Nyheter JUS Publisert 7. september 2026

Nye EU-avklaringer kan få betydning for offentlige innkjøpere

EU-domstolen har kommet med nye rettslige avklaringer om personvern, mens generaladvokaten har lagt fram forslag til avgjørelser om kommunikasjonsvern og likestilling i arbeidslivet. Samtidig er flere klima-, energi- og miljøregler på vei inn i norsk og europeisk rett.

Torbjørn Leidal

Den første uken i september har det kommet en rekke nye EU- og EØS-rettslige avklaringer som kan få betydning for offentlige oppdragsgivere og deres leverandører.

Blant de mest relevante er en ny fortolkningsdom fra EU-domstolen om personvernforordningen GDPR. Dommen ble avsagt 3. september og var ledsaget av en pressemelding.

Avgjørelser fra EU-domstolen om GDPR kan få direkte betydning for hvordan offentlige virksomheter behandler personopplysninger, blant annet ved anskaffelse og bruk av digitale løsninger. Personvernkrav inngår ofte både i konkurransegrunnlaget, databehandleravtaler og den løpende kontraktsoppfølgingen.

Den nærmere betydningen for offentlige anskaffelser vil avhenge av hvilke tolkningsspørsmål dommen behandler. Oppdragsgivere og leverandører bør uansett være oppmerksomme på at EU-domstolens praksis kan påvirke forståelsen av det norske personvernregelverket.

Forslag til avgjørelse om kommunikasjonsvern

EU-domstolens generaladvokat la samme dag fram et forslag til fortolkningsdom om kommunikasjonsverndirektivet fra 2002.

Direktivet regulerer personvern og konfidensialitet i elektronisk kommunikasjon. Fortolkningen kan derfor være relevant for offentlige virksomheter som kjøper kommunikasjons-, IT- og skytjenester.

Et forslag fra generaladvokaten er ikke bindende for EU-domstolen. Domstolen følger likevel ofte generaladvokatens juridiske vurderinger når den senere avsier sin endelige dom.

Likestilling og arbeidsvilkår

Generaladvokaten la 3. september også fram et forslag til fortolkningsdom om likestillingsdirektivet og likebehandling av kvinner og menn ved ansettelse og arbeidsvilkår.

Saken kan være relevant for offentlige oppdragsgivere både som arbeidsgivere og som innkjøpere. Krav til likestilling, arbeidsvilkår og sosialt ansvar inngår i stadig flere offentlige kontrakter. Rettsutviklingen kan dermed påvirke både interne arbeidsforhold og oppfølgingen av leverandører.

Det ble samtidig lagt fram et forslag til fortolkningsdom om EUs rammeavtale for midlertidige ansettelser.

I tillegg arbeider EU-kommisjonen med en ny Quality Jobs Act. Kommisjonen la fram et notat om den planlagte rettsakten 1. september, med frist for tilbakemeldinger 29. september. Initiativet kan på sikt få betydning for hvilke forventninger og krav som stilles til kvaliteten på arbeidsplasser, også i offentlige kontrakter.

Nye regler for utslippskvoter

På klimaområdet er det kunngjort en norsk forskrift om utslippsstandarder for tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden 2026–2030.

Reglene er knyttet til EUs kvotehandelssystem, ETS, og kan påvirke kostnadsbildet for virksomheter i utslippsintensive bransjer. Det kan igjen få betydning for tilbudspriser og kontraktsgjennomføring i offentlige anskaffelser av blant annet bygg- og anleggsarbeider, transport, energi og industriprodukter.

Utviklingen understreker behovet for at oppdragsgivere vurderer hvordan endringer i kvotepriser og klimaregelverk skal håndteres i kontraktene. Det kan blant annet være aktuelt å regulere prisendringer, dokumentasjonskrav og fordelingen av risiko mellom oppdragsgiver og leverandør.

Nye EØS-notater om biobrensel og biogass

Det er også offentliggjort flere norske EØS-notater om fornybar energi. Disse gjelder blant annet:

Regelverket kan bli viktig for oppdragsgivere som stiller klima- og miljøkrav ved kjøp av drivstoff, transporttjenester og kjøretøy. Hvilke råstoff som kan godkjennes, og hvordan bærekraften skal dokumenteres, kan påvirke både tilgjengelige løsninger og leverandørenes mulighet til å oppfylle konkurransegrunnlaget.

Oppdragsgivere bør derfor passe på at kravene bygger på oppdatert regelverk og ikke unødvendig begrenser konkurransen mellom ulike fornybare drivstoff.

EU-strategi for mer sirkulær plast

Det er også offentliggjort et norsk EØS-notat om EUs strategi for å øke sirkulariteten til plast.

Økt bruk av resirkulert plast er allerede et aktuelt tema i offentlige anskaffelser. En videre utvikling av EU-regelverket kan føre til nye krav til materialinnhold, dokumentasjon, produktdesign og ombruk.

For offentlige innkjøpere kan dette få betydning ved anskaffelser av blant annet emballasje, møbler, byggevarer, tekstiler, kjøretøy og forbruksartikler. Nye krav kan også påvirke hvordan oppdragsgivere utformer miljøkrav og kontrollerer opplysningene leverandørene gir.

Fri bevegelighet og likebehandling

EU-domstolen har mottatt nye anmodninger om fortolkning av reglene om fri bevegelighet for arbeidstakere og forbudet mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet.

Anmodningene ble sendt til domstolen i juni og kunngjort i EU-tidende 31. august.

Prinsippene om fri bevegelighet og likebehandling står sentralt i EØS-retten og kan også være relevante i offentlige anskaffelser. Oppdragsgivere kan som hovedregel ikke stille krav som direkte eller indirekte favoriserer norske leverandører, arbeidstakere eller produkter fremfor aktører fra andre EØS-land.

Må følges opp i anskaffelsene

De nye sakene og rettsaktene gjelder ulike deler av EU- og EØS-retten, men har et fellestrekk: De kan påvirke kravene som offentlige oppdragsgivere stiller, dokumentasjonen leverandørene må levere, og risikoen som skal fordeles gjennom kontraktene.

Utviklingen er særlig relevant for anskaffelser innen IT, kommunikasjon, energi, transport, bygg og anlegg og andre områder hvor personvern, arbeidsvilkår eller klima- og miljøkrav står sentralt.

Offentlige innkjøpere bør derfor følge både de endelige dommene fra EU-domstolen og den videre behandlingen av nye EU-rettsakter før eventuelle endringer innarbeides i konkurransegrunnlag og kontrakter.