EU vil kunne stenge ute tilbud fra tredjeland

EU-kommisjonen vil gi offentlige oppdragsgivere større mulighet til å avvise tilbud fra land som ikke gir europeiske bedrifter tilsvarende adgang til sine offentlige kontrakter. En egen liste over hvilke land som oppfyller kravet om gjensidighet, skal utarbeides av Kommisjonen.

Torbjørn Leidal

Det opplyste EU-kommisjonens visepresident Stéphane Séjourné under pressekonferansen om forslaget til nytt regelverk for offentlige anskaffelser onsdag.

Et sentralt spørsmål under pressekonferansen var hvilke virksomheter fra land utenfor EU som fortsatt skal kunne konkurrere på lik linje med europeiske leverandører.

Séjourné svarte at EU vil ta utgangspunkt i landene som har inngått handelsavtaler om offentlige anskaffelser med unionen. Samtidig skal det innføres et filter som vurderer om landene faktisk oppfyller sine forpliktelser overfor europeiske virksomheter.

– Vi har inngått forpliktelser overfor en rekke tredjeland, og vi overholder dem. Men vi krever også at forpliktelsene som er inngått overfor Europa, blir overholdt, sa Séjourné.

Rundt 20 avtaler skal være gjensidige

Journalist David Carretta fra Radio Radicale utfordret visepresidenten til å opplyse hvilke land som i dag vil få full adgang til EUs marked for offentlige anskaffelser.

Séjourné svarte at EU har rundt 40 avtaler som åpner markedene for offentlige anskaffelser, men at bare omkring 20 av dem skal være gjensidige.

Han ville likevel ikke presentere en konkret liste over landene nå. Begrunnelsen er at listen må kunne endres dersom et land slutter å oppfylle sine forpliktelser som følge av politiske beslutninger, lovendringer eller regjeringsskifter.

– Listen vil per definisjon være dynamisk. Et tredjeland som oppfyller sine forpliktelser i dag, kan unnlate å gjøre det i morgen, sa Séjourné.

Kriteriene, metoden og listen over land skal etter planen fastsettes av EU-kommisjonen gjennom en delegert rettsakt. Séjourné håper denne kan være klar samtidig som det nye anskaffelsesregelverket blir endelig vedtatt.

Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og medlemslandene i Rådet. Visepresidenten anslår at forhandlingene kan vare i omkring ett år.

Oppdragsgiverne skal få tydelig informasjon

Målet er at offentlige oppdragsgivere skal kunne kontrollere hvilke land og leverandører som omfattes av EUs internasjonale forpliktelser når en konkurranse gjennomføres.

Dette skal både gjelde når en oppdragsgiver frivillig benytter en europeisk preferanse, og når det følger obligatoriske krav av sektorregelverk.

Séjourné viste til EU-kommisjonens digitale portal Access2Markets. Portalen gir allerede informasjon om hvilke regler som gjelder for forskjellige land, sektorer og tilbud, og skal etter planen oppdateres i tråd med det nye regelverket.

Kvalitetskrav skal styrke europeiske leverandører

Carretta stilte også spørsmål ved Séjournés påstand om at økt vektlegging av kvalitet vil favorisere europeisk industri. Journalisten viste blant annet til kinesisk miljøteknologi og amerikanske digitale tjenester som kan holde minst like høy kvalitet som europeiske produkter.

Séjourné svarte at Kommisjonens kvalitetsbegrep omfatter fire hovedområder: sosiale forhold, miljø, innovasjon samt sikkerhet og motstandsdyktighet.

Europeiske virksomheter kan ifølge visepresidenten ha et fortrinn når oppdragsgivere vurderer arbeidsvilkår, arbeidstakerrettigheter og sikkerhet, fordi bedriftene allerede må følge europeisk og nasjonal lovgivning.

Han erkjente samtidig at kinesiske selskaper tilbyr konkurransedyktig teknologi på områder knyttet til avkarbonisering.

– Det er nettopp derfor vi innfører europeisk preferanse, slik at europeiske virksomheter kan prioriteres ved samme eller til og med høyere standard, sa Séjourné.

Innen innovasjon skal oppdragsgiverne kunne legge vekt på leverandørenes evne til å utvikle nye produkter. På områder som cybersikkerhet, skytjenester og forsyningssikkerhet mener Séjourné at europeiske leverandører normalt vil kunne gi sterkere sikkerhetsgarantier enn eksempelvis kinesiske virksomheter.

Han understreket likevel at kvalitetskriteriene alene ikke vil være tilstrekkelige. Derfor foreslår Kommisjonen også å gi offentlige oppdragsgivere et tydelig rettslig grunnlag for å avvise tilbud fra bestemte tredjeland.