Oppdal ble frifunnet for kjøp av omsorgsboliger til 85 millioner utenfor anbud

Oppdal kommune kunne kjøpe omsorgsboliger uten å følge anskaffelsesregelverket, konkluderer Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Kommunen hadde ikke hatt avgjørende innflytelse på utformingen av prosjektet.

Anne Lise Stranden

Aunetunet Omsorg AS fikk ikke medhold i klagen på kommunens valg av Høgmovegen Eiendom AS som leverandør av omsorgsboliger. Det går frem av en avgjørelse i KOFA 28. august.

Kommunen ønsket å kjøpe så mange omsorgsboliger som mulig innenfor en kostnadsramme på 85 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Boligene skulle ligge i Oppdal sentrum og ved nybygg være ferdige senest ved utgangen av 2027.

Fem leverandører ble invitert til å levere tilbud i februar 2026. Kommunen mottok tre tilbud.

Valgte et annet prosjekt enn anbefalt

Kommunedirektøren anbefalte tilbudet fra Aunetunet Omsorg, som omfattet 19 omsorgsboliger til 85 millioner kroner. Kommunestyret valgte i stedet Høgmovegen Eiendoms prosjekt «Meierilunden», med 16 omsorgsboliger til samme totalpris.

Aunetunet Omsorg klaget, og mente at kjøpet var en ulovlig direkte anskaffelse. Selskapet anførte at kommunen hadde brutt kravene til likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Selskapet reagerte også på at den valgte leverandøren fikk avklare en heisløsning etter tilbudsfristen og presentere prosjektet for politiske partigrupper.

Kommunen avviste kritikken og viste til at kjøpet var omfattet av unntaket for kjøp og leie av fast eiendom.

Ikke avgjørende innflytelse

KOFA vurderte om kommunen hadde hatt så stor innflytelse på prosjektet at kjøpet måtte regnes som en bygge- og anleggskontrakt. Det ville innebære at anskaffelsesregelverket gjaldt, selv om avtalen var omtalt som et eiendomskjøp.

Nemnda kom til at kommunen ikke hadde hatt slik avgjørende innflytelse. Krav til kostnadsramme, antall boliger, beliggenhet og ferdigstillelse var ikke tilstrekkelig.

Heller ikke krav om at boligene skulle tilfredsstille Husbankens krav, var i seg selv nok. Nemnda vurderte også krav fra en tidligere, avsluttet anskaffelsesprosess. Disse gjaldt i hovedsak beskjedne innvendige tilpasninger som også andre kjøpere av nye leiligheter kunne ha etterspurt.

Kommunen hadde dessuten ikke hatt innflytelse på byggenes arkitektoniske struktur.

Skilte mellom krav og vurdering

Nemnda understreket at det er forskjell på å stille krav til et prosjekt og å vektlegge prosjektets kvaliteter positivt når tilbud sammenlignes. Evalueringen innebar derfor ikke at kommunen hadde styrt prosjektenes utforming.

Kofa la også til grunn at leverandøren selv hadde tatt initiativ til å endre heisløsningen etter tilbakemeldinger om Husbankens krav.

Konklusjonen var at kjøpet var unntatt anskaffelsesregelverket. Dermed førte verken klagen om brudd på de grunnleggende prinsippene eller påstanden om ulovlig direkte anskaffelse frem.

Kommunen hadde opplyst at den ville vente med kontraktsinngåelsen til KOFA hadde behandlet saken.

Kilde: Klagenemndsekretariatet, sak 2026/1291