger i å gjøre kunnskapen tilgjengelig som digital infrastruktur som kan brukes av både mennesker og systemer.

Og jeg håper DFØ velger å ta det steget.

Jeg er med i diskusjonen – håper alle andre er det også. Både oppdragsgivere og leverandører.

Takk til Anna Katrine Asprem Hvardal og Eivind Hoff-Elimari fra DFØ som var med i diskusjonen under Fylkeskommunalt Innkjøpsforum 2026.