Blandet mottakelse av EUs nye anskaffelsesregler: Frykter økt kompleksitet

EU-kommisjonens forslag til ny anskaffelsesforordning møtes med støtte til digitalisering, forenkling og økt vekt på kvalitet. Samtidig advarer både næringslivet og akademiske eksperter mot at offentlige anskaffelser skal brukes til å oppfylle for mange politiske mål.

Torbjørn Leidal

EU-kommisjonens forslag til en ny «Public Procurement Act», som ble lagt frem i Brussel 9. september, har fått en forsiktig positiv mottakelse. Både europeiske næringslivsorganisasjoner og representanter for gjenvinningsindustrien ser muligheter i reformen, men flere frykter at de mange politiske ambisjonene kan gjøre regelverket mer komplisert.

Kommisjonen vil erstatte dagens tre anskaffelsesdirektiver med én forordning som blir direkte gjeldende i EUs medlemsland. Forslaget skal blant annet legge til rette for mer digitalisering, enklere prosedyrer og større vekt på kvalitet, bærekraft, forsyningssikkerhet og europeisk konkurransekraft.

Offentlige anskaffelser utgjør rundt 15 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt, tilsvarende om lag 2.500–2.600 milliarder euro årlig.

BusinessEurope: Ingen universalløsning

BusinessEurope, som representerer arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjoner i 36 europeiske land, støtter planene om mer digitalisering, bedre datainnsamling og større åpenhet.

Lederen, generaldirektør Markus J. Beyrer, advarer likevel mot å gjøre anskaffelsesregelverket til et redskap for å løse alle de strategiske utfordringene EU står overfor.

– Offentlige anskaffelser er ingen universalløsning for alle Europas strategiske utfordringer. Hovedmålet må være å styrke konkurransen og få et reelt fungerende grensekryssende marked for offentlige kontrakter, sier Beyrer i BusinessEuropes reaksjon.

Organisasjonen frykter at stadig flere tilleggsmål kan svekke konkurransen og øke de administrative byrdene.

BusinessEurope viser til EU-kommisjonens egen evaluering, som ifølge organisasjonen viser at kostnadene ved å gjennomføre og delta i én anskaffelse har økt fra 34.600 til 43.200 euro. Konsekvensen kan bli at potensielle leverandører trekker seg fra konkurransene.

Vil gjøre resirkulerte råvarer mer attraktive

Fra gjenvinningsindustrien i privat sektor i Sverige, Återvinningsindustrierna, kommer det støtte til at Kommisjonen vil flytte oppmerksomheten fra laveste pris og legge større vekt på kvalitet, bærekraft og europeisk motstandskraft.

Budskapet er samtidig at EU bør gå lenger og bruke sin betydelige offentlige kjøpekraft aktivt til å skape markeder for resirkulerte råvarer.

Det kan blant annet skje gjennom krav til innhold av resirkulerte materialer der markedet kan levere, sirkulære anskaffelseskriterier og større vekt på livsløpskostnader fremfor selve innkjøpsprisen.

Gjenvinningsbransjen mener også at diskusjonen om «Made in Europe» må handle om mer enn hvor et produkt sluttmonteres. Et produkt som er produsert i Europa med importerte primærråvarer, er ikke nødvendigvis mer europeisk eller mindre sårbart enn et produkt laget av råvarer som er gjenvunnet i Europa.

Europeiske resirkulerte råvarer trekkes derfor frem som en strategisk ressurs som kan redusere importavhengigheten, styrke forsyningssikkerheten og bidra til arbeidsplasser og investeringer.

Amerikanske selskaper støtter hovedretningen

American Chamber of Commerce to the European Union, AmCham EU, omtaler forslaget som et ambisiøst skritt mot et enklere europeisk anskaffelsesmarked.

Organisasjonen støtter særlig mer ensartede konkurranser, digitalisering, gjenbruk av dokumentasjon og bedre tilgang til offentlige kontrakter på tvers av landegrensene. Dette kan etter AmCham EUs syn gjøre det lettere for både små og store selskaper å delta.

Samtidig understreker organisasjonen at en europeisk preferanse ikke må stenge ute selskaper fra land som har gjensidige avtaler med EU om adgang til offentlige kontrakter.

– Internasjonale selskaper tilfører EUs marked for offentlige anskaffelser betydelig verdi, skriver AmCham EU i sin første vurdering.

Organisasjonen advarer mot både å undergrave EUs internasjonale forpliktelser og å innføre så omfattende dokumentasjonskrav at de motvirker reformens mål om forenkling.

Professor frykter parallelle regelverk

En mer kritisk vurdering kommer fra professor Albert Sánchez-Graells ved University of Bristol Law School. Analysen hans ble publisert 22. august og bygger på det lekkede utkastet som forelå før Kommisjonens formelle fremleggelse.

Sánchez-Graells mener overgangen fra direktiver til én direkte gjeldende forordning er reformens mest radikale og problematiske grep.

Han stiller spørsmål ved om forordningen vil gi den harmoniseringen Kommisjonen ønsker. Medlemslandene vil fortsatt ha behov for nasjonale regler for anskaffelser under terskelverdiene og kontrakter som faller utenfor EU-regelverket.

Resultatet kan bli parallelle regelverk: EUs forordning for de større anskaffelsene og nasjonale regler for resten.

Professoren mener en bedre løsning kunne være en kortere forordning for blant annet tredjelandsadgang, geopolitiske hensyn og digitalisering, kombinert med et revidert direktiv for de ordinære anskaffelsesprosedyrene.

For mange mål kan gjøre innkjøpene vanskeligere

Sánchez-Graells reagerer også på at offentlige innkjøpere skal ivareta et stort antall mål. Ved siden av konkurranse og effektiv bruk av offentlige midler kommer blant annet klima, sosiale forhold, innovasjon, økonomisk sikkerhet, kritisk infrastruktur, forsyningskjeder og utenlandsk innflytelse.

– Hvordan offentlige innkjøpere skal kunne treffe strukturerte beslutninger med et slikt mangfold av mål og begrensninger, er vanskelig å forstå, skriver han i sin faglige analyse.

Han er også skeptisk til om færre anskaffelsesprosedyrer vil gi reell forenkling. Flere av prosedyrene inneholder etter hans vurdering varianter og valgmuligheter som kan skape nye tolkningsspørsmål, skriver Sánchez-Graells i en norsk oversettelse på Anskaffelser24.no: EU-reform skal forenkle anskaffelser – kan skape flere problemer

Bred støtte til digitaliseringen

Digitaliseringen fremstår som den delen av reformen som får bredest støtte.

Kommisjonen foreslår blant annet en felles europeisk digital anskaffelsesplattform, elektronisk leverandørdokumentasjon og større muligheter for å gjenbruke innsendte opplysninger. Leverandørene skal dermed slippe å registrere og dokumentere den samme informasjonen i hver konkurranse.

Også Sánchez-Graells støtter de overordnede ideene. Han etterlyser imidlertid flere detaljer om hvordan systemet skal bygges, hvem som skal få tilgang til opplysningene, og hvilke forpliktelser som skal legges på medlemslandene og oppdragsgiverne.

Strid om «kjøp europeisk»

Forslaget åpner samtidig for at offentlige oppdragsgivere kan stille krav om europeisk innhold og begrense adgangen for leverandører fra land som ikke gir europeiske selskaper tilsvarende tilgang til sine offentlige kontrakter.

Land som har handels- og anskaffelsesavtaler med EU, skal i utgangspunktet ikke rammes av begrensningene.

AmCham EU er fornøyd med at forslaget ikke innebærer en fullstendig lukking av markedet. BusinessEurope legger større vekt på faren for at industripolitiske hensyn kan svekke konkurransen og gjøre offentlige anskaffelser dyrere.

Kommisjonen har imidlertid ikke foreslått et generelt og obligatorisk krav om å kjøpe europeisk.

Viktig EØS-spørsmål for Norge

Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og medlemslandene i EUs ministerråd. Innholdet kan derfor bli vesentlig endret før en endelig forordning eventuelt blir vedtatt. Fra norsk side blir det liten mulighet til å påvirke, men etterhvert som anskaffelsesmiljøet får lest de 200 sidene, vil det komme reaksjoner du kan lese om her i Anskaffelser24.no.

Men foreløpig har kongebegravelse preget den offentlige agendaen. Bemerkelsesverdig er det også å konstatere at avfallsmarkedets store årlige begivenhet som pågår i disse dager – Årskonferansen til Sirk Norge – ikke har offentlige anskaffelser og nytt lovverk på sin agenda. Den vesentlige delen av det offentlige avfallsmarkedet styres av offentlige anbud – og anskaffelsesloven….